Språkspalten kan være ufrivillig komisk

Jeg er i utgangspunktet fullt ut enig med Turid Kleiva i hennes innlegg Verre enn grauten på Grut om en herværende kåserende «sprogspalte» –  jeg hadde utvilsomt følt meg mer hjemme i medlemsbladet vårt uten den!
 
Etter mange års irritasjon begynner jeg likevel å slappe av i møtet med dens temmelig komiske stil og innhold. Da særlig stilen! For maken til tøvete, ufrivillig lattervekkende språk skal du lete lenge etter. Jeg har etter hvert vanskelig for å forstå at noen kan ta vedkommende alvorlig, både når det gjelder språkbruk og språksyn.
 
Selv er jeg som oftest bokmålsbruker, men skal ha meg frabedt på noen måte å bli satt i samme bås som kåsøren. Jeg er ikke norsklærer, men er jo klar over debatten om skriftlig sidemål, og nokså sjokkert over kolleger (også norsklærere!) som ser ut til å være redde for at elevene skal arbeide for mye med norsk språk.
 
Til lærere som står opprådde i møtet med elevers kunnskapsvegring: Klipp ut et av de mest fjollete «sprogkåseriene» og bruk det overfor elevene som et avskrekkende eksempel på hvor bokmålet kunne ha havnet uten påvirkning fra nynorsk!