Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener regjeringen gjør uklokt .
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener regjeringen gjør uklokt .

Steffen Handal: – Regjeringen har ideologiske skylapper

Regjeringen vil tvinge alle fylker til fritt skolevalg og har flertall for forskriftsendringen. Den endres uavhengig av hva Oslos ekspertutvalg kommer fram til. – Uklokt å ikke lytte til innspill, mener Utdanningsforbundets leder.

Publisert   Sist oppdatert

– Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har sånt hastverk med å gjennomføre denne endringen nå, og at de ikke er nysgjerrige på hva ekspertutvalget i Oslo kommer fram til, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Byråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), har satt ned et kommunalt ekspertutvalg der blant annet skoleforskere, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen er representert. De skal simulere hva slags utslag fem ulike inntaksordninger til videregående skoler i Oslo får, basert på årets søkertall. Ekspertutvalget skal levere sin rapport i januar 2020.

Samtidig pågår en høringsrunde der regjeringen har sendt ut to forslag til inntaksordninger i videregående skole. Begge innebærer fritt skolevalg, eller konkurransebasert inntak, og vil bli gjeldene for hele landet. Krf sier til Utdanningsnytt at de, trass i at de egentlig vil beholde dagens ordning, vil stemme for fritt skolevalg i Stortinget.

Til Utdanningnytt uttaler også statssekretær Tom Erlend Skaug (H) at de ikke vil avvente rapporten Oslos ekspertutvalget kommer med i januar.

Det mener Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal er en «særdeles uklok beslutning».

– Regjeringen bør ta seg tid til både å lese høringsinnspillene til lovendringen og lytte til hvilke råd ekspertutvalget kommer til å gi, sier Handal.

– Dette hastverket undergraver det utredningsarbeidet som foregår blant annet i Oslo. Det er udemokratisk og det er uklokt fra regjeringens side. Vi trenger mer kunnskap for å kunne skape gode modeller for inntak, og ikke ideologisk overstyring. Det er stor risiko for at Sanner blir symbol på en ekskluderingsminister og ikke en som ivaretar inkludering.

Mener fylkene må få velge

Utdanningsforbundets leder er sterkt kritisk til at regjeringen vil presse alle fylker til å velge samme inntaksordning.

– Fylkene har i dag valgt ulike inntaksordninger til videregående skoler basert på lokale forhold. Jeg ser ikke noe behov for å presse alle fylker til å velge samme inntaksordning. Her flyttes makt og myndighet fra det lokale nivået uten noen form for utredning av konsekvensene eller noen god begrunnelse. Det henger rett og slett ikke på greip, sier Steffen Handal.

– Regjeringens begrunnelse er at alle elever skal få velge skole fritt. Er ikke det god nok grunn?

– Også regjeringen vet at fritt skolevalg ikke er fritt for alle. Det regjeringen vil innføre er karakterbasert inntak som innebærer at bare elever med de beste karakterene kan velge fritt. Forskning fra Sverige og en rekke andre land viser hvilke konsekvenser såkalt fritt skolevalg har fått over tid. Manglende integrering og utvikling av A- og B-skoler er konsekvensen. Dersom vi lager et inntakssystem i skolen som forsterker de sosiale forskjellene, så gir det uheldige konsekvenser for samfunnet på sikt, sier Handal og legger til:

- Gjennom mitt verv i den verdensomspennende lærerorganisasjonen Education International har jeg fått stadig nye rapporter om hvordan markedstenkningen i skolen fører til større sosial ulikhet og økt segregering. Dette er noe lærerorganisasjonene verden rundt arbeider for å motvirke.

Skylapper

– Hvorfor tror du regjeringen er så opptatt av å innføre fritt skolevalg i videregående nå?

– Jeg mener regjeringen er preget av ideologiske skylapper når de vil tvinge igjennom denne endringen. Det finnes i dag både nasjonal og internasjonal forskning som viser de langsiktige konsekvensene av fritt skolevalg både for elever og for samfunnet. Selv OECD advarer mot systemet med karakterbasert opptak og dokumenterer at det har ført til A- og B-skoler og større sosial ulikhet. Det er ingen grunn til at Norge skal følge i disse landenes fotspor, sier Handal.

Har vedtatt prinsipper for inntak

– Kan fritt skolevalg true fellesskolen?

– Fellesskolen står sterkt i Norge. Det gjelder uansett hvilken politisk sammensetning regjeringene har hatt. Men dersom politikerne nå vil gjennomføre endringer som vi vet fører til større sosiale forskjeller og økt segregering, da vil utdanningssystemet kjempe imot, sier han.

Handal mener samtidig det er vanskelig å finne en inntaksordning som ikke har noen feil og som passer perfekt for alle elever i alle deler av landet.

