– Når vi har en forståelse av hvordan hjernen fungerer, er det lettere å forstå barn

Hjernens betydning for barns utvikling er en rød tråd i alt de gjør i Bjørnsgård barnehage i Østre Toten. De har utviklet fem prinsipper som skal sørge for at alle barn får den samme hjernevennlige hverdagen, den såkalte Bjørnsgårds-metoden. 

Barna skal være med på hjernevennlige aktiviteter, sansestimulering og massasje. De ansatte skal sørge for at barna får hjernevennlig mat og nok søvn og hvile.

– Østre Toten er på topp i statistikker som viser frafall i skolen, og det er mye angst og depresjon blant ungdom. Arbeidet med å forebygge frafall må starte i barnehagen, og vi vil gjerne utgjøre en forskjell. Når vi har en forståelse av hvordan hjernen fungerer, er det lettere å forstå barnet, sier daglig leder Nina Hermanrud.

Amygdalakapring

– Når et barn kaster seg ned og hyler og skriker og alt går i svart, og du har kunnskap om hjernens utvikling, vet du at barnet kaster seg ned fordi barnets hjerne går i kriseberedskap. Barnet klarer ikke å regulere følelsene sine fordi det ikke har lært det ennå. Vi kaller det en amygdala- kapring, sier Nina. 

Hun mener at kunnskap om hjernens betydning gjør det lettere for ansatte å ha tålmodighet med barnet, fordi de vet hva som skjer. 

– Da kan vi hjelpe barnet med å komme ut av tilstanden, slik at det lærer seg, litt etter litt, å beherske følelsene, sier hun. 

– Hjernen er ikke ferdig utviklet før man er 25 år. Da kan vi ikke forvente at en treåring som ikke har utviklet evnene til å håndtere følelser, kan håndtere sinnet sitt.

Samlet kunnskap

Hermanrud har samlet kunnskap om hjernens utvikling gjennom mange år både gjennom faglitteratur, konferanser og å få eksperter på hjernen til å holde seminarer for sine egne ansatte. 

Hun har blant annet deltatt på Hjernehelse konferansen i regi av Hjernerådet og vært på foredrag med hjerneforsker Kaja Nordengen- og har jobbet systematisk med kunnskapen med sine ansatte. 

De har også hentet inspirasjon og kunnskap fra boka Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke av barnehagelærerne, foredragsholderne og forfatterne Grete Helle og Tom Rune Fløgstad. 

De har jobbet med utviklingsarbeid for skoler, barnehager og kommuner i inn- og utland og har samarbeidet med nevropsykologer ved NTNU og Universitetet i Auckland på New Zealand og Karolinska Institutet i Sverige. Boka setter hjerneforskning i sammenheng med praksisen i barnehagen. 

Hjernevennlig pedagogikk

– Vi kaller det en hjernevennlig pedagogikk og Bjørnsgård kan absolutt kalle seg en hjernevennlig barnehage, sier Grete Helle, som sammen med mannen Tom Rune Fløgstad har skrevet åtte fagbøker for barnehage og skole.

– I boka gir vi barnehageansatte et kunnskapsgrunnlag som er sterkt faglig tungt, men vi kan ikke måle eller si noe bastant om effekten over tid, sier Helle. 

Målet er at ansatte skal få kunnskap om hjernes utvikling og hva som faktisk skjer i barnas hjerne når de klatrer, husker, spiser sunn mat, får hvile og nok søvn og hva det kan bidra til fysisk og kognitivt.

– Det Bjørnsgård barnehage gjør er fornuftig og gagner barna. Vi kan ikke si at de får høyere IQ eller blir klokere, men forskning viser at kosthold, fysisk aktivitet og risikolek er bra for hjernens utvikling, sier Tom Rune Fløgstad. 

Han og kona Grete Helle har samarbeidet med barnehager som jobber med hjernens utvikling i både Norge, Europa, USA og New Zealand.

