Selvevaluering fungerer godt når den er tilpasset

I Bedre Skole nr. 1/2021 er det en artikkel av S. Grumløse, L. Kaas og M. Berg om selvevaluering. De refererer til klasseobservasjoner, og konkluderer med at når elever hele tiden skal ta stilling til seg selv, kan det «være mer til skade enn gagn for en del av barna». Dette er en konklusjon som blir gjort uten at forfatterne har tatt stilling til de grunnleggende rammene rundt sine observasjoner.

Et trygt klassemiljø

Faglig selvevaluering skal bidra til å øke læringsutbyttet. En grunnleggende betingelse for dette er at undervisningen er tilpasset, og at den faglige evalueringen derved gjøres opp mot tilpassede mål. Dette er det fullt mulig for en lærer å gjøre i en klasse. Men da må det være et trygt miljø i gruppa. Det må være gjensidig aksept for elevenes faglige forskjeller, og i tillegg må det trenes på teknikken rundt selvevaluering. Målet, økt læringsutbytte for hver enkelt, må være klargjort. Dette innebærer også at vanlig klasseromsundervisning ikke blir aktuelt. Lærer må omorganisere klasserommet, læringsmidlene og egen undervisning (for eksempel omvendt undervisning).

Les også: Når barn skal evaluere seg selv

Selv om disse forutsetningene er til stede, må også selve selvevalueringen være tilpasset. Elevene er her på forskjellig nivå. Noen elever klarer evalueringen uten hjelp, andre må ha hjelp til å trene på dette, både for å komme i gang og over lengre perioder.

Et feil utgangspunkt

I forfatternes observasjoner er det i den første «tre små mål» gitt av læreren til hele klassen og i den andre generelt «læringsmålene». Faglig vurdering opp mot felles læringsmål er dømt til å føre til ekskludering og rangering, uavhengig om det er eleven eller læreren som gjør det. Da blir forfatternes konklusjon riktig, men ikke på grunn av elevenes selvevaluering. Årsaken er at selvevaluering blir gjort under feil rammer. Men rammene har ikke forfatterne sett på i det hele tatt. Det er en svakhet ved artikkelen.