- Det er på tide at KS ser at læreryrket må verdsettes høyere, også lønnsmessig, sier UDF-leder Steffen Handal. Her går han inn til lønnsforhandlingene med KS - ved forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (t.h.) som startet onsdag denne uken.
- Det er på tide at KS ser at læreryrket må verdsettes høyere, også lønnsmessig, sier UDF-leder Steffen Handal. Her går han inn til lønnsforhandlingene med KS - ved forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (t.h.) som startet onsdag denne uken.

Søkertallene til lærerutdanningene stuper:

– Nå må alarmklokkene gå hos departementet og KS

UDF-leder Steffen Handal slår alarm om de lave søkertallene til lærerutdanningene. – Det lekker i begge ender, sier han.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er svært alvorlig. Særlig fordi vi allerede har en stor mangel på kvalifiserte lærere i skoler og barnehager, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Fredag kom oversikten om søkingen til høyere utdanning. Den viser at søkningen til lærerutdanningene stuper.

12.421 søkere har valgt en lærerutdanning som sitt førstevalg i år. Etter det Kunnskapsdepartementet kaller historisk høye søkertall i 2018 og 2019, er det i år en samlet nedgang på 4,3 prosent. Den største nedgangen er i søknader til grunnskolelærerutdanningen:

  • Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er ned 8,9 prosent
  • Grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 er ned 12,9 prosent

Antallet søkere til barnehaglærer- og lektorutdanningen synker også, med henholdsvis 2,3 prosent og 7,3 prosent.

Et lite plaster på såret er at søkningen til yrkesfaglærerutdanningen har økt med 5,2 prosent.

Les også: For 15 år siden dominerte allmennlæreren – nå har to av tre femårig utdanning

– Tallene viser hvilke store rekrutteringsutfordringer vi har. Samtidig vet vi at mange av dem som er ferdig utdannet aldri en gang starter i yrket, og alt for mange slutter. Det lekker i begge ender. I grunnskolen er 15 prosent av lærerne ukvalifiserte, i videregående skole er tallet 20 prosent. Nå må alarmklokkene gå i departementet og i KS. Det lekker i begge ender, sier UDF-lederen.

– Et samfunnsproblem

Handal tror pandemien er en av årsakene til den lave oppslutningen.

– Det har vært tungt å være lærer i korona-året. Det tror jeg mange unge har fått med seg, sier han, men understreker at han mener det er lærernes lønnsutvikling som er hovedproblemet.

– Lønn er snart det eneste tiltaket som ikke er prøvd for å lokke flere søkere til læreryrket, men jeg opplever at vi møter en uvilje i KS når vi snakker om hva som har skjedd med lærernes lønn etter at de overtok arbeidsgiveransvaret, sier Handal.

– KS virker å være mer opptatt av pengesekken, enn å ta det ansvaret de har som samfunnsaktør. Lærermangelen er et samfunnsproblem. Barn og unge over hele Norge trenger nok lærere for å få en god utdanning og lykkes i livene sine. Men jeg har ikke hørt KS komme med ett eneste tiltak som skal sørge for at de får det. Det er på tide at de ser at læreryrket må verdsettes høyere, også lønnsmessig, hvis vi skal øke søkertallene og få flere til å bli i læreryrket.

Steile fronter

– Det er tydelig for alle at regjeringen ikke har gitt skoler og barnehager nok ressurser til den viktige jobben de gjør, sier Torstein Tvedt Solberg, som sitter i Stortingets utdanningskomité for Ap.

I disse dager sitter Handal ved forhandlingsbordet med nettopp KS. Handal leder forhandlingene for Unio kommune.

Frontfagene ble enige om en ramme på 2,7 prosent lønnsvekst i årets oppgjør. Arbeidstakersiden har meldt at de forventer mer enn 2,7 prosent lønnsøkning etter fjorårets magre koronaoppgjør for offentlig sektor.

– Det er veldig store forventninger. Det rapporteres om enorm streikevilje. Det har jeg merket personlig også. Folk tar kontakt og sier ifra at nok er nok. Det gir styrke å kjenne at her har vi medlemmene i ryggen, sa Steffen Handal til Utdanningsnytt da partene møttes onsdag.