Ingen stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene stiller i dagens paneldebatt på Nesna der temaet er nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen. I begynnelsen av november skal saken opp i Stortinget. Foto: Nord Universitet/Scanpix
Ingen stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene stiller i dagens paneldebatt på Nesna der temaet er nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen. I begynnelsen av november skal saken opp i Stortinget. Foto: Nord Universitet/Scanpix

Ingen fra regjeringen stilte til Nesna-debatt

Stortingspolitikere fra alle partier var torsdag invitert til en siste debatt om nedleggingen av studiestedene Nesna og Sandnessjøen før stortingsbehandingen. Men ingen fra regjeringspartiene stilte. - Feigt, mener Mona Fagerås (SV).

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag inviterte Nord Universitet, studiested Nesna, til en siste debatt om nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen før stortingsbehandling av saken i november. Her stilte representanter for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, men ingen fra regjeringspartiene.

- Selv om regjeringspartiene allerede har bestemt seg for hva de mener om denne saken, burde de likevel stilt opp i dagens panel på Nesna og sett kritikerne av styrevedtaket om nedleggelse i øynene. Det blir helt feil at de skyver lokalpolitikerne foran seg i denne saken, sier stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV).

- Jeg skjønner at med det engasjementet denne saken har skapt, så er det krevende å stille opp i panelet. Likevel synes jeg det er feigt av regjeringspartiene at de ikke stiller med en eneste representant fra Stortinget, sier hun.

Fagerås har engasjert seg sterkt i kampen for å bevare den desentraliserte lærerutdanningen i Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Derfor er hun skuffet over at regjeringspartiene ikke benytter denne siste anledningen til å lytte til representanter for ansatte, studenter og andre på dagens konferanse.

- Skulle gjerne vært på Nesna

I forkant av debatten snakket utdanningsnytt med stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H). Han er overrasket over kritikken fra Fagerås.

Gudmundsen sier Høyre gjerne skulle stilt opp, men at datoen ikke passet for ham denne gangen.

- Jeg skulle gjerne stilt i panelet på Nesna, men for meg var det umulig å få til rent praktisk torsdag. Og den representanten fra Høyre som har mest kunnskap om denne saken, Marianne Synnes Emblemsvåg, er opptatt i Nordisk råd, sier han.

Gudmundsen legger til at det ikke bare er å sende en hvilken som helst representant for Høyre til dagens paneldebatt.

- Saken har skapt stort engasjement både lokalt og nasjonalt. Det betyr at den som stiller må ha satt seg godt inn i saken, sier han.

Men selv om Gudmunsen ikke var å se i paneldebatten torsdag, så har han likevel lyttet til dem som har engasjert seg i kampen om å få omgjort styrets nedleggingsvedtak.

- Jeg har besøkt Nesna tidligere. Jeg har også hatt møte med lederen for "Folkeaksjonen for høgare utdanning på Nesna" her på Stortinget om saken, sier han.

Gudmundsen har dessuten kritisert styrets håndtering av saken tidligere.

- Jeg har vært tydelig i min kritikk av styrets måte å håndtere denne saken på. Samtidig er jeg helt på linje med statsråd Iselin Nybø når hun sier at hun ikke vil overprøve styrets vedtak, sier han.

Gudmundsen mener at det ikke er Stortingets oppgave å bestemme i detalj hvor mange studieplasser de ulike studiestedene skal ha eller hvilke studier de skal tilby. Han sier at Stortinget skal legge rammene og at myndighetene skal styre gjennom de årlige tildelingsbrevene.

Heller ikke Frp og Venstre stiller

Roy Steffensen (Frp) leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, stilte heller ikke på Nesna torsdag.

Steffensen ønsket en gjennomgang av saken om nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen opp i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Bakgrunnen er blant annet en diskusjon om faktagrunnlaget, blant annet tallet på studenter.

Men 10. oktober ble det klart at Steffensen ble nedstemt av sin egen stortingsgruppe. Det betyr likevel ikke at saken ikke kommer opp i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, siden komiteen selv har anledning til å foreslå gjennomgang av saker.

Heller ikke kulturminister Trine Skei Grande (V) eller medlem i Utdannings- og forskningskomiteen Guri Melby kom for å delta i debatten.

