Fritt skolevalg

– Fritt skolevalg er den mest rettferdige av mange urettferdige ordninger

– Simon Malkenes beskylder Høyre for å konstruere en stråmann når vi sier at Oslo byråd vurderer loddtrekning. Samtidig tar han selv til orde for loddtrekning, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Publisert   Sist oppdatert

– At Høyre nå vil tvinge alle fylkene til å gjennomføre fritt skolevalg, vil gi en mer segregert skole i Norge, sier lektor Simon Malkenes i et intervju med utdanningsnytt.no.

– Dersom man innfører et system med loddtrekning, kan det hende man i større grad lykkes med å «redistribuere» de «svake elevene», slik Malkenes tidligere har tatt til orde for. Men jeg mener det er å plassere ungdom i båser og overse deres egeninnsats, sier Tybring-Gjedde.

Hun er Høyres utdanningspolitiske talsperson og sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Ekspertutvalget som byrådet i Oslo har nedsatt, skal denne høsten simulere inntaket til de videregående skolene i Oslo basert på fem ulike inntaksmodeller. Det skrev Nordre Aker Budstikke tidligere denne måneden.

– En av modellene er et forslag om loddtrekning for 30 prosent av elevene. Et system basert på flaks, bryter med et grunnleggende rettferdighetsprinsipp overfor de unge selv, mener Høyrepolitikeren.

– Hva er bakgrunnen for at Høyre nå foreslår å innføre fritt skolevalg i hele landet uten å vente på at ekspertutvalget får tid til å simulere de fem ulike modellene de foreslår?

Kan ikke se at de alternative modeller er bedre

– Vi må gjerne diskutere ulike modeller. Men Høyre er kritiske til at dagens byråd bestemte seg for å vente til etter valget med å vise hvilken inntaksordning de vil gå for, sier Tybring-Gjedde.

Martin Henriksen (Ap) sier om Høyres forslag at det er en direkte trussel mot en desentralisert skolestruktur.

En av modellene ekspertutvalget vil skal simuleres, er dagens ordning med fritt skolevalg.

– Alle de fire andre modellene har store svakheter, mener Tybring-Gjedde.

Det ene alternativet er at 30 prosent av skoleplassene fylles opp etter loddtrekning blant tilfeldige søkere som har en bestemt videregående skole som sitt førstevalg.

– De uheldige resterende 70 prosentene vil da oppleve et sterkere karakterjag, påpeker hun.

Hun synes heller ikke alternativet med å la de ti prosentene med dårligst karakterer få velge skole først, mens resten tas inn med bakgrunn i karakterene er en god idé.

– Det er svært demotiverende for de elevene som har hatt et vanskelig utgangspunkt, men jobbet hardt på ungdomsskolen for å kapre seg 3 i matematikk. De får nå velge helt sist, sier hun.

Det siste alternativet synes hun komplisert å forstå. Hun mener man må ha foreldre med doktorgrad i spillteori for å manøvrere seg riktig når man søker.

Fritt skolevalg er ikke uproblematisk

Tybring-Gjedde sier at også Høyre ser at fritt skolevalg ikke er et perfekt system.

– Men fritt skolevalg er den mest rettferdige av mange urettferdige ordninger. Vi ønsker at beslutningene flyttes nærmest mulig dem det gjelder. I dette tilfellet elevene, sier hun.

Regjeringen foreslår to ulike modeller for fritt skolevalg. Begge alternativene innebærer at fylkene ikke lenger kan basere inntaket til videregående skole på nærskoleprinsippet. I dag praktiseres dette i Østfold, Buskerud, Telemark og Trøndelag.

– Men det skal være rom for fylkeskommunene til å velge inntaksregioner dersom store avstander eller trafikale forhold tilsier det. Det er en god balanse mellom lokaldemokratiet og elevenes rettigheter. De fleste fylker har en form for fritt skolevalg allerede, for eksempel Sogn og Fjordane, Finnmark, Rogaland og Oslo, sier hun.

Mener skolen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller

– Simon Malkenes mener fritt skolevalg fører til økt segregering. Hva tenker du om det?

– Utjevning av sosiale forskjeller skal skje hver dag i klasserommet i hele det 10-årige grunnskoleløpet. Derfor er Høyre krystallklar på at vi prioriterer det viktigste for elevenes læring, nemlig tidlig innsats og flere kvalifiserte og faglig oppdaterte lærere, sier hun.

Om bakgrunnen for at Høyre ikke støtter nærskoleprinsippet, sier hun at lite tyder på at bostedsadresse er mer sosialt rettferdig.

– Oslo har tidligere hatt en inntaksordning med en blanding av geografi og karakterer. Resultatet var at hardt arbeidende elever fra Oslo sør og øst gikk tapende ut. De ble låst til skolene i sitt nærmiljø. Geografisk opptak bidro til en litt bedre spredning av elever med svake karakter, men ved flere skoler økte andelen elever med minoritetsbakgrunn og elever med lik sosial bakgrunn, sier hun.

Vil også ta i bruk økonomiske virkemidler

– Simon Malkenes var lektor ved Ulsrud videregående skole, en skole med et lavt karaktersnitt, der han mener for mange sårbare elever er samlet. Hva tenker du om det?

– Jeg sier ikke at fritt skolevalg er en perfekt inntaksordning. Men heller enn å endre inntaksordningen, må vi iverksette tiltak for å bøte på ulempene ved modellen. For eksempel kan det være behov for å ha ekstra oppfølging av skoler med større utfordringer, slik at ingen skoler havner i en negativ økonomisk spiral, sier hun og legger til:

– I Oslo har blant annet Høyre tatt til orde for tre konkrete endringer i finansieringssystemet for å sikre økt oppfølging av de ungdommene som står i fare for å falle fra.

Hun mener skolen bør ta utgangspunkt i de elevene de har.

– Så er det et politisk ansvar å sikre at alle skoler har god kvalitet, og at alle elever får en likeverdig opplæring, sier hun.

Hun mener det var strategisk smart av byrådet å gi utvalget frist til over valget for å foreslå andre inntaksordninger.

– Men det er ikke særlig redelig overfor velgerne. Utvalget som SV, Ap og MDG har nedsatt i Oslo har kommet med fire alternative modeller. De bør vi nå diskutere, sier hun.