Annonse

Sten Ludvigsen advarte mot politisk detaljstyring av klasserommet da han innledet til utdanningspolitisk debatt i Arendal. Her sammen med debattleder Anne Grosvold. Foto: Marianne Ruud

Sten Ludvigsen: – Skolen må tørre å velge noe vekk

– Dersom vi ser til internasjonal forskning, er det dybdelæring som kommer. For når kunnskapsomfanget er så stort, må elevene bli gode i noe, sier professor Sten Ludvigsen.

Annonse

– Skoler må nå legge forholdene til rette slik at elever får mulighet til å gå i dybden. Det sa leder av Ludvigsen-utvalget, professor Sten Ludvigsen, da han innledet til den store skoledebatten under Arendalsuka tirsdag. Medarrangør var Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet.

For å forklare hva dybdelæring er, sa Ludvigsen at det handler om kognitive endringer i kunnskap, disposisjoner, antagelser og handlinger. Da han kom til ord som inkrementelle og dypt restrukturerende endringer var det nok noen tilhørere som falt av lasset.

– Mange kaller videreutdanning for påfyll. Jeg synes det er et litt feil ordvalg, sa Ludvigsen.

– Hva mener du vi skal kalle det? spurte debattleder Anne Grosvold.

– Jeg liker bedre å snakke om progresjon ut fra et faglig ståsted, sa Ludvigsen.

– Da tror jeg vi kaller det påfyll, jeg sa Grosvold. – I debatten her synes jeg det er greit, svarte han.

Ludvigsen sa også at dybdelæring handler om produktive dialoger som ikke er polariserende, validering av sjanger og krav til argumenter.

Og han mener at omtrent halvparten av læringsmålene i dagens skole må vekk for å til dybdelæring.

 

Mer konsensus om skolepolitikk

Ludvigsen sa også at det de siste årene har blitt større enighet om skolepolitiske spørsmål.

– Det er ikke så store forskjeller i skolepolitikken lenger. Da stortingsmeldingen basert på Ludvigsen-utvalget ble lagt fram, var det rundt 85 prosent konsensus om innholdet, sa han.

Ludvigsen sa også at lærernes kompetanse er viktig når fagfornyelsen, som bygger på Ludvigsen-utvalgets innstilling, skal implementeres i skolen.

Han oppsummerte på slutten av sin innledning noen av endringene fagfornyelsen vil medføre.

 

Vil ikke ha konkurranse og rangering

I sin oppsummering sa Ludvigsen: – Det viktige nå er at vi ikke utvikler individualistisk konkurranse, rangering og sortering av lærere. Det undergraver utviklingen av læringsfellesskapet. Lærerkollegier med stabilitet og teamarbeid gir bedre læringsresultater for elevene.

– For å få til dybdelæring, må man bruke data om elevenes progresjon, samt effektive strategier for å støtte læring av fag og kompetanser, sa han og fortsatte:

– Design av læreplaner og undervisningsplaner må gi rom for profesjonelt skjønn og nødvendig rom for å arbeide med alle elevene.

– Lærerne skal observere hverandre og gi hverandre tilbakemeldinger, eventuelt ta i bruk ulike eksperimenter, sa han.

 

Fikk applaus for sitt læringssyn

Ludvigsen ble hyllet med applaus fra salen for sitt læringssyn.

– Læreren skal ha blikket på eleven, men lærerens klassesituasjon er ikke like enkel med PC og nettbrett. Ha blikket på eleven.

– Vi må tenke på hva som skjer med elever som kommer inn i skolen når de er seks år. Hvordan forstår de kunnskap? Hvis jeg står her og innleder i 15 minutter, er det ikke sånn at dere kommer til å gjenfortelle eksakt det samme, sa han.

Ludvigsen la vekt på at skolens tradisjonsoverføring er viktig og kulturarven, men han sa samtidig at dette ikke er noen eksakt størrelse. Han viste fram en tegning av en eldre fisker som overfører sin kunnskap til en ung gutt. Elevene skal også undersøke og være nysgjerrig på det nye, la han til.

– Kompetanse utvikles gjennom generiske ferdigheter, men også gjennom den gode samtalen.

 

Kommenterte lærertetthet og testing

Når det gjelder det politiske spørsmålet om norm for lærertetthet, tror han ikke forskningen kommer til å si noe nytt og revolusjonerende.

– I klasser på mellom 20 og 28 elever tror jeg ikke det er mulig å finne noen entydige svar på hva som er det optimale tallet. Men det finnes kanskje en ideell klassestørrelse innenfor et spenn som er omtrent som dette.

– Jeg kan ta feil for dette er forskning som pågår nå, men dette er hva jeg tror, sa han.

På spørsmål om vi har for mye måling og testing i skolen, sa han at målinger og testing er nødvendig og ønskelig. Men han sa også at resultatet av målinger og testing må kobles sammen.

Vi har forskning på klima, men vi samtidig prognoser for forskning på været fra dag til dag.

På samme måte kan vi forske på strukturer og reformer, men skal det skje endringer i klasserommet, så handler det om hva som observeres der i det daglige.

For det forskningen viser, er at strukturendringer vedtatt politisk, har lite å si hvis læreren ikke endrer atferd i klasserommet, sa han.

– Profesjonsutvikling skjer i fellesskapet. Fag og pedagogikk er det som er avgjørende, samt hvordan læreren organiserer skolehverdagen med tanke på elevenes læring og kompetanse.

Politisk detaljstyring nytter ikke og lar seg ikke gjennomføre i klasserommet, mener Ludvigsen.

 

Les også: Ludvigsen-utvalget ønsker tynnere læreplan

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________