Hva Vinje overser
I ”Språkligheter” (Utdanning nr. 19 og 23/07) kritiserer Finn-Erik Vinje bruken av formen oversetting i ”Institutt for fremmedspråk og oversetting” ved Universitetet i Agder.
Vinje synes formen er ”noe kunstlet”, harselerer med at noen har ”fått for seg at det er uhyre progressivt å unngå suffikset -else”, og spør: ”Skal det være samnorsk?” Vinje er på ville veier her, og oversetting i dette instituttnavnet er valgt med velberådd hu. Vi regner også med at navnet på herværende blad ikke er tilfeldig valgt – Utdanning (og ikke Utdannelse).
Ifølge Vinje er oversetting” en marginal form”. Han viser til et datasøk han sier han har gjort, og som skulle tilsi at oversetting ”nærmest er ikke-eksisterende”. Ikke vet vi hvilken søkemotor han har brukt, men et enkelt søk på ikke ukjente google.no ga oss nær 70.000 treff.
I sin iver etter å luke ut former som kan smake av samnorsk, overser Vinje at det her kan være en betydningsforskjell mellom suffiksene -else eller -ing: oversetting tenderer mot å betegne prosessen og arbeidet, oversettelse brukes om produktet, den ferdig teksten.
Et eksempel på bruk av begge formene finner vi på en av nettsidene til organisasjonen for norske studenter i utlandet, ANSA. Den har som overskrift ”Oversetting av vitnemål”. Videre heter det: ”Oversettelsen må i de fleste tilfeller være utført av godkjente oversettere. Oversetting hos byrå eller translatør kan koste fra kr. 600 til kr. 1000 per ark” (våre uthevinger). Altså oversetting og oversettelse, alt ettersom en ønsker å betegne handlingen eller produktet.
Formen oversetting i navnet på nevnte institutt ved Universitetet i Agder uttrykker derfor presist det som der bedrives – nemlig undervisning i og forskning på den prosessen det er å oversette en tekst fra et språk til et annet.
Vinje bør derfor sette seg bedre inn i sakene før han sleiver i vei med subjektiv synsing.
Ernst Håkon Jahr er professor i nordisk og Ole Letnes er førstelektor i tysk, begge ved Universitetet i Agder.