Guttene deles i lag på 16-20 gutter med en voksen lagleder. Laget deles igjen i «buddy-teams» på fire og fire, som skal støtte og hjelpe hverandre på campen.
Guttene deles i lag på 16-20 gutter med en voksen lagleder. Laget deles igjen i «buddy-teams» på fire og fire, som skal støtte og hjelpe hverandre på campen.

Guttas Campus: Et skreddersydd tilbud til gutter i ungdomsskolen med behov for ekstra hjelp

Fagartikkel: Gutter i ungdomsskolen får to uker med intensiv læringscamp i sommerferien. Deretter oppfølging på mentorsentre i halvannet år. Slik får de en mulighet til å til å lykkes bedre faglig og sosialt.

Publisert Sist oppdatert

Guttas Campus er en intensiv læringscamp for gutter som nettopp er ferdige med niende klasse i ungdomsskolen, men som har et faglig nivå i lesing, skriving eller regning som gjør at de står i fare for å «falle ut» av skolen. De blir tipset av sine lærere på skolen, og får tilbud om et kraftig faglig løft.

Deltakelsen er frivillig og gratis, og guttene må selv være motivert for å gjøre en stor innsats. Før selve campen møtes man en helg til en introcamp, der også foreldrene er med. Læringscampen finner sted på en folkehøgskole de to første ukene av sommerferien, der elevene bor på internat.

Utvalgte lærere og veiledere deltar på campen. Det legges vekt på både faglig, personlig og sosial læring.

Målet for Guttas Campus er at gutta skal fullføre videregående skole. 15−16-årsalderen og siste år på ungdomsskolen kan være et godt tidspunkt for å gjøre en kraftanstrengelse, skape et vendepunkt.

Første kull ble gjennomført i samarbeid med Oslo kommune i 2018. Etter hvert har stadig flere kommuner ønsket å få hjelp fra Guttas Campus. I 2019 deltok 46 gutter fra Oslo. De kom fra 24 ulike ungdomsskoler i hele byen. Om lag 70 prosent hadde innvandrerbakgrunn.

En del av guttene har hatt krevende oppvekstvilkår. Et typisk trekk er at de føler seg helt nederst på rangstigen i skolen. De føler seg dumme, utenfor, de opplever at de blir ignorert, at ingen bryr seg, og at det ikke forventes noe særlig av dem.

Initiativet

Magne Raundalen (barne- og ungdomspsykolog), Omar Mekki (erfaring fra skolen) og Per Tronsmo (erfaring fra sentrale utdanningsmyndigheter) tok i 2016 det førs­te initiativet til et opplæringstiltak for gutter med store utfordringer i skolen. Etter kontakt med Svenning Torp (erfaring fra entreprenørskap) og Eivind Astrup (som nettopp hadde opprettet en stiftelse for å støtte tiltak rettet mot ungdom som står i fare for å falle utenfor) ble Guttas Campus til. Marco Elsafadi (erfaring med utfordrende ungdom) ble med på laget. Inspirasjon fra, og senere allianse med, Drengeakademiet i Danmark førte så til at første kull ble gjennomført i 2018. Omar Mekki har vært daglig leder fra starten. Terje Ogden har vært faglig støttespiller.

Guttas Campus AS ble stiftet i 2018. Det er et frittstående og ideelt AS, heleid av Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse. Virksomheten er et stort spleiselag mellom en rekke aktører og samarbeidspartnere fra offentlig, privat og frivillig sektor. Guttas Campus tok den økonomiske og faglige risikoen.

