Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, rektor Terje Wold, byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og bystyrerepresentant Henrik Dahl Jacobsen (Ap) diskuterte inntaksordninger og finansiering av Osloskolen.
Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, rektor Terje Wold, byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og bystyrerepresentant Henrik Dahl Jacobsen (Ap) diskuterte inntaksordninger og finansiering av Osloskolen.

Rektor mener karakterbasert inntak hemmer åpen debatt

– Vi skoleledere jobber i en konkurranseutsatt virksomhet. Derfor pakker vi problemer inn i tykke lag med sminke, sa rektor Terje Wold ved Stovner videregående i Oslo i en debatt om inntakssystemet.

Publisert Sist oppdatert

– Vi rektorer blir ofte beskyldt for å ligge lavt i skoledebatten. Det handler ikke om munnkurv eller manglende ytringsfrihet, men at vi jobber i en konkurranseutsatt virksomhet. For selv når jeg blir bedt om å si noe generelt om situasjonen i Osloskolen, så står det Stovner videregående i panna mi. Er jeg kritisk, blir jeg av våre arbeidsomme elever møtt med at jeg snakker dem ned, sa Wold.

Forrige uke deltok han i en debatt under konferansen "En mer rettferdig skole", ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Rettsliggjøring og inntaksordninger i videregående var tema for konferansen.

– Jeg mener at konkurransesituasjonen vi er i på grunn av det karakterbaserte inntaket, hemmer den åpne diskursen om utfordringer. Snakker vi om problematikk, blir det pakket inn i tykke lag med sminke, før det når dem som skal fatte beslutninger. Tunge realitetsbeskrivelser når sjelden helt fram til dem som trenger å vite om dem, sa Wold.

Multiplikatoreffekt

Stovner-rektoren satt i panelet med stortingspolitiker Mathilde Tybring–Gjedde fra Høyre, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen fra SV, og Henrik Dahl Jacobsen bystyrerepresentant i Oslo for Arbeiderpartiet.

Da Wold skulle beskrive Oslo-skolen tegnet han et bilde av to ulike skolehverdager.

– På noen videregående skoler samles elever med et høyt karaktersnitt, noe som har en sterk positiv innvirkning på læringsmiljøet. Elevene trekker hverandre opp, og det bidrar til en enorm multiplikatoreffekt. På andre videregående skoler blir multiplikatoreffekten negativ, sa Wold.

– På disse skolene er det vanskelig å skape gode læringsbetingelser. Mange av elevene har ikke bestått i ett eller flere fag på ungdomstrinnet. Noen har bodd kort tid i Norge og strever med alfabetet eller de sliter faglig etter lange utenlandsopphold. Mange har utfordringer med rus og psykisk helse, fattigdom og familieproblemer. Enkelte har gått ti år i norsk skole uten å føle mestring, sa han.

Wold fortalte om elever som mangler det faglige grunnlaget for å gå i videregående skole og om manglende sosial kompetanse til å finne sin plass i et skolefellesskap.

– På disse skolene strever lærerne med noe så banalt som å starte undervisningen eller få timene til å fungere. Det er vanskelig å gi individuelle råd og veiledning til elevene og tiden spises opp av uro og uforutsette hendelser.

Rektoren understreket at han ikke snakker om dårlige lærere, men to virkeligheter.

– Forskjellene i læringsbetingelser i de videregående skolene i Oslo er så store at vi er nødt til å gjøre noe med det og vi må gjøre noe nå. Jeg vil si, på vegne av de minst privilegerte, at samfunnet ikke råd til å miste deres kompetanse, sa Wold.

Han mener at å endre inntaksordningen kan være ett virkemiddel, men at det ikke løser alt alene. Wold vil ha en skole som skaper gode læringsbetingelser for alle elever.

– Karakterer er viktig for motivasjon

Høyre–politiker Mathilde Tybring Gjedde innrømmer at såkalt fritt skolevalg, eller karakterbasert inntak, ikke er en perfekt modell.

– Blant annet må fritt skolevalg ses i sammenheng med finansieringssystemet som jeg tror alle partier nå er enige i at vi bør endre, sa Tybring–Gjedde.

– Det som skremmer meg i debatten om fritt skolevalg, er når noen begynner å snakke om loddtrekning. Da ser man på elever som brikker som skal redistribueres, noe som går på bekostning av elevenes egeninnsats og følelsen av rettferdighet. Jeg som politiker kan ikke undervurdere at sosial bakgrunn har en del å si for hva slags karakterer man får, men for 15–16 åringer oppleves karakterer som rettferdig. Ordningen har høy legitimitet. Karakterer er også viktig for motivasjon.

Oslo bedre enn andre fylker

Høyres Mathilde Tybring–Gjedde viste til at Osloskolen klarer, korrigert for sosial bakgrunn, å oppnå høyere grunnskolepoeng enn andre fylker.

– I Østfold fylke gjelder nærskole-prinsippet i videregående. Mange av de beste skolene der er ikke i nærheten av å ha den samme kvaliteten som i Oslo. Så de aller fleste videregående skolene er ikke i toppsjiktet, sa Tybring-Gjedde som også var opptatt av at man ikke må svartmale situasjonen.

– Fullføringsprosenten har gått opp siden slutten av 1990–tallet, og samarbeidet med næringsliv og arbeidsliv gjør at de videregående skolene i Oslo går bra, sa hun.

Hun mener derimot at noe har sviktet før en del elever kommer til videregående, og etterlyser et bedre sikkerhetssystem som gjør at man kan hjelpe elevene som har stor sjanse for å droppe ut av videregående.

– Jeg mener skoler med større utfordringer må få mer ressurser. Vi har hatt skoler før med store utfordringer som har klart å løfte resultatene, sa hun.

