Illustrasjonsfoto: Sara Beate Eira Persson
Illustrasjonsfoto: Sara Beate Eira Persson

Samiske tema i undervisningen − én ukes feiring er ikke tilstrekkelig

Debatt: Den nye læreplanen krever at elevene får bred og detaljert kunnskap om samisk språk, litteratur, historie, samfunn, livssyn, levemåte osv. Da er én ukes feiring ikke nok.

Publisert Sist oppdatert

6. februar er samenes nasjonaldag, og i år foregikk feiringen digitalt rundt omkring i Norge. På skoler blir det samiske innholdet i læreplanen ofte spart til denne tiden av året, og elever lærer om urfolkets historie og kultur i forbindelse med feiringen. Men selv om det er fint at samisk nasjonaldag markeres i skolen, er det viktig å understreke at temaet bør inkluderes løpende gjennom skoleåret. Jeg vil påstå at å dekke innholdet i alle læreplanmålene er umulig om man begrenser samisk innhold til en uke eller en periode i året.

Høsten 2020 begynte innføringen av den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. I den overordnede delen av planen, som gjelder for alle fag og alle trinn, kommer det klart og tydelig fram at urfolkstematikk skal være med i hele utdanningsløpet:

"Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. (Utdanningsdirektoratet, 2017)"

Glem ikke samene i sør!

Referansen til «mangfold og variasjon» i sitatet ovenfor er viktig å merke seg. Når man underviser om samiske forhold, er det viktig å vektlegge at det finnes seks samiske språkgrupper i Norge (sørsamisk, lulesamisk, umesamisk, pitesamisk, nordsamisk og skoltesamisk), hver og en med sin egen kultur og identitet. Innenfor Saepmie (sørsamisk, Sápmi på nordsamisk) er det ti språkgrupper til sammen. Saepmie strekker seg fra nord helt ned til fjellområdene sør for Røros. Likevel har det vært en tendens til at lærebøker omtaler samene som en folkegruppe som bor i nord. Et raskt blikk på de nye lærebøkene viser at denne omtalen fortsatt finnes i noen av dem. Jeg vil derfor oppfordre lærere til å være oppmerksomme på dette, og passe på å ikke overse samiske grupper som bor lenger sør i landet når det jobbes med urfolkstematikk. Det er spesielt viktig at lærere i disse områdene ikke overser at den lokale samiske befolkningen finnes.

Samisk i fagenes læringsmål

Samisk innhold er også en del av de konkrete læringsmålene i enkeltfag. Innen elevene er ferdige med grunnskoleutdanningen i 10. klasse, skal de, for eksempel i norskfaget, blant annet ha lest fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster oversatt fra samiske språk. De skal kunne lese stedsnavn med nordsamiske bokstaver og kjenne til enkelte ord og uttrykk i ett av de samiske språkene. For dem som bor i Saepmie, bør dette naturlig være det lokale samiske språket. Videre skal elevene etter 10. trinn kunne gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter knyttet til disse, og gi eksempler på hvordan samiske samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk.

I samfunnsfag finnes det mange læreplanmål som omhandler urfolkstematikk. Elevene skal blant annet kunne beskrive mangfold i det samiske samfunnet, beskrive og presentere samisk historie fra første bosettinger fram til moderne tid og beskrive forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og nå. De skal også diskutere konsekvensene av fornorskningspolitikken og samenes kamp for rettigheter, og hvilke konsekvenser disse har hatt på individ- og samfunnsnivå. I arbeidet med faget skal de i tillegg gjøre greie for hovedprinsippene i FN-konvensjonen om urfolksrettigheter og hva disse betyr for nasjonal politikk.

I andre kjernefag er det også inkludert læreplanmål med samisk innhold, men i noe mindre grad. I KRLE skal elevene blant annet beskrive samisk førkristen religion og drøfte verdispørsmål som samiske urfolk er opptatt av. I engelskfaget skal elever reflektere over situasjonen til urfolk i andre land og i Norge. I naturfag skal de ha kjennskap til den samiske inndelingen i åtte årstider. De skal videre kunne lære om samenes kunnskap om naturen, og diskutere hvordan de utnytter naturressurser og hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen.

En del av helheten

Jeg har her gitt eksempler på et utvalg av læreplaner som bidrar til å møte krav i overordnet del om at «elever skal få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter». Den samlede listen over læreplanmål som omhandler urfolkstematikken, har mange flere punkter, også mål som implisitt inkluderer innhold om urfolk. Et eksempel fra engelsk-faget er der det står at elever skal «reflektere over mangfold og samfunnsforhold i den engelskspråklige verden ut fra historiske sammenhenger». Her er det er naturlig å inkludere urfolksperspektiver i undervisningen, for eksempel i diskusjon av amerikansk eller australsk historie. Også slike implisitte formuleringer må utnyttes for å innfri kravet i overordnet del.

Den nye læreplanen krever at elevene får bred og detaljert kunnskap om samisk språk, litteratur, historie, samfunn, livssyn, levemåte osv. For å kunne nå alle målene i læreplanen er det helt nødvendig å inkludere innhold relatert til urfolk gjennom hele skoleåret. Mange av de punktene som er nevnt ovenfor, kan med fordel gå inn som en del av større temaer om historie, samfunnsforhold, litteratur, osv. De kan også inngå i tverrfaglig arbeid. I tillegg til å oppfylle kravene til læreplanen, vil inkludering av samisk innhold systematisk gjennom året gi temaet en mer naturlig plass i undervisningen. Det samiske er en del av kulturen og historien i Norge, og bør derfor ses som en del av en helhet, heller enn et separat tema som gjennomgås en gang i året.