Campen foregår på en folkehøyskole. En typisk dag ser slik ut:

08.30 Vekking

09.00 Morgentrening

09.20 Frokost

09.50 Morgensamling

10.10 Lag-tid

10.30 Lesing, skriving, regning

13.25 Lunsj

13.55 Karakterstyrke-modul

15.05 Lesing, skriving, regning

16.40 Fysisk aktivitet

18.20 Middag

18.55 Kveldssamling

19.15 Lag-tid

19.45 Trenings-café: Mitt fag

20.30 Mobiltid

21.30 Kveldsmat og fritid

22.45 Avslapning

23.30 God natt

Det er ingen spøk for ungdommene å plutselig ha en 14 timers dag med hard jobbing, helg som hverdag. Disse dagene ligner ikke mye på de dagene de er vant til. Attpåtil skjer det i sommerferien deres.

Gutta bor flere på hvert rom. De blir vekket presis, på en bestemt, men kjærlig måte. Morgentreningen er obligatorisk. Alle tider overholdes. Selvsagt er det litt nøling, selvsagt er ikke alt like lystbetont, selvsagt kan det oppstå litt knuffing. Vi snakker tross alt om 46 gutter i 15−16-års- alderen. Men i det store og hele aksepteres spilleregler og tider, og gutta gjør så godt de kan.

Hovedprinsipper for aktivitetene

1. Vi forventer det beste – hver gang. Her har vi høye ambisjoner og forventninger til alle.

2. Vi gir frihet til å lære i eget tempo og på egne premisser.

Elevene skal finne ut, sammen med lærerne, hvordan de lærer best. Undervisningen er svært differensiert, slik at den enkelte får hjelp til akkurat det han trenger hjelp til. Hovedmålet er å lære å lære.

3. «Karakterstyrker» gjør den store forskjellen. Og de kan læres.

Vi arbeider kontinuerlig med:

selvkontroll

engasjement

viljestyrke

sosial kompetanse

takknemlighet

nysgjerrighet

optimisme

Dette er karakterstyrker som vi vet har sterk påvirkning på evnen til å lære. Guttene får kontinuerlig tilbakemelding om hvordan de ligger an på disse karakterstyrkene, man diskuterer hva som er viktigst for dem, og hvordan de kan bli bedre.

4. Du velger selv. Og ditt valg forplikter.

Guttene har undertegnet en avtale om at de vil delta fullt og helt, og godta premissene for deltakelse. For­eld­rene har også underskrevet avtale.

5. Vi oppfører oss ordentlig.

Ingen er over fellesskapet. Vi tar alle de individuelle hensyn som den enkelte elev trenger, men aldri på bekostning av andre.

Spillereglene for Guttas Campus er gitt, og aldri oppe til diskusjon. En av fordelene med dette er at når det skjer «episoder», som det selvsagt ofte gjør, blir håndteringen lettere. Når noen har «forbrutt seg», unngår man i stor grad at det blir et spørsmål om moral, at det er noe galt med personen. Man kjefter ikke. Det er rett og slett slik at man har brutt en spilleregel. Akkurat som i fotball. Man trenger ikke å ta det så personlig. Men man må endre atferd.

Stort sett er gutta fornøyd med både regimet og håndteringen av det. Mange sier «strengt, men rettferdig». På spørsmål om spillereglene hjemme og i skolen er annerledes enn på campen, svarer de fleste at det stort sett er de samme reglene. Den store forskjellen er at på campen blir de praktisert og håndhevet konsekvent. Gutta setter tydeligvis pris på dette, så lenge det skjer på en akseptabel, rettferdig og god måte.

Arbeid med fag

Tiden som brukes på fag (lesing, skriving og regning) per dag, er omtrent som på en vanlig skole. Elevene er ikke delt opp i faste klasser. Læringsarbeidet foregår vanligvis i grupper på 24, med to faglærere til stede. Alle elevene har gjennomgått tester på forhånd, slik at lærerne vet nøyaktig hvor de befinner seg i de ulike fag, og kan derfor gi presis og godt tilpasset opplæring. Elever lærer på ulike måter, og i ulikt tempo. Mye av læringen foregår på normal måte i klasserom, men også andre steder. Av og til er de alene, av og til sammen med andre. Noen sitter, noen ligger, noen har musikk i øret.

