Rektor ved Nord Universitet, Hanne Solheim Hansen, må svare i Stortinget i dag på hvorfor de valgte å omstrukturere og bl.a. legge ned Nord universitet, Campus Nesna (bildet). Foto: Nord universitet / NTB scanpix
Rektor ved Nord Universitet, Hanne Solheim Hansen, må svare i Stortinget i dag på hvorfor de valgte å omstrukturere og bl.a. legge ned Nord universitet, Campus Nesna (bildet). Foto: Nord universitet / NTB scanpix

Slik forklarte Nord-rektoren nedleggingen av Nesna og Sandnessjøen

I formiddag forklarte rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen hvorfor de valgte å endre studiestrukturen og legge ned studiestedene Nesna og Sandnessjøen. Det gjorde hun i en høring i Stortinget.

Publisert   Sist oppdatert

Avgjørelsen om å legge ned de to studiestedene har vakt oppstandelse og engasjement.

– Sterkere universitet

Først ut under dagens høring på Stortinget var rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen. Hun sa at Nord universitet vedtok en ny studiestedsstruktur for å bli et sterkere universitet.

– Vi har brukt to år på å diskutere hvilken aktivitet vi skal ha hvor, slik at vi kan utdanne flere kandidater til regionen og nasjonen og øke forskningsaktiviteten. Den beste løsningen er at Nord universitet fortsetter å tilby utdanning og forskning i våre fem regioner; Lofoten og Vesterålen, Salten, Helgeland, Namdalen og Innherred, sa hun.

Ambisjonen er at Nord universitet fortsatt skal ha minst 12.000 studenter fordelt på syv studiesteder.

– Vi er altså fortsatt et desentralisert universitet. For Helgeland samler vi vår aktivitet til Mo i Rana fordi det i mange år har vært vanskelig å få nok studenter til Nesna.

– Samler aktiviteten i Mo i Rana

Hansen viser til at dette ble beskrevet allerede i Stjernø-utvalget i 2008. Der står det at Nesna har hatt sviktende rekruttering i lang tid. Det står også at Nesna kun er et studiested i begrenset grad, med hensyn til tallet på studenter som holder til der.

– Nord universitet tar nå tak i den situasjonen. Den eneste måten vi kan skaffe flere lærere og sykepleiere til regionen på, er å samle all vår aktivitet i Mo i Rana. Det betyr i praksis at vi skal ha en mye større sykepleierutdanning på Mo. Vi skal også ha en samlingsbasert lærerutdanning som skal ha sine samlinger i Mo i Rana, sa Hansen og la til:

– Det er riktig og viktig det vi nå gjør. Mo i Rana er et knutepunkt som kun ligger 67 kilometer unna. Nord universitet er et ungt universitet som er på riktig vei. Vi skal fortsatt øke tallet på lærere, sykepleiere og andre kandidater. Vi skal bedre utdanningskvaliteten og forskningsaktiviteten.

Ifølge Hansen har Nord universitet gjort store fremskritt de siste årene, men ligger fortsatt langt under de andre universitetene.

– Vi har forbedret oss gjennom å bruke avsetningene og forbedret arbeidsmåtene. For å heve listen enda et hakk, må det brukes mer ressurser. Omstrukturering vil gi oss det handlingsrommet. I tillegg trenger vi på sikt mer penger og mer tid, sa Hansen.

Årlig vekst

Etter at rektor hadde innledet, var det Ingvild Sivertsen fra Studentorganisasjonen som fikk ordet. Hun viste til at det i rapporten står at det er svært lav tilgang på kvalifiserte studenter på Nesna.

– Samtidig omtaler rektor oss som annenrangs og B-studenter i nasjonale medier. Det reagerer vi studenter på og det reagerer framtidige arbeidsgivere på. Vi opplever at ungdommene våre, framtidige lærere, svertes av egen utdanningsinstitusjon. Vi har like inntakskrav som alle andre lærerstudenter i landet. Vi har gode eksamensresultater og vi følger fakultetets krav i alle sammenhenger.

Sivertsen sa at rektor har beklaget den uheldige formuleringen i rapporten i private eposter. Men hun har ikke endret formuleringen i den offisielle rapporten.

– Rektor sier det i stedet skulle stått svært lav søkning til campusbasert lærerutdanning. Men det har ikke vært forsøkt oppstart av campusbasert lærerutdanning på Nesna siden fusjonen. Tvert imot ble det bestemt at Nesna skulle ha ansvar for desentralisert lærerutdanning fordi det var Nesnas styrke, sa hun og la til:

– Det har vist seg å stemme. Lærerutdanningen i Nesna er den eneste lærerutdanningen som har hatt årlig vekst siden fusjonen. Vi er blant Nord universitets og Norges mest fornøyde lærerstudenter, ifølge studiebarometeret.

Krever stans i nedleggingen av Nesna

Det står i rapporten at det er lite tilstedeværelse på Nesna.

– Vi har like mange studenter til stede som studiesteder andre steder i landet. Når vi samles jobber vi sammen, praktisk og tverrfaglig. Vi bruker varierte læringsrom og praktiserer med kyndig veiledning fra topp kompetanse. Vi studerer ikke på en nettbasert lærerutdanning med samlinger, men på en samlingsbasert lærerutdanning med nettstøtte. Mellom samlingene skriver vi oppgaver knyttet opp mot erfaringsbasert teori, sa Sivertsen.

Hun hevdet at utdanningen ikke kan gjennomføres i en hvilken som helst forelesningssal.

