Annonse

Anne Tingelstad Wøien har vært Senterpartiets fremste utdanningspolitiker i flere år før hun nå må forlate Stortinget. Her fra da hun besøkte en videregående på Gjøvik i 2012 og fikk en smakebit på hva hudpleie-elevene der kunne. Foto: Nils Bjåland/ VG / NTB scanpix.

Takker av på Stortinget med ønske om bred yrkesfagsatsing

Senterpartiets utdanningspolitiker Anne Tingelstad Wøien tapte kampen om stortingsplass. Hun ber både kollegaene i Sp og de andre partiene på tinget om å samle seg om en satsing på yrkesfag i neste periode.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Senterpartiet ble en av valgvinnerne med en oppslutning 10,3 prosent. Det gir en stortingsgruppe på 19 mandater, men flertallet glapp for den rødgrønne siden.

For partiets utdanningspolitiker gjennom flere år, Anne Tingelstad Wøien, ble valget tapt allerede i fjor. Hun tapte nominasjonskampen i Oppland Senterparti, og er ute av Stortinget etter åtte år. Marit Arnstad er ny fraksjonsleder for utdanning. Tingelstad Wøien gir seg med en klar oppfordring til både partikollegaer og politiske motstandere.

Hun lister samtidig opp en rekke tiltak hun mener det er viktig å gjennomføre eller velge ikke å gjennomføre. Det tror hun det er gode muligheter for å få gjennomslag for.

– Jeg tenker at det ligger kjempemuligheter for å få gjennomslag, for regjeringen har heller ikke flertall, og alle er opptatt av yrkesfagene. Da er det viktigste å samle seg om tiltak som fungerer. De kaster bort livene til ungdommen hvis det ikke kan bli enighet, sier hun.

– Så partiene bør samle seg om et bredt forlik i neste stortingsperiode?

– Ja, det synes jeg at man burde. På ungenes vegne. Og her kan vi få til gode flertall, hvis alle ikke tenker at de skal vinne på alt, sier hun.

Fakta

Tingelstad-Wøiens ønskeliste:

1: Oppheve kravet om kompetanse med tilbakevirkende kraft.

2: Arbeidslivsfaget må bli obligatorisk i ungdomsskolen, også entreprenørskap og ungdomsbedrift.

3: Oppfylle samfunnskontrakten og tilby nok læreplasser, både i det offentlige og private næringslivet.

4: Opprette stillinger som yrkes-motivator, et bindeledd mellom skole, elev, fylkeskommune og lærlingbedrift ansatt fylkeskommunalt eller på den enkelte skole.

5: Gjøre mer for å få vekslingsmodeller der lærlingene veksler mellom bedrift og skole.

6: Følge opp krav om lærling i bedrift i offentlige anbud, samt stille krav om lærling på oppdragsstedet.

 

Politisk spill

Samtidig frykter hun at muligheten for et slikt yrkesfag-forlik kan bli knust av politisk spill.

– Jeg vet ikke hvordan regjeringen vil stille seg til en slik invitasjon. Mitt inntrykk er at det er veldig mye spill, men det er ungdommens liv det er snakk om her. Jeg håper det nye Stortinget kan komme fram til gode løsninger for de elevene som skal begynne på yrkesfag, og de lærerne som går der. Det er et skrikende behov, sier Tingelstad Wøien.

Først på punktlisten over hvilken retning hun og Senterpartiet vil se at yrkesfag-politikken tar, er at hun vil oppheve et nyinnført krav.

– Punkt 1 er at vi ønsker å oppheve kravet om kompetanse med tilbakevirkende kraft. Vi ser at det kommer til å være stor lærermangel framover, sier Tingelstad Wøien.

Hun ønsker også at arbeidslivsfaget skal bli obligatorisk å tilby i ungdomsskolen.

– Hvis du ser på oversikten, er det omtrent ingen skoler i Oslo som tilbyr arbeidslivsfag, mens det utover i landet er en helt annen hyppighet. Hvis vi ønsker at de elevene som går på skole i Oslo skal ha lyst til å gå på yrkesfag, må de få vite om det, sier Sp-politikeren.

– Jeg så på tallene for bygg- og anleggsfag i Oslo og en gjennomføringsgrad på 38 prosent. Det er katastrofe. Då må man gå gjennom hvilke forberedelser man gir elevene for at de skal gjennomføre, sier hun.

 

Ungdomsbedrift

Samtidig ønsker Senterpartiet at ungdomsskolene skal bli bedre på å tilby entreprenørskap og ungdomsbedrift, også dette så obligatorisk som mulig.

– Så kommer vi til det helt springende punktet som er i videregående, at vi har nok læreplasser å oppdrive. Der mener jeg partene ikke har oppfylt samfunnskontrakten, det må partene gjøre. Både det offentlige og bedriftene. Kommunene har mye å gå på når det gjelder å tilby læreplasser, sier hun.

