– Å presse fylkene til såkalt fritt skolevalg, basert på karakterer, betyr i realiteten et ufritt skolevalg for de aller fleste elever, sier MArtin Henriksen (Ap). Foto: Marianne Ruud
– Å presse fylkene til såkalt fritt skolevalg, basert på karakterer, betyr i realiteten et ufritt skolevalg for de aller fleste elever, sier MArtin Henriksen (Ap). Foto: Marianne Ruud

Ap: Fritt skolevalg truer distriktsskolene

– I distriktene er Høyres forslag om fritt skolevalg en direkte trussel mot en desentralisert skolestruktur, sier stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) om Høyres forslag.

Publisert   Sist oppdatert

Arbeiderpartiets politikk har vært at fylkene skal få velge inntaksmodell til de videregående skolene Det kan det nå bli slutt på, dersom forslaget regjeringen sender på høring i dag, blir vedtatt.

Høyres forslag om å tvinge alle kommuner til å innføre fritt skolevalg er helt virkelighetsfjernt. Konsekvensen blir at flere elever ikke får plass i en skole i sitt nærmiljø, sier Henriksen som er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson og representerer Troms fylke.

– Hvorfor er forslaget virkelighetsfjernt?

– Virkeligheten i distriktsfylkene er annerledes enn i Oslo. Fritt skolevalg i Oslo er riktignok omdiskutert, men der er de videregående skolene enn trikketur unna. I Troms må enkelte elever kanskje tvinges til å ta en fire timers busstur dersom Høyre får viljen sin, sier Henriksen.

Og han legger til:

– Å presse fylkene til såkalt fritt skolevalg, basert på karakterer, betyr i realiteten et ufritt skolevalg for de aller fleste elever.

– At Høyre nå vil tvinge alle fylkene til å gjennomføre fritt skolevalg, vil gi en mer segregert skole i Norge, sier lektor Simon Malkenes.

Mener fylkene selv må få bestemme

Inntaksmodell til de videregående skolene er noe fylkene til nå har avgjort selv.

– Arbeiderpartiet vil ikke tvinge alle til å velge samme modell. Vi står opp for de lokale folkevalgte organene. Hedmark og Troms er forskjellige og de folkevalgte der vet best hva som gagner elevene der i deres fylke, understreker Henriksen.

– Hvorfor foreslår Høyre dette nå?

– Dette er en kjent omkamp fra Høyre som baserer seg på ideologi, mer enn behovet i fylkene. Høyres forslag fører til mer sentralisering og det er gjerne unge som sliter på skolen som tvinges til å flytte hjemmefra når de skal begynne i videregående skole, sier Henriksen.

Uenighet også i Troms fylke

I Ap i Troms er det også misnøye med Høyres forslag. I nettavisen «I Tromsø» i dag, skriver lokalpolitikerne Mari Martinsen Siljebråten, 9.-kandidat for Ap og Marta Hofsøy, 8.-kandidat for Ap, at karakterbasert inntak setter den videregående skolestrukturen i Troms under press.

De begrunner det slik: «For å opprettholde et godt tilbud i de videregående skolene i alle deler av Troms fylke, har man hatt en inndeling i fire skoleregioner, Nord-Troms, Tromsøregionen, Midt-Troms og Sør-Troms.

Hvert år søker rundt 200 elever seg til de videregående skolene i Tromsø fra andre regioner uten å få plass. Men nærskoleprinsippet ivaretar disse elevenes garanti for skoleplass i egen skoleregion.

Ved innføring av karakterbasert opptak, vil man derimot tvinges til å opprette rundt 200 nye skoleplasser i Tromsø. Hvis ikke tvinges lokale elever ut av Tromsø for å ta videregående opplæring.»

Benjamin Furuly fra Høyre er uenig. Han mener den nye regionen Troms og Finnmark bør gi elevene mulighet til selv å bestemme hvilken videregående skole de skal gå på.