Innenfor elevgrunnlaget som rekrutteres til Guttas Campus, er det rimelig å anta at forholdsvis mange kan komme inn under de 25 prosent som ikke fullfører videregående skole. Selv om guttene fra disse to kullene foreløpig bare er midt i løpet, fremstår resultatene som lovende:

I 2018-kullet er 23 av 26 i gang med sitt tredje skoleår, to har valgt å starte kvalifiseringsløp gjennom jobb, og én har gått ut av samarbeidet med Guttas Campus.

I 2019-kullet går 44 av 45 nå i videregående skole, og én følger opplegg for et 11. år i grunnskolen.

I regning har guttene jobbet ut fra et system med «måltrapp», der den enkelte arbeider ut fra det nivået den individuelle kartleggingen tilsier. Guttene har jobbet seg stegvis gjennom «måltrappen» ved hjelp av individuell veiledning fra lærerne, og med det digitale verktøyet «Campus inkrement» som støtte. Etter læringscampen får guttene for resten av 10. klasse tilgang til dette verktøyet, inklusive eksamensoppgaver og forklaringsvideoer.

Regning er det mest utrolige faget jeg har hatt her. Nå er jeg nesten ferdig med 13 trappetrinn! Jeg har lært mye mer her i 8 dager enn alle årene på skolen. Det er helt sykt! … Før hatet jeg matte og ga alltid opp, men nå gir jeg meg ikke og gjør mitt beste.

Utviklingen fra kartleggingstesten på introcamp til ny test siste dag i læringscampen viser relativt stor fremgang for gruppen under ett: Ved oppstart løste guttene i snitt 40,2 prosent av kartleggingsoppgaver som tester grunnleggende ferdigheter i regning. Ved avslutning av campen hadde guttenes ferdighetsnivå steget til å beherske 62,1 prosent.

I lesing blir det lagt vekt på å skape leseglede. Guttene har i hovedsak jobbet med selvvalgte bøker. I tillegg har de jobbet med det digitale programmet «Frontread» for å utvikle mer effektiv lesing. Programmet får guttene/skolen gratis tilgang til ut 10.klasse.

Det som funket, var at vi tre som valgte samme bok, kunne lese litt for hverandre, og noen ganger kunne vi bli lest for av en lærer. Jeg har aldri lest ferdig en bok, men nå er jeg nesten ferdig med denne boka.

Kartleggingsprøvene viser også her en tydelig framgang:

Ved oppstart løste guttene i snitt 41,8 prosent av oppgaver som tester grunnleggende ferdigheter i lesing. Ved avslutning hadde guttenes ferdighetsnivå steget til 53,9 prosent.

I skriving har guttene øvd på å planlegge og strukturere tekster med innledning, hoveddel og avslutning. De arbeidet med ulike skriftlige sjangre, både argumenterende og reflekterende tekster. Guttenes læringsaktiviteter har i vesentlig grad vært knyttet til bruk av de digitale programmene TxtAnalyzer og AppWriter.

Jeg pleier ikke å skrive så mye på skolen, men her har jeg skrevet masse på de tekstene vi skulle skrive. Jeg vet ikke helt hvorfor, men måten de lærer oss å gjøre det på her, er veldig bra.

Arbeid med personlig og sosial utvikling

Guttene deles i lag på 16–20 gutter med en voksen lagleder. Laget deles igjen i «buddy-teams» på fire og fire, som skal støtte og hjelpe hver­andre på campen.

Guttas Campus søker å etablere en helhetlig kombinasjon av læringsaktiviteter i skolefag, personlig og sosial utvikling og fysisk aktivitet. Når det gjelder personlig og sosial utvikling, jobber de med de nevnte karakterstyrkene både gjennom egne lag-økter og som gjennomgående tema for skolefag-øktene og den fysiske aktiviteten. Lagøktene ledes av lagledere og veiledere med faglig kompetanse i miljøarbeid med ungdom. I samarbeid mellom faglærerne, laglederne og veilederne blir det lagt vekt på motivasjon, selvrefleksjon og styrket tro på egne krefter som et overordnet siktemål.

