– Jeg har vært kontaktlærer i over 20 år og trives med det, men rollen er blitt stadig mer krevende. Trykket er annerledes i dag. Tiden strekker ikke til, sier Grete Langerud (47).

Langerud er kontaktlærer ved Skedsmo videregående skole i Akershus. Skolen, som er en kombinert skole, har omtrent 1400 elever og rundt 250 ansatte. 95 av dem er kontaktlærere.

I snitt har de som jobber ved yrkesfaglige studieprogram ved Skedsmo videregående rundt 15 elever hver på videregående trinn 1, og 10–15 på vg2. Ved studiespesialiserende program har kontaktlærerne ansvar for 30 elever hver.

Langerud og kollegene Malene Bergtun Teigland (28) og Olav Kyrre Rimstad (53) merker presset. En fersk undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) bekrefter det inntrykket.

– På starten av året er vi gjerne oppe i 32 elever. Vi skal bli kjent med alle, følge dem opp og gjøre skolen til et trygt sted å være, sier Rimstad.

Før han begynte i videregående for 15 år siden, jobbet han ti år i ungdomsskolen.

– Overgangen fra ungdomsskole til videregående var ikke særlig stor. Det er i stor grad de samme behovene for tilrettelegging her som i ungdomsskolen, sier han.

– I videregående er også mer overlatt til elevene selv. Det kan være utfordrende for både elever, foresatte og kontaktlærer å håndtere en hverdag der fravær, dokumentasjon og søknader i stor grad er noe elevene selv må forstå og mestre, legger Langerud til.

Utdanning har samlet inn tall på kontaktlærere og antall elever fra alle landets fylker. Svarene viser at det er stor variasjon i hvor mange elever hver kontaktlærer har ansvar for. Det varierer også hvor mye tid de har til jobben. Ved Skedsmo videregående har kontaktlærerne på studiespesialiserende cirka 1,5 timer til kontaktlærerjobben i uka. Det blir tre minutter per elev.

Det er ikke nok, mener lærerne. De peker på mer sammensatte elevgrupper, mer psykisk uhelse og ikke minst nye fraværsregler.

– Reglene er blitt så kompliserte, og det er lett å gjøre feil. Jeg mener det tar unødvendig mye tid; tid jeg kunne brukt på elevene eller en av de mange andre oppgavene jeg har, sier Malene Teigland.

Krever mer tid

Det er arbeidstidsavtalen, eller SFS 2213 som den egentlig heter, som regulerer hvordan lærernes årsverk skal disponeres. Avtalen sier hvor mye tid de må undervise, hvor mye tid de får til for- og etterarbeid, elevarbeid, samarbeid og så videre. Den gjelder for lærerne i alle landets kommuner og fylkeskommuner, foruten Oslo, som er et eget tariffområde.

Nå skal KS-avtalen reforhandles. Mandag 24. november gikk startskuddet.

I forkant hadde KS publisert en undersøkelse blant skoleledere og skoleeiere, som viste at to av tre ønsker endringer. I pressemeldingen trakk KS fram at de vil ha mer tid til systematisk samarbeid og profesjonsutvikling på skolen – i praksis mer bunden tid. KS mener også undersøkelsen viser at «mange tar til orde for» kortere arbeidsuke og lengre arbeidsår.

På toppen av kravlista fra Utdanningsforbundet står mer tid til kontaktlærerne.

Utdanningsforbundet krever at kontaktlærere med 20 elever eller flere skal få én ekstra årsrammetime (45 minutter) redusert undervisning. De krever også at lærerne selv skal få disponere denne tiden.

– Lærerrollen, og kontaktlærerrollen spesielt, blir stadig mer utfordrende. Kontaktlærerne har ikke den tiden de trenger til å gjøre jobben sin. Enten må arbeidsmengden ned, eller så må tiden til rollen økes, sa Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll til Utdanning like før han satte seg ved forhandlingsbordet.

– Min forventning, og oppfordring, til KS nå er at vi klarer å bli enige om en god avtale som sikrer at flere orker å stå i læreryrket og at flere ønsker å bli lærere. Det må være målet.

For fire år siden endte arbeidstidsforhandlingene med at kontaktlærerne i grunnskolen, som har ansvar for 21 elever eller flere, fikk 45 minutter mer i uka til den jobben.

Endringen gjaldt imidlertid ikke automatisk for kontaktlærerne i videregående skole.

– Det er jo akkurat samme arbeidsmengden her, så det er helt meningsløst at det ikke er likedan, mener Skedsmo-lærer Olav Kyrre Rimstad. : – Vi ønsker oss færre elever i klassene og mer tid til kontaktlærerrollen.

– Hårreisende

I den gjeldende versjonen av arbeidstidsavtalen med KS står det at kontaktlærere i videregående får redusert undervisningsplikt fordi de har ekstra oppgaver knyttet til oppfølging av elever, fravær, dokumentasjon og lignende.

Avhengig av hvilken modell kommunene og fylkeskommunene velger får kontaktlærerne 45 eller 60 minutter mindre undervisning. I tillegg åpner avtalen for at man kan bruke av den såkalte tidsressurspotten, som er ekstra tid som skolene får tildelt for å ivareta særskilte oppgaver, til kontaktlærerne.