Tingelstad Wøien viser til Hadeland videregående i hennes hjemfylke, som har fått læreplass til 99 prosent av elevene etter å ha ansatt en yrkesmotivator som er bindeledd mellom elev, skole og lærebedrift. Det mener hun bør kopieres av fylkeskommuner og skoler landet rundt.

– Det er også blitt gjort for lite for å få til vekslingsmodeller der lærlingene veksler mellom bedrift og skole, det tror jeg er kjempeviktig. Så mener jeg at vi må følge tett på når det offentlige stiller krav i anbud om lærlinger i bedriften, men også om lærling på oppdragsstedet. Det hjelper ikke at du har en lærling som ikke får delta.

Hun mener også at lærlingtilskuddet bør fortsette å økes, uten at hun ser på det som det viktigste middelet.

 

Martin Henriksen fra Troms er Arbeiderpartiets nye fraksjonsleder for utdanningspolitikk på Stortinget.
FOTO: Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet: – Står ikke på oss

Arbeiderpartiet kan godt bli med på et flertall for en satsing på yrkesfag, men tviler på om regjeringen ønsker det.

– Spørsmål om forlik avhenger alltid av hva innholdet er. Men vi fremmet over 30 forslag om yrkesfag i forrige periode, og vi ønsker å få gjennomslag for vår yrkesfagpolitikk, som vi mener er offensiv og fører til flere læreplasser, sier Martin Henriksen (Ap) i Utdanningskomiteen på Stortinget.

Den tidligere AUF-lederen er imidlertid klar over at Arbeiderpartiet er langt unna flertall på egen hånd etter et elendig Stortingsvalg der bare 27,4 prosent av velgerne ga dem sin stemme.

 

Blir gjerne med

Henriksen understreker imidlertid at Arbeiderpartiet gjerne er med på å danne et flertall for yrkesfag.

– Når det gjelder å få til en offensiv politikk som kan gjelde ut over en Stortings-periode, så står det iallfall ikke på oss, sier Henriksen.

– Men det har ikke virket som et ønske fra regjeringen i forrige periode. Da Jonas Gahr Støre tok til orde for et skoleforlik, så var jo Erna Solberg avvisende til det, sier Henriksen.

I Oslo har Arbeiderpartiet fått tilbake makta etter flere år med blått styre, og der er det satt i gang en omfattende satsing på yrkesfag, læreplasser og faglærtes rettigheter. Det mener Henriksen viser hvor Arbeiderpartiet ønsker å gå nasjonalt også.

– Det vi er opptatt av er å få en best mulig politikk. Vi kommer til å se til Oslo, vi vil ha økte lærlingtilskudd og praksistilskudd og et forpliktende samarbeid mellom stat, fylker og arbeidslivet for å få flere læreplasser, sier Henriksen.

Fakta

Tre viktige saker for Ap i neste periode:

Få en økt satsing på læreplasser.

Få inn mer praksis i første klasse i videregående.

Få et kraftig utstyrsløft i skolene.

 

Vil ha diskusjoner

Fra opposisjontilværelsen kommer Arbeiderpartiet de neste fire årene til å fortsette med fremmingen av forslag i Stortinget. Henriksen håper på mange og hete diskusjoner om yrkesfag.

– Det er forslag vi kommer til å fremme uansett i neste periode, og at de får flertall er det viktigste. Det kan gjerne skje i form av et forlik, men politikk er diskusjon og det kommer nye ideer og skjer utvikling hele tiden, så det å ha et forlik om yrkesfag betyr ikke at diskusjonen blir borte.

– Jeg mener yrkesfag er blitt for lite diskutert, og at det er positivt at partiene knives om å ha de beste forslagene, sier Henriksen, som er partiets nye fraksjonsleder for utdanning.

Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger påpekt at det haster å få gjort noe med yrkesfagene, noe hans personlige rådgiver, malersvennen Jonas Bals, har vært svært opptatt av.

– Det brenner et blått lys for mange av yrkesfagene, og det er ingen tid å miste for det er ganske alvorlig at det nå er 3.000 færre yrkesfagelever i Norge enn det var da Erna Solberg ble statsminister, sier Henriksen.

SV-leder Audun Lysbakken tror på yrkesfag-flertall i neste periode, men ikke sammen med regjeringen.
FOTO: Marianne Ruud

 

Rødrød tro på nytt flertall

Selv om Erna Solberg (H) vant valget og får fortsette som statsminister, styrket den rødrøde siden seg. SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror på rødt flertall om yrkesfag.

SV gjorde et godt valg og er inne med elleve mandater på Stortinget. Samtidig er Rødt inne for første gang med Moxnes.

Hverken Lysbakken eller Moxnes har noe særlig tro på et flertall om yrkesfag som inkluderer Erna og Siv.

– Regjeringens motstand mot en lærernorm og høyresidens smale kunnskapssyn har satt en stopper for viktige reformer de fire siste årene. Et nytt Storting gir oss nå nye muligheter, og det vil først og fremst være naturlig for SV å søke flertall med de andre partiene på rødgrønn side, sier Lysbakken til Yrke.

