Annonse

– Det er på tide at vi politikere sjekker om målene i Stortingsmelding 28 faktisk følges opp i de nye læreplanene, sier SVs Mona Fagerås. Foto: Jørgen Jelstad

Etterlyser politisk debatt om nye læreplaner

Kunnskapsdepartementet har strøket flere tverrfaglige temaer fra siste utkast til nye læreplaner. Det er stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) kritisk til. Nå ber hun om faglige råd til politiske innspill

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

24. april inviterte SVs utdanningspolitiske talsperson, Mona Fagerås, til innspillsmøte i Stortinget om de nye læreplanene i fagfornyelsen. Siste mulighet til å mene noe er 18. juni. Da avsluttes siste høringsrunde om nye læreplaner for grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole.

– Fram til nå har vi politikere holdt fingrene fra fatet og overlatt arbeidet med nye læreplaner til fagpersonene. Men nå er vi kommet til et tidspunkt i prosessen der det er på tide at vi politikere sjekker om målene i Stortingsmelding 28 faktisk følges opp. I SV følger vi særlig med på om vi får til å styrke de tverrfaglige temaene, redusere antall mål og gi rom for dybdelæring, sier Fagerås.

Hun er SVs utdanningspolitiske talsperson og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen.

De nye læreplanene skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet og forskriftsfestes.  Skoleåret 2019/20 skal de testes ut. Høsten 2020 blir nye læreplaner innført, gradvis over tre år.

– Som politiker er jeg opptatt av å følge med på om det brede kunnskapssynet blir ivaretatt. Dessuten har evalueringen av kunnskapsløftet vist at skolen er blitt for teoritung og at det er for lite rom for praktisk læring. Vi må ha klare og tydelige mål, slik at læreplanene blir et godt styringsverktøy for lærerne og i tillegg ivaretar lærenes profesjonelle handlingsrom, sa hun.

 

Fikk faglige innspill

En rekke organisasjoner var invitert til å holde innlegg på innspillsmøtet, blant annet lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Musikk i skolen, Noregs Mållag, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, og Landslaget for norskundervisning.

– Vi inviterte hele Utdannings- og forskningskomiteen hit også, sier Fagerås.

– Men bare SV stilte.

Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet Jens Garbo, sa at han er glad for at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har lagt opp til en bred og åpen prosess i arbeidet med læreplanene.

 – Som organisasjon har vi fått være tett på underveis. Så kan man spørre seg hvor tydelige spor vi har satt. Men vi har i alle fall gjort mye for å forsøke å stimulere lærere til å delta aktivt, sa Garbo.

 

Dybdelæring

Garbo la til at bakgrunnen for fagfornyelsen er å få til en relevant opplæring som gir reflekterende, utforskende og kreative elever. Det innebærer dybdelæring, bedre sammenheng i og mellom fag, en sterkere verdiorientering og prioritering av de tre tverrfaglige temaene. Han la til at dette er mottatt med begeistring av lærerne. Men at det som først og fremst trengs er praksisendring.

– Nye læreplaner fører ikke til endringer i seg selv. Jeg har enda til gode å møte et eneste menneske som bærer tydelige spor av en læreplan. Det er hva lærerne foretar seg i klasserommet som betyr noe. For mellom læreplanene og elevene står lærerne, de er fortolkere, sa Garbo.

 

– Lærernes svar spriker

I siste runde før de nye læreplanene ble sendt på høring, fjernet Kunnskapsdepartementet de tverrfaglige temaene; demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, samt bærekraftig utvikling fra flere læreplaner. Det har allerede ført til sterke reaksjoner, blant annet fra læreplangruppen som i to år har hatt som oppgave å påse at de tverrfaglige målene blir ivaretatt i alle planene.

Garbo på sin side, sa at han er usikker på om de tverrfaglige temaene bør inn i kompetansemålene i alle fag. Han nevnte også at det er stor variasjon i vektlegging av praktisk kunnskap, og oppfordret til videre debatt rundt temaene i den siste høringsrunden.

– Lærernes svar spriker. Og her kan det være mye fornuftig uenighet. Jeg ser at Oslos byrådsleder Raymond Johansen blåste i luren i Dagsavisen på vegne av gutter som ikke får nok praktiske utfordringer i skolen. Det er bra at praktisk kunnskap vektlegges og etterlyses, sa han.

Men la til:

– Om disse lærerne får bestemme, kan de overordnede og tverrgående temaene bli tillagt for lite vekt. Og dersom vi bare lytter til dem som er opptatt av de tre tverrfaglige temaene, kan vi ende med å skamfere viktige faglige elementer i enkeltfag. Og det er altså ikke slik at læreplaner fastsettes ved uravstemning blant lærerne, presiserte Garbo.

Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, Jens Garbo, sier de er glad for at de har fått være tett på arbeidet med nye læreplaner. Nå forventer han at lærerne gis rom til å teste de ut i klasserommene til høsten.
FOTO: Utdanningsforbundet

 

Vil ha kritisk blikk på vurdering

Han avsluttet med å si noe om det videre arbeidet og det kommende skoleåret.

– Jeg mener temaet bærekraft er for dårlig ivaretatt. Det har det kommet reaksjoner på. De må tas på alvor. Men jeg tror de tverrfaglige og overordnede temaene best ivaretas ved at de presiseres i teksten om faget. Deretter må vi overlate til lærernes skjønn å omsette temaene i praksis, sa Utdanningsforbundets rådgiver.

– I tillegg mener jeg det bør kastes et kritisk blikk på det som sies om vurdering. For det som vurderes er det som blir vektlagt. Vi kommer ikke til å lykkes, hvis det som sies om vurdering ikke følger opp de overordnede intensjonene.

Garbo sa han forventer at både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet lytter til innspill og trekker lærerne med i utprøvingen av nye læreplaner kommende skoleår.

– Lærerne må vises tillit og gis rom for å eksperimentere. Dette skal skje mens et ordinært skoleår går sin gang. Det vil kreve både tilrettelegging og prioritering. Vi har gitt beskjed om det til KS og statsråden, men er fortsatt i tvil om de i tilstrekkelig grad tar dette på alvor, sa han.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!