– Det er vanskelig, ja kanskje umulig. Det er nettopp derfor vi har latt det være opp til fylkes-kommunene å finne ordninger som gir muligheter for lokal tilpasning, sier han og legger til:

– I stedet for å gå inn for en inntaksordning for alle elever, har Utdanningsforbundet vedtatt åtte prinsipper for inntaket til videregående skoler. Prinsippene handler om et likeverdig tilbud for alle, sosial utjevning og integrering, motvirke karakterpress, et godt offentlig tilbud, muligheter for lokal tilpasning, en akseptabel reisevei og ivaretakelse av elever med spesielle behov.

– Utfordrer friskoleloven

– Tallet på friskoler øker også i Norge. Nylig kunne Aftenposten avsløre at Kunnskapsdepartementet har overprøvd fylker, kommuner og Utdanningsdirektoratet i 14 av 23 saker som gjelder etablering av friskoler. Hva mener du om det?

– Etter min mening utfordrer Kunnskapsdepartementet friskoleloven. Jeg lurer rett og slett på om deres tolkning er lovstridig. I 2015 skjedde det innstramminger i friskoleloven som sier at friskoler ikke skal få tillatelse til å etablere seg dersom det får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Det gjør at jeg stiller meg undrende til at Kunnskapsdepartementet velger å sette fylkenes, kommunenes og Udirs vurderinger til side, sier Handal.

Ønsker ikke svenske skoletilstander

Det er i år 30 år siden Sverige innførte fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skole. I tillegg har svenskene innført fri etablering av kommunale friskoler og mulighet til å ta utbytte. Dette har, ifølge svenske forskere, ført til at Sverige har ett av verdens mest markedsstyrte skolesystemer.

Den økte segregeringen det rapporteres om fra forskningsmiljøer, skoleledere, lærere og elever i Sverige er ikke noe vi ønsker i Norge. De har vedtatt en ordning som rett og slett er til hinder for å få til et likeverdig tilbud for alle elever, sosial utjevning og god integrering. De advarslene vi får fra Sverige er noe norske politikere må at på alvor, mener lederen for Utdanningsforbundet.

Sverige har innført fri etablerings-rett for kommunalt finansierte friskoler med mulighet til å ta utbytte. De to største børsnoterte skolekonsernene i Sverige kunne i 2018 presentere et utbytte fra kommunale skolepenger på en halv milliard svenske kroner.

– Ett av regjeringspartiene, Frp, har programfestet at de ønsker fri etableringsrett for friskoler, full offentlig finansiering og mulighet til å ta utbytte. Hva mener du om det?

– Jeg tror ikke det er noe den norske regjeringen kommer til å vedta, sier Handal.

– Må ikke komme dit i Norge

Sverige har innført fritt skolevalg også i grunnskolen. Der er skolevalget ikke karakterbasert, men skolene markedsfører seg overfor ressurssterke foreldre for å kapre elever. Det har blant annet ført til at foreldre tar barna sine ut av visse skoler, har forsker Anders Trumberg ved Universitetet i Örebro dokumentert.

Handal tror heller ikke det vil bli foreslått av regjeringen.

– Et slikt system utgjør selvsagt en trussel for fellesskolen. Jeg ønsker ikke et system som legger opp til at skoler stemples som populære og upopulære., sier Handal.

– Spørreundersøkelser blant skoleledere og lærere i Sverige har vist at de i hovedsak er kritiske til den frie etableringsretten for friskoler. Samtidig skal de ivareta medlemmer som jobber på friskolene. Det gjør det vanskelig for lærerorganisasjonene å være systemkritiske. Hva tenker du om det?

– At vi ikke må komme dit i Norge. Vi må alltid vurdere samfunnets interesser opp mot den enkeltes interesser. Hvis man bare skal basere seg på individenes valg, hva skal vi da med utdanningspolitikere? Vi trenger politikere som kjemper for barnas beste, sier han.

Frykter for konsekvensene

– Vi lærere har et etisk ansvar og et ansvar for å si fra når utviklingen går i gal retning. En av våre fremste oppgaver er å kjempe for at vi fortsatt skal ha en fellesskole i Norge, sier Utdanningsforbundets leder og legger til:

– Både i Norge og Sverige sliter vi allerede med lærermangel. Overlater vi skolen til valgfrihet og kommersielle interesser frykter jeg for konsekvensene. I Norge har vi sett hvordan fri konkurranse og muligheter til å ta utbytte har gitt uheldige konsekvenser for både barn og ansatte i barnehagesektoren. La oss ikke innføre et slikt system i norsk skole, men heller lytte til advarslene fra Sverige.

Svenske politikere både på høyre- og venstresiden er bekymret for utviklingen i Sverige. Men dagens sosialdemokratiske regjering får gjort lite. I januaravtalen har de lovet å verken røre fritt skolevalg eller mulighetene til å ta utbytte, på tross av at de ønsker å endre begge deler.

– Svenske forskere sier at bakgrunnen for at politikerne føler seg handlingslammet er dyktige lobbyister og sterke særinteresser med innflytelse på skolepolitikken. Hva kan Norge lære av det?

– At vi må stoppe opp og tenke på konsekvensene av de lovendringene vi er i ferd med å gjennomføre i Norge.