Ifølge fylkeslederne i Utdanningsforbundet skjer dette i stor grad i videregående skole. Men det er fortsatt ikke nok, skriver de til Utdanning.

«I Trøndelag meldes det om at kontaktlærerjobben er stor i omfang. Økt psykisk uhelse hos elevene, stadig flere meldingselever, uselvstendige ungdommer og forventninger fra foresatte og elever om å være tilgjengelig. Oppgaver tillegges kontaktlærer i oppstart av skoleår og underveis i skoleåret. Kontaktlærerfunksjonen bør begrenses i oppgaver og omfang, eller så må kontaktlærer få økt tid til å gjøre jobben», skriver Siri Denstad Langlo, leder for Utdanningsforbundet i Trøndelag til Utdanning.

Hennes kolleger har tilsvarende beskrivelser: Kontaktlærerrollen er blitt mer krevende både tidsmessig og emosjonelt.

I undersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) kommer det også frem at 72 prosent av lærere på videregående opplever forventning fra elever og foresatte om å svare på henvendelser utenfor arbeidstid. Dette er høyere enn i noe annet skoleslag.

«Det er hårreisende lite tid til å følge opp elevene på en tilfredsstillende måte. Flere og flere oppgaver har blitt lagt til kontaktlærerrollen uten at tidsressursen har økt», skriver fylkesleder i Vestland, Steinar Strømsli.

Får mindre betalt

Det er heller ikke bare tid som skiller kontaktlærerne i grunnskolen og videregående. De får også ulikt betalt. Kontaktlærertillegget skal være på minst 12.000 kroner i året, men man kan forhandle frem en høyere sum lokalt. Det har de lykkes med i mange kommuner, men ikke i alle fylker.

I Akershus for eksempel, der Skedsmo videregående ligger, har kontaktlærerne et tillegg på 18.000 kroner i året. De som jobber i grunnskolene, og er ansatt i kommunene, får langt mer, noen steder det dobbelte, viser tall som Utdanningsforbundet Akershus har samlet. I Nittedal og Aurskog Høland for eksempel har kontaktlærerne i snitt cirka 35.000 kroner i tillegg i året. I Enebakk, som ligger høyest i Akershus, er snittet på 46.600 kroner.

– Når arbeidsmengden for kontaktlærere i videregående og grunnskole er så vidt sammenlignbar, og lønnsforskjellene så store, bør i hvert fall disse forskjellene være en del av diskusjonen, sier Skedsmo-lærer Olav Kyrre Rimstad.

I AFI-undersøkelsen svarer kontaktlærerne at timesatsen knyttet til rollen er langt lavere enn det faktiske antallet timer de bruker på rollen i hverdagen. Mange oppgir at de bruker fire–fem timer på jobben hver uke.

«Jeg tror ikke man kan få det tydelig nok hvor mye tid kontaktlæreroppgavene spiser […] Det er hele tiden. Det er aldri stille. […] Å ikke være kontaktlærer føles nesten som å jobbe halv stilling i forhold», sier en kontaktlærer i videregående som ble intervjuet av Arbeidsforskningsinstituttet til undersøkelsen.

En annen oppgir at det å følge opp enkeltelever alene kan være svært tidkrevende:

«I år har jeg hatt en særlig utfordrende elev som jeg har brukt masse, masse, masse tid på. Møter, mailskriving, ringing [til elevens hjemland], altså det har vært det meste. Det brukes det veldig mye mer tid på enn nesten noe annet.»

– Enkelte elever krever mer enn andre. Det kan være akutte hendelser som konflikter eller kjærlighetssorg. Det er mange hensyn å ta, og når jeg skal sette opp grupper eller lage et nytt klassekart, kan det ta tre kvarter å få det rett, sier Malene Teigland.

– Jeg er en slags førsteskansepsykolog, selv om det finnes gode ordninger for å sende elever som har behov for helseoppfølging videre til andre instanser, sier Grete Langerud.

Innsparinger gjør også at skolen har vært nødt til å slå sammen elevgrupper.

– Det går utover elever med sammensatte lærevansker. De har godt av å være i mindre grupper. Når klassene vokser, ser vi mer uro og utagerende adferd, sier Langerud.

Ettersom alle elever har rett til skoleplass i videregående skole, kan det være store variasjoner i kunnskap og faglig nivå.

– Før kunne jeg rekke innom alle elevene mine og bistå dem i løpet av en undervisningstime. Det kan jeg ikke lenger, sier Teigland.

For egen regning

Neste time for henne denne dagen er samfunnskunnskap med en klasse fra rørleggerlinja. De er elever fra tre klasser som er slått sammen til to grupper i norsk. I dag skal de ha muntlig fremføring. For å få flest mulig til å fremføre har Teigland ordnet med litt belønning: en stor boks godteri.

– Har du kjøpt den selv?

Hun ler godt av spørsmålet.

– Selvfølgelig har jeg det, og jeg har også kjøpt fargeblyantene de kan låne for å pynte på den skriftlige presentasjonen.

De tre læreren på Skedsmo føler et stort ansvar for elevene de skal sende videre i utdanning og yrkesliv.

– Vi skal ruste dem sånn at de klarer seg videre i livet. Det vet jeg ikke om vi klarer med den tiden var har tildelt, sier Grethe Langerud.