– Det er uakseptabelt for oss at det legges ned et studiested som gir oss skreddersydd kompetanse, som har historie i veggene og som har landets høyeste kompetanse innen desentralisert utdanning. Dette skjer til fordel for et luftslott sju mil unna, der hverken fagmiljø eller studiefasiliteter er planlagt. Studiested Mo er allerede prøvd av lærerstudenter og har fått strykkarakter, sa hun.

Sivertsen la til at studentene fra Helgeland er blitt behandlet veldig dårlig. Og mange har kjent på fortvilelse, sinne og frustrasjon i eksamensperioden 2019.

– Vi er ikke representert i studentparlamentet, i universitetsstyret eller i «Student i nord». Det er ikke lagt til rette for at studentene på Helgeland får medvirke. Tvert imot ble det vedtatt på et styremøte i 2017 at studentverv ikke skulle fordeles geografisk og dermed ble studentene på Nesna vingeklippet.

Hun kom deretter med følgende sluttappell:

– Vi krever at Stortinget stopper nedleggingen av campus Nesna. Hvis ikke mister 80.000 studenter tilgang til et fagmiljø i regionen. Slik studiestedet på Mo fungerer nå, vil det aldri kunne erstatte lærerutdanningen på campus Nesna. Hvis dere tillater at Nord universitet ødelegger vårt fagmiljø, for kun å spare to prosent på budsjettet, vil Norge miste sin aller beste kompetanse innen desentralisert utdanning.

– Et klart brudd på løftet fra daværende statsråd

Renate Nordnes, Utdanningsforbundet Nordland, sa at Utdanningsforbundet er bekymret for nedlegging av studietilbudet på Nesna i en tid der alle vet at vi står overfor en lærermangel.

– Det er i dag flere søkere til lærerutdanningen på Nesna enn i Bodø. Å legge ned utdanningen med høyest søkertall i Nordland vil være et feil valg når vi allerede i dag har for få kvalifiserte lærere i fylket, sa hun.

Søkertall fra 2018 og 2019 viser at det er behov for lærerutdanningen på Nesna.

– Dette er ikke tiden for å eksperimentere, sa Nordnes.

Høgskolen på Nesna ble utvidet og dimensjonert for å ta imot over 2000 studenter i 2006. Husleieavtalen løper fram til 2029.

– Alle spesialrom er godt utstyrt og tilgjengelige og fagmiljøet er stabilt. Så hvorfor da legge den ned for å spare to prosent av budsjettet, spurte hun.

Nordnes sa at ansvaret for lærerutdanningen er et samfunnsansvar.

– Når Kunnskapsdepartementet og Nord universitet ikke tar det ansvaret, så må stortinget finne en løsning på hvordan studiested Nesna kan bestå. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad ga høsten 2015 løfter om at Nesna skulle bestå og utvikles, i likhet med de to andre studiestedene. Dette er et klart brudd på løftet fra daværende statsråd og på fusjonsavtalen.

Nordnes sa at det er stortingets ansvar å gripe inn når strukturendringer ikke framstår logisk og at en diskusjon rundt styrenes autonomi må tas.

Nesna-lærere forblir i jobb på Helgeland

Trond Egil Arnesen, førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet, representerte også Utdanningsforbundet under høringen. Han ga sin fulle støtte til studiested Nesna og ba komiteen støtte representantforslaget fra SV.

– To av hovedmålene med strukturreformen var regional utvikling og god tilgang på kompetanse i hele landet. Stortinget må sikre seg at reformen ikke får motsatt effekt. Elever må ha lik rett til utdannede lærere uavhengig av hvor de bor i landet. Det krever lærerutdanning i hele landet, fordi vi vet at studenter som tar lærerutdanning slår røtter der de tar utdanningen sin, sa Arnesen.

Han mener det er i et sånt perspektiv man må se nedleggingen av lærerutdanningen på Nesna. Over 70 prosent av lærerne på Helgeland har utdanningen sin fra Nesna. På samme måte har over 80 prosent av lærerne i Sunnhordland og Nordhordland lærerutdanningen sin fra Stord.

– Jeg vil også peke på andre føringer som virker sentraliserende på lærerutdanningen. Oppdelingen i 1. til 7. trinn og 5. til 10 trinn, karakterkravet i matematikk og økte kompetansekrav som medfører masterutdanning for alle lærere. Nesna-saken viser at en nå trenger en målrettet politikk som gjør de mindre studiestedene levedyktige. Bare slik kan en tilføre lærere i hele landet, understreket Arnesen.

Nybø varsler gjennomgang

SV har sagt at partiet vil omgjøre beslutningen om å legge ned de to studiestedene av hensyn til bosettingen i distriktene, melder NTB.

Studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen ble 26. juni vedtatt nedlagt av universitetsstyret, og Nybø har uttalt at hun ikke vil overprøve styrets beslutning.

Utdanningsminister Iselin Nybø (V) ønsker å klarere hvem som skal bestemme hva i kunnskapssektoren og varsler gjennomgang.

– Det er nesten 20 år siden kvalitetsreformen. Samtidig har vi vært igjennom en omfattende strukturreform. Universitets- og høgskolelandskapet har endret seg betraktelig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Khrono.

Statsråden sier de blant annet har utviklet krav for departementets styring av universiteter og høgskoler, men at det er på tide å løfte blikket og se på hele styringen med overordnet blikk. Nybø sier hun er i gang med å lage en ny melding om styringspolitikk for kunnskapssektoren.

– Det vil også være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre, sier hun.

Oppdateringer av artikkelen:

Saken er oppdatert kl 13.10 med sitater fra rektor Hanne Hansen.
Saken er oppdatert kl 14.00 med sitater fra Ingvild Sivertsen fra Studentorganisasjonen.
Red.