Det bør opprettes et nytt statlig tilsyn som supplement til dagens tilsynsordning, skriver Anders og Elin Skrede. Foto: Jørgen Jelstad
Det bør opprettes et nytt statlig tilsyn som supplement til dagens tilsynsordning, skriver Anders og Elin Skrede. Foto: Jørgen Jelstad

Hvorfor vil Sanner nekte kommuner innsyn i private barnehagers regnskap?

Debatt: Det bør opprettes et nytt statlig tilsyn som supplement til dagens tilsynsordning, slik at kontrollen forsterkes, skriver Anders og Elin Skrede.

Publisert   Sist oppdatert

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner oppretter et nytt statlig barnehagetilsyn, i Molde. Samtidig fjerner han kommunenes mulighet til å kontrollere pengebruken i private barnehager. Kunnskapsministeren må svare på hvorfor det er nødvendig å nekte kommunene innsyn for å opprette et nytt statlig tilsyn.

* Dette innlegget stod opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 5. september.


* En av innleggsforfatterne, Anders Skrede, arbeider til daglig i Manifest Tankesmie, men dette innlegget skriver de som foreldrepar.

Regjeringen har lagt frem forslag til endringer av barnehageloven. Det er riktig som kunnskapsministeren påpeker i forslaget, at det er behov for økt finanskunnskap hos tilsynsmyndighetene for å kunne kontrollere barnehagekonsern. Men det er ingen nødvendighet å fjerne kommunenes tilsynsrett for å opprette et spesialisert miljø som kontrollerer kjedebarnehager.

Det er lite trolig at det nye statlige tilsynskontoret i Molde kan kontrollere regnskapene i over 3000 barnehager, og følge opp alle ulike varslingssaker, salg og oppkjøp. Derfor bør et nytt statlig tilsyn opprettes som supplement til dagens tilsynsordning, slik at kontrollen forsterkes.

Regjeringens forslag fratar derimot kommunene som har opparbeidet seg tilsynskompetanse muligheten til å fortsette sitt arbeid. Kunnskapsministeren stopper med lovforslaget alle fremtidige kommunale tilsynssaker som for eksempel ved Månestråle og Økernly i Oslo, Akasia-kjeden i Bergen og Gnist Trøa i Trondheim.

Det er ikke slik at det tilsvarende statlige tilsynet med privatskolene fungerer spesielt godt. Riksrevisjonen har kritisert Utdanningsdirektoratet for manglende oppfølging, og påpekt at det er kritisk at nær «80 prosent av alle skoler hvor det er identifisert høy risiko for at statstilskudd og skolepenger disponeres i strid med friskoleloven» ikke undersøkes.

Vi frykter Kunnskapsdepartementet har sett seg blind på utfordringen det er å føre tilsyn med de store kommersielle barnehagekonsernene, og glemt at det er viktig å følge opp også mindre lovbrudd.

Med regjeringens forslag vil ikke lenger foreldre som ønsker vite om foreldrebetaling, matpenger eller dugnadskasse er brukt riktig, kunne få hjelp av kommunen. Ønsker kommunen å kontrollere bruken av kommunale tilskudd, må den håpe at den statlige etaten har tid til å sjekke. Det er en merkelig logikk. Kommunene får ellers lov til dele ut barnehagetilskudd og føre tilsyn med alle andre forhold enn økonomi, men nektes altså innsyn i private barnehagers regnskap.

Argumentet kan ikke være at det er for komplisert for kommunen å føre tilsyn med konsern og kjeder, for den oppgaven kan jo nå håndteres av det statlige tilsynet. Dersom argumentet er at tilsyn i seg selv er for tidkrevende og komplisert, bør i så fall kunnskapsministeren ta for seg problem: at lovverket i utgangspunktet tillater forretningsdrift som vanskelig lar seg kontrollere.