Massasje og sansebasseng

På sanserommet tester ettåringene ut sansebassengene med spikermatte, fjær, sand og isoporkuler sammen med pedagogisk leder Per Korsen.

– Barna lærer hva som er hardt, mykt, glatt og spisst og om ulike former, sier Per mens han hjelper Jonas, som vil ha vekk fjær fra beina.

– Fjær er et uvant materiale å føle på. De kiler litt og setter seg fast. Fjærene ble ikke like populære som jeg hadde trodd, men isoporkulene slo an, smiler Per.

I et blått lite basseng sitter Hermine og Oliver og leker med kopper og vann til lyden av gresshopper og det blå lyset fra en lyslenke med stjerner i taket.

– Barna blir roligere av et bad og massasje. Massasje reduserer stresshormonet kortisol og utløser velværehormonet oksytocin. De får nærhet og et avbrekk, og kroppen slapper av. De har også stor glede av å leke med vann, sier barne- og ungdomsarbeider Anita Bjørtomt. 

Hun heller vannet forsiktig over barna. Etterpå masserer hun barna én etter én på stellebordet. Ett- og toåringene får bad og massasje sammen to og to en gang i måneden. Når barna blir større, masserer de hverandre.

Husker og hinderløype

De seks første årene er viktige for hjernens koblinger, og barnehagen ønsker å være med og påvirke at de riktige hjernekoplingene oppstår, ifølge daglig leder Nina. Derfor har de hjernevennlige aktiviteter, som hinderløyper ute og inne.

– Vi dytter barn på huska fordi de synes det er gøy. Samtidig stimuleres det vestibulære sansesystemet, balansen. Barnet lærer å holde seg oppreist og å være årvåken. Det vil igjen føre til at barnet klarer å konsentrere seg, sitte rolig og å høre på beskjeder, forklarer Nina. 

Barn i bevegelse utløser hormonet serotonin, som er viktig for blant annet søvn og oppmerksomhet. I hinderløypene lærer barna å automatisere bevegelser som å krype og stupe kråke, slik at de frigjør hjernen til å lære andre ting. Alle barna skal ha et minimum med hinderløyper i året.

Endret tankemåte

– Kunnskapen om hjernens utvikling har endret vår tankemåte og praksis. Alt vi gjør, kan knyttes til hjernens utvikling, og nå vet vi hvorfor vi gjør det vi gjør, forteller pedagogisk leder Ida Kaste. 

Ida forteller om treåringen som ikke ville huske. I hinderløypa oppdaget hun at barnet hadde problemer med balansen, og forsto at barnet var redd for å huske fordi det krever balanse. Da måtte hun lære barnet å sitte på huska og dytte forsiktig.

– Barnet gikk fra å tviholde på huska fordi det var redd, til å si «dytt meg mer», forteller Ida. 

De har en egen progresjonsplan som viser hva ansatte kan gjøre for å stimulere barnas hjerne ut fra alder og behov.

– Ett barn må ha mange repetisjoner for å klare å stupe kråke, mens et annet ikke trenger det, sier Ida. 

Søvn er et annet område de har endret praksis på.

Barnehagen har hvilestund i 30–45 minutter med beroligende lys og musikk daglig.

– I hvilestunden kan hjernen kvitte seg med unyttige koblinger, som er viktig for å nyttiggjøre seg alt du har opplevd. Pulsen senkes, vi kvitter oss med stresshormonet kortisol, og det har god innvirkning på immunforsvaret, forteller Per. 

De som sovner, får sove, og det har også foreldrene akseptert.

Herjing og risikolek

Per forteller at de sørger for å ha åpne plasser inne, der de minste kan skli på sklie, klatre, krabbe, løpe, utforske og søke spenning ut fra alder og nivå.

– Jeg synes det er moro å herje med barna. Når jeg løfter og snurrer dem rundt og rundt, stimuleres den vestibulære sansen og de får kjenne på fryktfølelsen. Det er gøy når barn som i starten syntes det var skummelt å bli løftet opp, vil bli snudd opp ned. 