Hva gjør man for å forsøke å nå målet om at gutta skal fullføre videregående skole? I det følgende beskriver vi noe av den underliggende tenkningen.

1. Fjerne flest mulige hindringer for læring

Mobil og internett. Alle må levere fra seg mobilen, men får den utlevert til bruk én time hver kveld.

Søvn. Ungdom trenger 8−10 timer søvn hver natt.

Kosthold. På campen serveres god og ikke minst sunn mat. Ikke sukker. Alle får god tid til å spise, og måltidet representerer et fellesskap i seg selv.

Mosjon. Dagen starter med morgengymnastikk. Senere er det en lang økt fylt med ulike former for fysisk aktivitet. Alle skal være med, det er mye lagspill, mye lek, og de voksne er som regel med i aktivitetene.

Bråk og uro. Det strenge regimet på campen gjør at bråk og uro i liten grad representerer en hindring for læring. Den sterke vektleggingen av fellesskap gjør at elevene heller vil hjelpe hverandre enn å forstyrre hverandre.

Energi. Alle vet at gutter har mye energi som «må ut». «Power Breakes» betyr at man med jevne mellomrom tar korte pauser der man hopper, løper eller gjør andre fysiske øvelser. Så kan man få ro til å konsentrere seg på nytt.

Fellesskap. Ensomhet, det å ikke ha venner, blokkerer læring. Derfor er fellesskap, vennskap, inkludering og deltakelse en hovednøkkel i Guttas Campus. Når gutta ved avslutningen siste dag skal si hva som har vært viktigst for dem, starter nesten alle med å si: «Jeg har fått venner, kompiser, brødre».

Ulikhet, status-hierarki. Ingen får skille seg ut i kraft av å ha penger, gå i «moteklær» e.l. Ingen får heller være «vinnere» i kraft av å bli rangert høyest i idrett eller i faglige prestasjoner.

Stress. Mange av dagens ungdommer er stresset. De opplever sosialt press, forventninger og en enorm stoffmengde i skolen. Mange har plikter utenfor skolen. Mange opplever kulturkollisjon. Guttas Campus forsøker å dempe dette presset så mye som mulig i den tiden de er på campen: fast program, forutsigbarhet, rytme og frihet fra en rekke unødvendige valg.

Opplevelse av mestring. Svært mange av guttene kommer til campen med et «taperstempel». Det er mye de ikke har fått til på skolen, og de tror heller ikke at de kan få til noe særlig. Å gi elevene mestringsopplevelser er derfor viktig.

Lavterskeltilbud fra psykolog. Noen sliter med traumer. Noen har dramatiske krigs- eller flyktningopplevelser bak seg, noen har vanskelige familieforhold, noen har opplevd voldsepisoder hjemme eller ute. Psykologen går omkring og deltar som en vanlig voksen, og er tilgjengelig med sitt lavterskeltilbud. Han har enesamtaler med de guttene som trenger det.

Hindringene er fortsatt til stede når gutta kommer hjem. Når man på Guttas Campus har fjernet eller dempet mange av de nevnte hindringene, har elevene lært mye mer enn de ellers ville ha gjort. Men de skal snart tilbake til hverdagen, og vil igjen møte de fleste av disse hindringene. På noen områder har det likevel skjedd noe. Gutta har oppdaget at det er lurt å legge bort mobilen av og til, at det er lurt å spise frokost, at det er lurt å være noenlunde uthvilt når de skal konsentrere seg. Mange har fått smaken på et litt annerledes liv, og til å med opplevd et glimt av glede ved å lykkes i skolearbeid. I tillegg gjøres det i etterkant en del for at de lettere skal kunne holde fast ved de gode vanene de har fått på campen.