I et innlegg i Khrono etterlyser Siv Mossleth fra Senterpartiet Nordland kulturministeren: "Hvor er Venstres leder som fikk et snøskred i hodet da rektors innstilling kom på bordet? Er hun nedsnødd ennå?" spør Mossleth retorisk.

Videre skriver hun: "Under valgkampens partilederutspørring viste regjeringsmedlem Grande for all verden at hun enten ikke vet hva hun snakker om eller at hun ikke snakker sant, når hun snakker om hvorfor lærerutdanninga på Nesna skal nedlegges."

Hvem skal bestemme styringsstrukturen?

Motstanderne mot nedlegging viser til hva tidligere kunnskapsminister, nå næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H) uttalte i 2016: «Strukturen i høyere utdanning er et politisk ansvar og ikke noe en statsråd kan løpe fra». Uttalelsen har ført til at nedleggingsmotstanderne beskylder regjeringen for løftebrudd.

Men etter at styret hadde fattet sitt vedtak om nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen, uttalte Nybø til Trønder-Avisa 26. juni: – Dette er en beslutning styret har fattet, og den respekterer jeg.

I ettertid har hun sett behov for en gjennomgang av styringsstrukturen.

— Det vil være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre, uttalte Iselin Nybø til Khrono den 30. september.

Hun har varslet en gjennomgang av styringspolitikken for universiteter og høgskoler.

Får store konsekvenser for lokalsamfunnet

Fagerås er opptatt av at saken har store konsekvenser for et helt lokalsamfunn fordi hjørnesteinsbedriften legges ned.

- Saken berører 100 arbeidstakere. Folk som må selge huset og flytte i et boligmarked som gjør salget svært vanskelig. Mange tvinges til å flytte og finne nytt arbeid og de går en uviss framtid i møte. Dessuten vil denne prosessen kreve store omstillingsmidler, påpeker Fagerås, som synes saken er opprørende også rent personlig.

- Nedleggingen av lærerutdanningen og sykepleierutdanningen har store konsekvenser for en hel landsdel. Vi sliter allerede med å få tak i kvalifiserte lærere og sykepleiere i nord. Da er det ikke rart at hele befolkningen på Helgeland er engasjert, sier Fagerås.

- Folk lurer på hvem som skal skaffe nok lærere til barna deres og et godt nok helsetilbud lokalt, sier stortingsrepresentanten som ikke lar seg berolige av at Nord universitet har lovet at det ikke skal skjæres ned på antall studieplasser.

- Vi vet rett og slett ikke om den desentraliserte lærerutdanningen vil kunne gi et godt nok tilbud etter nedlegging. For på Mo er det allerede for liten plass, påpeker Fagerås.

Hun mener det er uklokt at den over 100 år gamle og tradisjonsrike lærerutdanningsinstitusjonen legges ned og at studieplassene flyttes 67 kilometer til Mo i Rana, når det nye studiestedet blant annet vil mangle egnede spesialrom.

Hvem gjelder autonomien for?

Den 22. oktober stilte stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) et skriftlig spørsmål til Nybø: "Medfører det riktighet at Kunnskapsdepartementet har henvendt seg til Universitetet i Tromsø med en sterk anmodning om å ikke starte nye aktiviteter på Nesna?" Fagerås spør også om dette er "en inngripen i universitetenes autonomi"?

Bakgrunnen for spørsmålet fra Fagerås er at det i Klassekampen 22. oktober kommer fram at rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk, ble gitt beskjed av Kunnskapsdepartementet om "å ikke starte nye aktiviteter på Nesna". Nybø legger vekt på at styrene er autonome og at høyere utdannings- og forskningsministeren ikke kan blande seg inn i styrenes avgjørelser.

Fagerås lurer derfor på hvilke institusjoner autonomi gjelder for.

- Det var tydeligvis ikke så farlig med autonomien da Universitetet i Tromsø viste interesse for Nesna, sier Fagerås.

Det aviser Iselin Nybø i sitt skriftlige svar 29. oktober: "Det er riktig at departementet rettet en sterk anmodning til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) om å ikke tilspisse situasjonen i prosessen Nord universitet var inne i. Departementet har ikke instruert styret ved UiT i denne saken, og har heller ikke bedt UiT om å la være å vurdere nye undervisningstilbud på Helgeland."