 

Tidlig innsats

– Basert på disse partienes lovnader i valgkampen, så er jeg optimistisk med tanke på hva vi kan få gjennomslag for i denne perioden, både når det gjelder innføring av en lærernorm og et skikkelig yrkesfag-løft, sier SV-lederen.

Han mener det må settes inn en innsats i barneskolen for å styrke yrkesfagene og vil innføre en norm for økt lærertetthet i grunn- og videregående skole. Det håper SV vil gi læreren bedre tid til å følge opp hver enkelt og legge til rette for variert og praktisk opplæring.

– Respekten for praktisk arbeid må gjenreises. Yrkesfagene må styrkes gjennom å rekruttere flere lærere, utstyrsparken må oppgraderes og ikke minst må det gjøres mer for å sikre alle ungdommer læreplass, slår SV-lederen fast.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har endelig kommet seg inn på tinget. Der vil han sette et flomlys på situasjonen i arbeidslivet.
FOTO: Rødt

 

Vil ha eget fond

Moxnes gjorde kampen for faglærte til et viktig tema i valgkampen.

– Vi vil lovfeste retten til læreplasser og styrke inntaket av lærlinger med ett veldig konkret forslag som vi kommer til å fremme om en ordning der alle arbeidsplasser, også de som ikke tar inn lærlinger, betaler en avgift proporsjonalt etter hvor mange ansatte du har. Og det får du da igjen hvis du tar inn lærlinger, sier Moxnes til Yrke.

Rødt er i samarbeid med det Arbeiderparti-ledede byrådet i Oslo, og vil nå ta flere av elementene fra hovedstads-politikken til det nasjonale plan.

– Når det gjelder det offentliges rolle, så skal vi ved anbud kun bruke bedrifter som har lærlinger i arbeid, sier Moxnes.

– Da må oppdragsgivere følge det opp tett. Og her kan man se til Oslo-modellen som er innført av Oslo-flertallet. Vi ønsker å gjøre Oslo-modellen også til en nasjonal modell. Det handler om å få vekk de kriminelle og useriøse aktørene, det undergraver lærlingenes stilling, sier Rødt-lederen.

 

Tvilende

Men er han klar til å bli med på et samarbeid om et yrkesfag-flertall som også inkluderer Erna Solberg og Siv Jensen?

– Vi får se. De sleper beina etter seg når det gjelder ethvert tiltak mot useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet. Der er regjeringspartiene handlingslammet og ser på at hele bransjer tas over av kriminelle aktører. Og dette er årsaken til at det er krise i yrkesfag, fordi det ikke finnes læreplasser og en framtid i yrket fordi sosial dumping ødelegger disse bransjene, sier Moxnes.

– Det er helt utrolig, men det såkalte lov og orden-partiet Frp sitter og ser på at kriminelle nettverk fester grep om viktige bransjer, sier han.

Han mener det også er viktig å stanse velferdsprofitørene for å styrke de faglærtes rettigheter. Her mener han det kan være mulig å få til et alternativt flertall som utfordrer regjeringen.

– Vi kan få til mye her og presse på sammen. Rødt har allerede invitert KrF til samarbeid for å slå ring rundt de ideelle aktørene, så hvis Rødt, SV, Sp og KrF kan bli enig om noe sånt, så er det bare Ap det står på, så må de velge om de vil beskytte velferdsprofitørene eller de faglærte, sier Moxnes.

Henrik Asheim er vikarierende kunnskapsminister.
FOTO: Høyre

Regjeringen ser gjerne på forliksplaner

Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) sier at regjeringen godt kan bli med på et yrkesfag-forlik, men at det avhenger av innholdet.

Senterpartiet tar til orde for et bredt yrkesfag-forlik som kan stå seg over flere perioder, og møter et avventende ja fra både Arbeiderpartiet og regjeringen.

Høyres midlertidige kunnskapsminister, Henrik Asheim, minner om at regjeringen allerede har satt i gang en satsing.

– Invitasjoner til brede forlik er vi alltid med på, så får vi heller se hva vi kan bli enig om når vi setter oss ned. Nå har vi allerede satt ned et stort arbeid for å se på hvordan vi organiserer yrkesfagene våre, så vi er i gang allerede, sier Asheim.

– Men vi er veldig interessert i å snakke med alle partier om hva vi kan få til, sier Asheim.

Fakta

Fakta Valgresultatet

* De borgerlige beholder flertallet i Stortinget med 88 av 169 mandater, ifølge Valgdirektoratets landsoversikt når 100 prosent av stemmene opptelt.

Ap:                 27,4 prosent, -3,5 (49 mandater)

SV:                 6,0, +1,9 (11 mandater)

Rødt:             2,4, +1,3 (1 mandat)

Sp:                 10,3, +4,8 (19 mandater)

KrF:               4.2 -1,4 (8 mandater)

MDG:            3.2, +0,4 (1 mandat)

Venstre:      4,4, -0,9 (8 mandater)

Høyre:          25,0, -1,8 (45 mandater)

Frp:               15.2, -1,1 (27 mandater)

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 3/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 3/2017