Kun FrP vil gjøre sidemål valgfritt

Valgfritt sidemål har i flere år vært en kampsak for FrP.  Partiet vil ha valgfritt sidemål både i grunnskolen og i videregående skole.

Sist uke fremmet FrP et todelt forslag i Stortinget. Første punkt var å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel i grunnskolen. Det andre punktet gikk ut på å gi kommuner og fylker en mulighet til å iverksette en prøveordning. (Se faktaboks)

Som bakgrunn for FrPs forslag viste stortingsrepresentant Himanshu Gulati til svake resultater i lesing, matematikk og naturfag.

– Vi mener det å innføre valgfritt sidemål vil frigjøre mer tid til fordypning i hovedmålet. Det å gi elever større mulighet til å forme egen skolehverdag, til å velge fag de trives med og presterer bedre i, det vil øke motivasjonen, sa Gulati fra talerstolen i Stortinget.

På sitt landsmøte i 2011 vedtok Høyre å gjøre sidemål valgfritt fra ungdomsskolen. Osloskolen hadde da gjennomført et prøveprosjekt med valgfritt sidemål. Senere har partiet snudd.

Da tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen ledet Høyres programkomité i 2017, vedtok partiet å beholde obligatorisk sidemål, men droppe karakterer og eksamen i sidemål. I innstillingen, som ble debattert i Stortinget sist uke, foreslo Høyre å fjerne karakterer og eksamen i sidemål. (Se faktaboks) Forslaget fikk ikke flertall.

Rødt vil sikre to skriftspråk

Verken Venstre, Rødt, Sp eller SV klarer å se sammenhengen mellom opplæring i nynorsk som sidemål og svake resultater i lesing, skriving, regning eller demokratiforståelse.

Hege Bae Nyholt fra Rødt minner om at Norge har to sidestilte skriftspråk, bokmål og nynorsk.

– Selv om Fremskrittspartiet ikke skriver det eksplisitt, så vet alle hvilket skriftspråk som vil lide dersom valgfritt sidemål innføres. Det er også rart at et parti som i andre sammenhenger er opptatt av å ta vare på det typisk norske, i skolepolitikken velger å gå til angrep på noe av det norskeste som finnes, sa hun.

Nyholt sa at Rødt er opptatt av å sikre at begge de norske skriftspråkene blir ivaretatt og fortsatt brukes. Ett av de viktigste tiltakene er at alle elever i fellesskolen får opplæring i både hovedmål og sidemål, uttalte hun.

Må lære to målformer for å velge

Venstres Sveinung Rotevatn sa at norsk er ett av de viktigste fagene i skolen. Da finner han det underlig at elever ikke skal lære hele det norske språket.

– Dersom alle nordmenn skal få en reell mulighet til å velge hvilken målform de vil bruke som voksne, må de lære begge. Da kan de velge. Det er valgfrihet, sa Rotevatn.

Han var også kritisk til FrPs begrunnelse for å gjøre sidemål valgfritt.

– Det å skylde på sidemålet for dårlige resultater i grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning, det har ingen basis i den kunnskapen vi sitter med. Ingen blir dårligere i bokmål av å lære seg nynorsk. Å lære ett språk gjør at du blir bedre i andre språk, framholdt Rotevatn og la til:

– I alle andre sammenhenger mener FrP at det er viktig å stille krav, få karakterer og ha eksamen. Men når det gjelder sidemål er det plutselig ikke viktig lenger.

Der skoen trykker, ifølge Rotevatn, det handler om å skaffe gode læremidler, også digitale, samt at lærerne er gode og ønsker å prioritere nynorsk.

Nordtun viste til språkloven

Statsråd Kari Nessa Nordtun (Ap) er verken med på Frps eller Høyres forslag. Hun viste til at språkloven har som mål å fremme reell likestilling mellom bokmål og nynorsk, samt sikre vern og status for alle de språkene staten har ansvaret for.

I tillegg viste hun til at opplæringsloven krever at alle elever skal ha opplæring i både bokmål og nynorsk, med mindre de har bestemte fritaksgrunner.

Nordtun viste også til at Utdanningsdirektoratet har avslått søknadene fra to kommuner om å få gjennomføre en prøveordning med valgfritt sidemål. Begrunnelsen var at et slik forsøk vil gå på tvers av språkloven og gjeldende språkpolitikk.

I februar 2025 fikk fylkene Vestfold og Nordland nei til å få bli prøvefylker for valgfritt sidemål. 

Les også: Fikk nei til å bli prøvefylker for valgfritt sidemål

Ikke et angrep på nynorsk

Blant elevene i grunnskolen er det bare 11,2 prosent som bruker nynorsk som hovedmål, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sp, SV, Rødt og Venstre mener det å fjerne obligatorisk sidemål vil føre til at opp mot 9 av 10 elever står i fare for å ikke få undervisning i ett av de to offisielle norske språkene etter språkloven.

Himanshu Gulati avsluttet med å si at FrPs forslag ikke er et angrep på nynorsk, men et forslag om valgfritt sidemål.

– Det å gi elever mulighet til å bruke mer tid på lesing, skriving og regning som grunnleggende ferdigheter, det vil gi økt forståelse og bedre resultater, mener Gulati.

Han hadde håpet på støtte:  – Jeg registrerer at Frp står alene om dette forslaget. Jeg hadde håpet at flere av partiene ville støtte vårt forslag om valgfritt sidemål, sier han.

Frp fikk sympati fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre skriver i innstillingen at de deler forslagsstillernes bekymring for nedgangen i elevenes læringsresultater i lesing, regning og demokrati. De viser til at 1 av 3 elever sliter med lesing, 1 av 3 sliter med regning og at antallet som får tilrettelagt opplæring, øker.

I innstillingen fra komiteen viser Høyre til at god språkmestring er viktig for alle og mener det trengs en bedre tilpasning av dagens norskundervisning. Høyre støtter ikke Frp men har sitt eget forslag.

Høyre mener dagens ordning med tre karakterer i norskfaget skaper unødige hindringer for mange elever. De mener norskfaget utgjør en for stor andel av skolepoengene etter endt grunnskole og en for stor del av vitnemålet etter endt videregående opplæring.

Kampvotering på KrFs landsmøte

Høyres forslag (se faktaboks) går ut på å redusere antall standpunktkarakterer i norsk, til  én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig i både ungdomsskolen og videregående skole. Partiet vil også fjerne eksamen i sidemål.

Også på landsmøtet til KrF var antall karakterer i norsk tema. Der endte det med kampvotering. Avstemningen viste at salen var delt på midten.  Programkomiteens forslag om tre karakterer ble satt opp mot én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig, slik Høyre ønsker.

Forslaget om å droppe egen karakter i skriftlig sidemål fikk 94 stemmer.  Programkomiteens forslag om å beholde dagens ordning med tre karakterer i norsk vant, med 98 stemmer.