Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Mariann Vatne
Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Mariann Vatne

– Utdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle i rurale strøk

De som tar utdanning i fylket de vokste opp i, har stor sjanse for å gå ut i arbeidslivet i det samme fylket eller regionen, viser undersøkelse.

Publisert   Sist oppdatert

Denne reportasjen ble først publisert i Helgelands Blad.

– Hvor i landet folk kommer i arbeid, er viktig for å forstå betydninga av de enkelte høgskoles eller universitets samfunnsnytte, sa Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet i sin innledning under den utdanningspolitiske konferansen på Campus Nesna torsdag.

Folkeaksjonen for høgare utdanning på Helgeland hadde invitert studenter, lærere, politikere, fagorganisasjoner og representanter for kommuner og fylkeskommuner til en hel dag med foredrag og debatt om nedleggingen av studiestedene Nesna og Sandnessjøen.

Innlegget fra Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet underbygget det som hele tida har vært et hovedpoeng fra Helgeland i kritikken mot nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen: Lokaliseringa av høyere utdanning på Helgeland, først og fremst gjennom Høgskolen i Nesna, har vært garantisten for regionens tilgang til utdanna kandidater, som lærere og sykepleiere.

– Men den geografiske lokaliseringa av kompetansen som er utdanna ved de ulike institusjonene, er i liten grad systematisk undersøkt, sa Yttri.

– Og slike vurderinger var ikke en del av grunnlaget for strukturreformen i høyere utdanning, sa han.

Samfunnsoppdrag

«Kva er universitet og høgskular til for? Den norske UH-sektoren ved inngangen til 2020-talet», kalte Yttri innlegget sitt, hvor han tok for seg flere tema.

Selv om forventningene til høgskoler og universiteter har endret seg gjennom de siste tiårene, og samfunnsoppdraget er blitt utvidet, oppsummerer Yttri svarer på spørsmålet slik:

– Den viktigste rollen er den samme som før: Høyere utdanningsinstitusjoners viktigste bidrag til samfunnet er å utdanne kompetente kandidater. Sånn var det i 1969, og sånn er det i 2019.

Betydning for regionene

Yttri er opptatt av betydninga som høyere utdanningsinstitusjoner har i sine regioner, og presenterte noe av det som finnes av dokumentasjon på hvor utdanna kandidater bosetter seg og tar jobb. En undersøkelse fra Senter for profesjonsstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2012 og 2014 har sammenlignet høgskoler på Vestlandet og i hovedstadsområdet, og dokumenterer hvor ferdig utdanna kandidater sysselsettes.

De som tar utdanning i fylket de vokste opp i, har stor sjanse for å gå ut i arbeidslivet i det samme fylket eller regionen, men undersøkelsen viser også:

– Det sentrale Østlandet er langt mer attraktivt enn Vestlandet. Byen er mer attraktiv enn bygda. Jo mer ruralt et område er, jo mer avhengig er området av å utdanne kandidater i egen region, oppsummerte Yttri.

– Av de som reiser ut av eget fylke for å studere, får storbyfylker tilbake cirka 60 prosent av de som utdannes innen velferdsyrker, mens et fylke som Sogn og Fjordane får tilbake cirka 20 prosent. Innenfor næringsrettede utdanninger, har Oslo og Akershus størst dragning på ferdig utdanna kandidater fra Vestlandet, mens Vestlandet knapt sysselsetter noen som ikke er utdannet der.

Bosetting

Yttri viste også til Kandidatundersøkelsen fra 2018 som dokumenterer det samme mønsteret:

– Vestlandet opplever hjerneflukt til det sentrale Østlandet, og får veldig lite tilbake.

Yttri pekte også på høyere utdanning si stadig økende betydning for hvor unge mennesker bosetter seg. Det er flere som tar utdanning, og det er flere som tar lengre utdanningsløp. Jo lengre løp, jo større sjanse er det for at de bosetter seg i nærheten av utdanningsstedet, blant annet fordi etableringsfasen sammenfaller med utdanningsfasen.