– Skjevheter vi ikke kan godta

Henrik Dahl Jacobsen fra Ap sa på sin side at problemet er dagens inntaks- og finansieringssystem.

– Oslo er en by med store sosiale forskjeller. Kombinert med karakterbasert inntak og pengene følger eleven, har vi skapt skjevheter jeg mener vi ikke kan godta. På den ene siden har vi fått skoler med dobbelt så mange søkere som det er elevplasser til og der du må ha over 5 i snitt for å komme inn. På den andre siden har vi skoler med få søkere, der bare rundt halvparten gjennomfører. Og når de skolene i tillegg straffes økonomisk for å miste elever, så har vi et system som ikke er rettferdig, sa Jacobsen.

– Derfor er vi nå i gang med å erstatte stykkprismodellen. I tillegg har vi nettopp startet et arbeid med å gjennomgå inntaksordningen. Målet er å redusere forskjellene som nå er mellom de videregående skolene og samtidig gi flest mulig elever mulighet til å få innfridd førstevalget sitt.

Han innrømmet samtidig at å finne en ny modell er krevende, og at en ny inntaksordning heller ikke vil løse forskjells-problematikken alene.

– Vi venter nå på forslagene fra ekspertutvalget som er satt ned i Oslo. Det som er oppsiktsvekkende, er at Høyre allerede har landet på en modell og vil tvinge alle fylker til fritt skolevalg. De nekter å ta innover seg den kunnskapen man da vil få, og bruker i stedet ideologi som kompass. For Høyre er retorikk og ekstrem kampanjeargumentasjon viktigst, sa Jacobsen.

Og fikk ikke overraskende støtte av Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Høringen vi akkurat har levert innspill til, blir bare lagt i en skuff. Dette er ingen reell høring. Regjeringen forsøker i stedet å tvinge alle fylker til å innføre én modell, noe forsker Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo og flere andre forskere, har vist fører til større klasseskiller og er til hinder for like muligheter.

Les også: Kristelig folkeparti sikrer flertall for "fritt skolevalg"

Høringsinnspill for skuffen

Byråden understreket at hun er stolt av Osloskolen.

– Men det er mye å ta tak i. Og jeg er glad for at vi endelig kan ha en ærligere debatt. For våre forgjengere har solt seg i glansen av gjennomsnittstall på aggregert nivå, i stedet for å se på de store systematiske forskjellene i ulike deler av byen, noe som først og fremst rammer elever fra levekårsutsatte hjem.

– Høyre ønsket ikke en gang at vi skulle sette ned ekspertutvalget som består av forskere og lærernes og elevenes organisasjoner. De har meldt seg ut av debatten og tvinger oss andre til å gjøre det samme. Det mener jeg er et overtramp, sa byråden.

– Har ikke bare solt oss i glansen

Til det sa Mathilde Tybring–Gjedde at det i alle år har vært debatter rundt inntaksmodellen til de videregående skolene i Oslo og at inntaksmodellen har vært endret flere ganger. Det samme gjelder finansieringssystemet. Dessuten har det vært satt av ekstra penger til visse skoler.

– Vi har ikke bare sett på gjennomsnittstallene og solt oss i glansen. Suksessfaktoren i Oslo har vært god systematisk oppfølging av skolene og åpenhet om resultater. Dessuten har man vært opptatt av å skape gode læringsmiljøer og en god skole for de elevene man har, sa hun og la til:

– En av de to modellene for fritt skolevalg, den som jeg har mest sans for, gir fylkene mulighet til inndeling i regioner. Innenfor hver region skal elevene kunne velge mellom minst to skoler. Det finnes grunner til at en elev ønsker seg vekk fra nærskolen. Det må vi ta på alvor. Så må vi finne en avveining mellom hva lokale politikere skal bestemme over og elevens rettigheter.

Hun viste til at det i dagens lov står at man enten skal ha fritt skolevalg eller nærskoleprinsippet.

– Hvis Oslo har tenkt å foreslå en helt annen modell, med mange svakheter, måtte de uansett ha søkt om unntak fra dagens lov.

Mister elever og taper penger

Rektor Terje Wold sa at Stovner har fått en ekstra pott med penger med bakgrunn i at skolen har mange elever med lave grunnskolepoeng. Men de ekstra pengene går ikke bare til de minst privilegerte skolene.

– På vår skole, som har vi mange elever som slutter i løpet av året, og da mister vi penger. I 2019 mistet vi nesten 7 millioner kroner. Det er mye for en skole med et budsjett på 110 millioner. I stedet for å bruke penger på elevene, må vi skape ro i personalet, forberede nedskjæringer, jobbe med overtallighet og så videre. Den manglende stabiliteten er skummel, sa han.

– Hvordan skal man håndtere at det ikke er like lett for Muhammed fra Stovner å få en sekser i norsk som Ulrikke fra Ullern? spurte debattleder.

Til det svarte Tybring–Gjedde:

– Den viktigste oppgaven man har i Osloskolen, ja helt fra barnehagen, er å sikre at alle elever mestrer de grunnleggende ferdighetene. Det gjør man ved å sørge for at elevene har en god relasjon til læreren. Da unngår man at sosial bakgrunn går i arv. Vi ser at de med foreldre med lav utdanning har langt større sjanse for dårligere faglige resultater enn de med foreldre med høy utdanning. Men Osloskolen har klart å løfte elever uavhengig av bakgrunn.

– Tidlig innsats er viktig, men så ser vi at når elever blir 15–16 år, er det fremdeles noen som har svake resultater. Da blir det den videregående skolens oppgave å sørge for at de fullfører. Noen av våre forslag er et 11. skoleår, flere alternative programmer og utvidet rett til videregående.