Han sier det er kort vei fra teori til praksis.

– Et barn som syntes det var vanskelig å være 50 cm over bakken, kan etter tre måneder klatre høyt. Det er en seier, forteller Per. 

Han påpeker at det at barn leker risikolek og får kjenne på ubehag i trygge omgivelser, kan ha en positiv innvirkning på den mentale helsen seinere i livet.

Hjernevennlig mat

Barnehagen ligger idyllisk til i matfatet på Toten med store jorder og gårder med høner, kuer og griser i nærområdet. I barnehagens egen kafé, Bjørnsgård kafé, sitter treåringene to og to rundt små dekte bord med tente lys, servietter og bestikk og er klare for varm lunsj. 

De venter på tur for å forsyne seg av ovnsbakt kylling, rotgrønnsaker, mais, rømme, tomater og agurk. Barnehagen er opptatt av å servere mat som er bra for hjernen.

 – Maten skal være god for øyet, så barna kan sanse og ha gode opplevelser rundt matbordet, der de også lærer å ha en samtale to og to, forteller daglig leder Nina. 

De ansatte spiser sammen med barna, for å være gode rollemodeller.

– Vi forsøker å gi barna sunne matvaner, men er opptatt av at barna ikke skal få et anstrengt forhold til mat. Vi snakker om fargen på maten og hva som smaker søtt eller surt, og ikke om hva som smaker vondt eller godt, forteller Nina. 

Hun sier at de har byttet ut kanel og sukker på grøten med bær og frukt. De forsøker å ha minst mulig ultraprosessert mat og har byttet ut makrell i tomat på tube med boks, fordi den inneholder mer fisk og mindre sukker. De lager matvafler med pålegg i stedet for dessertvafler med syltetøy.

Målet er å lære dem hvor maten kommer fra. Barna er også med på butikken og handler mat.

Håndplukket ansatte

– Har ansatte kunnskap om hjernen, vet de hvorfor de gjør som de gjør. De blir bevisst på det de gjør, og jobben blir mer interessant, mener daglig leder. 

Hun har selv håndplukket de ansatte helt siden hun startet den private barnehagen for 23 år siden. Hun forventer ikke at ansatte skal ha kunnskap om hjernens betydning når de starter, men at de er villige til å tilegne seg kunnskapen. Noen vil si hun bruker utradisjonelle metoder for å gi ansatte faglig påfyll. Som å invitere Sven-Eirik Utsi, en kjent torpedo, til å holde foredrag om sin tøffe oppvekst. Nå jobber han med å forebygge kriminalitet blant unge.

– Å høre hans historie om å være en del av Tveita-gjengen, om det å sitte i fengsel for pengetransportran og om hvordan det var å vokse opp i utrygge familieforhold – det å få historier som setter spor, kan hjelpe oss å fange opp det som skjer i samfunnet, mener Nina.

Gi barna god selvfølelse

Barnehagens overordnede mål er å hjelpe hvert enkelt barn til å få en god selvfølelse.

– Barn kan ha god selvtillit og synes de er gode til å tegne eller sykle, men det er ikke sikkert de ser på seg selv som en bra person for det, sier Nina. 

Hun er opptatt av at barna skal lære å belønne seg selv.

– Når barnet tenker at det er fornøyd med seg selv, får det en god følelse og produserer lykkehormonet oksytocin. Barn blir mer selvgående når de er trygge i seg selv. 

De jobber også med å lære barn å tåle avslag, som ikke å få være med i leken.

– Vi står i følelsen med barna og trygger barna på at de er bra, selv om de ikke får være med i leken, sier Nina. 

De har fått høre at barn som kommer fra barnehagen, er rolige, sosiale og selvstendige.

– Det handler om at alle her vil hverandre vel. Det kan virke banalt og enkelt, men det er ofte de enkle ting som er de viktigste.