2. Stimulere lærelyst

Én ting er hindringer, begrensninger og rammer. Enda viktigere er motivasjon, lærelyst, energi, stimulerende læringsmiljø og gode læreprosesser.

Guttas Campus har hatt mange inspirasjonskilder, og bygger på flere faglige fundamenter. Her skal nevnes tre av de viktigste.

Psykologen Albert Bandura og hans teori om self-efficacy (mestringstro eller mestringsforventninger). Han peker på den store motivasjonsmuligheten som ligger i rollemodeller og observasjonslæring.

• Psykologen Martin Seligman og hans arbeid med «karakterstyrker» som har spesielt stor betydning for elevers evne til å lære. Begreper som livsglede, livskvalitet, mestring, optimisme og motstandskraft står sentralt. Arbeidet med disse karakterstyrkene gjennomsyrer nær sagt alle aktivitetene på campen. Sitat fra lærer på ungdomsskolen:

Han snakker mye om selvkontroll. Han trekker seg tilbake når han blir sint, så kommer han tilbake når han har fått roet seg ned.

• Pedagogen John Hattie og hans arbeid med å finne kjennetegn ved den gode relasjonen mellom lærer og elev.

Dere her på GC er mye mer åpne, jeg tror ikke jeg har klemt en eneste lærer før. Her kan jeg gå bort til en jeg ikke kjenner godt. Jeg gikk bort til A (lærer) i starten og klemte henne, og hun ga meg en god klem tilbake. Her kan jeg starte dagen med en klem, uff jeg vil ikke dra herfra. … Hvis jeg går og gir læreren en klem på skolen, så tror de det har klikket for meg.

På Guttas Campus er det innsatsen og fremskrittet som verdsettes og oppmuntres. Elevene konkurrerer med seg selv, ikke med andre.

Det pedagogiske arbeidet med fagene er tett koplet til arbeidet med karaktertrekkene.

For eksempel gir ikke elevene opp et regnestykke så lett når de blir minnet på viljestyrken sin, og kan bruke regnestykket også som en måte å trene viljestyrken på.

3. Bygge trygt og godt fellesskap med fast struktur og klare spilleregler

Guttas Campus bygges opp som et lite mini-samfunn, hvor alle kan oppleve fellesskap og tilhørighet, alle har sin plass, alle kan føle seg trygge. Det består av en rekke ulike aktører, aktiviteter og virkemidler. De er hver for seg viktige. Det er imidlertid helheten og sammenhengen som er selve kjernen i konseptet. Det viktigste er synergieffektene, samspillet og hvordan enkeltelementene forsterker hverandre og danner en helhet. Det er heller ikke enkeltaktørene som gjør utslaget, men fellesskapet og det samlete bidraget. Læringsmiljøet blir avgjørende. Dette lille samfunnet er oversiktlig, forutsigbart, trygt, mangfoldig og rettferdig. Gutta opplever å bli likt. De kan ikke unngå å bli påvirket, de kan ikke unngå å lære.

I samfunnsdebatten og skoledebatten kan man høre: «Vi må stille mer krav til ungdommen. Det er først da de kan lære!». Andre sier: «Vi må sørge for at ungdommen trives. Da kommer læringen». Ingen av utsagnene kan stå alene. Nøkkelen ligger i at man må sørge for begge deler. På campen er det knallhard struktur, strenge krav og høye forventninger. Samtidig pøser man på med anerkjennelse, støtte og hjelp, oppmuntring, kjærlighet, vennskap og fellesskap. Det er denne kombinasjonen som utgjør kjernen i Guttas Campus-konseptet.

4. Oppfølging etter campen

Etter campen blir det holdt møte med kontaktlærerne på guttenes skoler. De får blant annet overlevert en minnepinne med

• en kort video hvor gutten presenterer seg selv

• guttens resultater i fag

• guttens «styrkeprofil», jf. karakterstyrkene

• utfyllende informasjon om Guttas Campus-konseptet

Det arrangeres samlinger (leksehjelp, samvær, personlig oppfølging) to ganger i måneden i halvannet år, til og med første halvår i videregående skole.

