– Oslo Høyre bruker fryktens retorikk og skremmer med bussing av elever eller loddtrekning. Men også Høyre vet at det kun er elever med toppkarakterer som kan velge fritt blant alle de videregående skolene i Oslo, sier Simon Malkenes. Foto: Jørgen Jelstad
– Oslo Høyre bruker fryktens retorikk og skremmer med bussing av elever eller loddtrekning. Men også Høyre vet at det kun er elever med toppkarakterer som kan velge fritt blant alle de videregående skolene i Oslo, sier Simon Malkenes. Foto: Jørgen Jelstad

Malkenes: Høyre bidrar til å forsterke segregeringen i skolen gjennom fritt skolevalg

– At Høyre nå vil tvinge alle fylkene til å gjennomføre fritt skolevalg, vil gi en mer segregert skole i Norge, sier lektor Simon Malkenes.

Publisert   Sist oppdatert

I dag sender regjeringen to forslag på høring som innebærer at fylkene ikke lenger selv skal få bestemme om de ønsker fritt skolevalg i videregående.

– Det Høyre forsøker på, er å innføre frihet med tvang. Det er en dårlig idé, sier Simon Malkenes, tidligere lektor på Ulsrud videregående skole i Oslo.

Han har i årevis pekt på de negative konsekvensene av fritt skolevalg i Oslo. Han har også gjennomgått forskning og skrevet både artikler og bøker om de negative konsekvensene av Høyres skolepolitikk i Oslo. Nå underviser han på en ungdomsskole i Bremanger.

– Høyre vil altså tvinge alle fylker til å innføre en ordning der samtlige elever må konkurrere på basis av karakterer, noe som gagner de ressurssterke, og så kaller de frihet for alle – det er ganske frekt.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde svarer: – Simon Malkenes beskylder Høyre for å konstruere en stråmann når vi sier at Oslo byråd vurderer loddtrekning. Samtidig tar han selv til orde for loddtrekning, sier hun i dette intervjuet.

De mest populære videregående skolene i Oslo krever så gode karakterer at få ungdommer har mulighet til å komme inn. Det bekymrer byrådssekretær Tarjei Helland.

– Her er det Oslo Høyre som har fått gjennomslag. Høyre frir til sine kjernevelgere, særlig på Oslos vestkant. Oslo Høyre bruker fryktens retorikk og skremmer med bussing av elever eller loddtrekning. Men også Høyre vet at det kun er elever med toppkarakterer som kan velge fritt blant alle de videregående skolene i Oslo, sier Malkenes.

Basert på tall innhentet av byråd Inga Marte Thorkildsen (SV), er det kun 18 prosent av elevene i Oslo som kan velge videregående skole på øverste hylle. Det er bakgrunnen for at Oslo kommune tidligere i år satte ned et kommunalt ekspertutvalg som skal utrede flere mulige inntaksmodeller.

– Konklusjonene fra dette utvalget vil ikke Høyre vente på. I stedet bruker Høyre en usaklig retorikk. Før tilla de alle som var uenige om et rent karakterbasert inntak å være for rent geografisk inntak. Spørsmålet en fikk var om en ville busse elever. Nå bruker også minister Sanner denne stråmannen. Nå vil alle som ikke er enige med Høyre ha lotteri. Det er et sleipt triks, mener Malkenes.

Politisk krevende å endre karakterbasert inntak

Han viser til at flere land sliter med konsekvensene av segregerte bostedsområder og skoletilbud.

– I internasjonal skoleforskning er det godt kjent og grundig dokumentert at fritt skolevalg fører til segregering og økende sosiale forskjeller Det er bare å se til New Zealand, USA, Storbritannia, Nederland, Sverige eller Chile. I Sverige snakker en derfor om «white flight», økende forskjeller mellom skoler og to parallelle skolesamfunn der høyt utdannede svensker velger bort skoler med barn fra lavt utdannede familier og familier med innvandrerbakgrunn, sier Malkenes.

Men politisk er det vanskelig å få gjennomslag for systemendringer flere år etter at karakterbasert inntak er innført. Forsker Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo har uttalt til Utdanning at det finnes eksempler på land som har innført loddtrekning kombinert med andre inntakskriterier.

– Jo lengre såkalt fritt skolevalg har fått virke, jo vanskeligere er det å reversere det og bieffektene denne måten å organisere skolen har. Endringer som kan føre til at elevmassen blir mer sammensatt, er ofte upopulære blant de mest ressurssterke familiene. For elever fra disse familiene er vinnerne i et system med karakterbasert inntak. Elever fra innvandrerfamilier eller familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn er taperne. De kan ikke velge i samme grad, påpeker Malkenes.

– Er ikke loddtrekning et helt urealistisk forslag?

– Også OECD har sett de negative konsekvensene av fritt skolevalg. De har foreslått for blant annet Sverige å innføre loddtrekning slik at også elever fra hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn får fortrinnsrett på enkelte av plassene på de mest populære skolene, sier Malkenes.

De mest sårbare elevene får det dårligste tilbudet

Malkenes har selv erfart at det er de mest sårbare elevene som får det dårligste tilbudet.

– Fritt skolevalg er et system som medfører at elever med svakest utgangspunkt har færrest valgmuligheter. De må kanskje ta den plassen de får, på en skole på andre siden av Oslo, på en linje de kanskje ikke har forutsetning for å gå på. Tvinger en de elevene med mest bagasje, som kanskje har en vanskelig livssituasjon, og som kanskje sliter med motivasjon inn i den mest krevende skolehverdagen, kan en ikke samtidig si at en jobber for å hindre frafall i skolen.

– Noen lykkes mot alle odds. Kan ikke elever med et dårlig utgangspunkt bare jobbe litt hardere?

– Høyre har laget en eksempelfortelling om den flinke jenta på østkanten som ikke kommer inn på Katedralskolen med et annet inntakssystem. Det er ikke bare å individualisere problemet. Det er å overse alle de andre elevene i denne tenkte klassen, de som har en vanskelig oppvekst og livssituasjon, de som ikke lykkes på skolen, de som kanskje ikke består ungdomsskolen. At de samles på enkeltskoler, i enkeltklasserom der kamerateffekten ikke løfter dem opp, men trekker dem ned, det vil ikke Høyre snakke om, sier Malkenes.

Han mener dessuten at fritt skolevalg kan være i konflikt med opplæringsloven.

– Opplæringsloven sier at det ikke er lov å dele inn elever basert på faglig nivå, etnisitet eller kjønn på permanent basis. Men Høyres frie skolevalg i Osloskolen har delt elever ikke bare etter faglig nivå, men også etter kjønn og etnisitet, sier han.

– Det Høyre bedriver er kunnskapsløs kunnskapspolitikk. De lytter ikke til verken til forskning eller rådene fra OECD, avslutter Malkenes.