Jeg har utelukkende positivt inntrykk av virkningen Guttas Campus har hatt på min kontaktelev. Han er generelt mye mer «på» på skolen i timene og mer muntlig aktiv. Han er mye mer åpen med meg og med medelever og virker tryggere på seg selv. Jeg ser at det kan være en overgang for dem som har vært med på Guttas Campus, å delta i noen av aktivitetene, at motivasjonen daler når det er oppgaver og temaer vi skal innom, der det ikke gir mening. Vi på skolen har selvfølgelig ikke sjans til en så tett oppfølging som de fikk på Guttas Campus. Men generelt ser jeg en positiv utvikling og en positiv gutt som har fått en ny giv på skolen, og vi tar med oss så mye vi kan av lærdom med tanke på metoder og arbeid som er blitt brukt på campus, som vi har fått innblikk i. Takk for jobben dere gjør.

Investering for fremtiden

På campen er det høy lærertetthet: 15 voksne på 46 elever. De totale kostnadene per elev i Guttas Campus er kr 100 000 . For 46 gutter blir budsjettet 4,6 millioner. Vi vet at det samfunnsøkonomiske tapet ved at en ungdom faller permanent utenfor arbeidslivet, er 15,9 millioner. Det vil si at dersom man gjennom dette tiltaket kan få én av de 46 gutta igjennom videregående skole og i arbeid, som ellers ville falt ut, har prosjektet vært lønnsomt. NAV er derfor en av mange ivrige støttespillere.

Utfordringer underveis

Det har ikke vært mangel på utfordringer i forbindelse med etablering og gjennomføring av Guttas Campus (se note 1). En nøkkel har vært kontinuerlig å søke systematisk tilbakemelding fra aktørene (elevene, lærerne, skolene, foreldrene og de andre aktørene). Dermed har man fått gode muligheter til å justere og gjøre endringer. Det har heller ikke vært mangel på støttespillere som har tilbudt seg å hjelpe til.

NOTE 1. Utfyllende informasjon om konseptet finner du på www.guttascampus.no

Om forfatteren

Per Tronsmo sitter i styret for Guttas Campus. Han har vært forsker, hatt ulike lederroller i offentlig og privat virksomhet, og vært konsulent og rådgiver i organisasjon og ledelse i en rekke bedrifter, etater, departementer, direktorater, sykehus, stiftelser, skoler samt regjeringen. Per Tronsmo var med på å bygge opp og lede Utdanningsdirektoratet.

LITTERATUR

Arnesen, A., Meek-Hansen, W., Ogden, T., Sørlie, A. (2014). Positiv læringsstøtte – Hele skolen med. U-forlaget.

Börjesson, M., Røise, P. (2017). Ungdomscoaching. Fagbokforlaget.

Duckworth, A. (2017). Grit – Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm.

Frønes, I. (2018). Den krevende barndommen − Om barndom, sosialisering og politikk for barn. Cappelen Damm.

Hattie, J. (2013). Synlig læring. Cappelen Damm.

Frances E. Jensen, F. (2016). Tenåringshjernen − Hjerneforskerens overlevelsesguide til livet med ungdom. Pax.

Jørgensen, P.S. (2016). Styrk barnas karakter – Et forsvar for barn, barndom og karakterdannelse. Pedagogisk forum.

Ogden, T. (2018). Anvendelse av forskningskunnskap. Gyldendal.

Seligman, M. & Peterson, C. (2004) Character Strengths and Virtues. Oxford University Press.

Shakar, Z. (2018). Tante Ulrikkes vei. Roman, Gyldendal.

Tough, P. (2012). How Children Succeed: Grit, Curiosity and the Hidden Power of Character. Houghton Mifflin Harcourt