Ap vil ha krafttak mot lærermangel etter nytt år med nedgang i søkertall

Søkertallet til lærerutdannelsen har stupt under koronapandemien. En samlet rødgrønn front mener regjeringens karakterkrav hindrer rekrutteringen.

Tall fra Samordna opptak viser at lærerutdannelse er blant studieområdene med prosentvis størst nedgang i antall søkere, skriver Dagens Næringsliv. Det er 553 færre søkere enn i fjor, en nedgang på 4,3 prosent.

– Pandemien har vært enormt krevende for lærere både i skoler og barnehager, og dette vises nå i søkertallene. Søkertallene er dramatiske, sier leder Elise Håkull Klungtveit i Pedagogstudentene til DN.

Det er andre år på rad med nedgang i tallene, og siden toppen i 2019 er antall førstevalgsøkere redusert med 12 prosent.

UDF-leder Steffen Handal slår alarm om de lave søkertallene til lærerutdanningene. – Det lekker i begge ender, sier han til utdanningsnytt.

Det er størst nedgang i søkertallene til grunnskolelærerutdanningen.

Arbeiderpartiet mener regjeringen må bære deler av ansvaret for at søkertallene går ned i en tid der lærerne er blitt trukket fram som samfunnskritiske i pandemien.

– Lærere har stått i et enormt arbeidspress, og det er tydelig for alle at regjeringen ikke har gitt skoler og barnehager nok ressurser til den viktige jobben de gjør, sier Torstein Tvedt Solberg, som sitter i Stortingets utdanningskomité for Ap.

Han varsler at et krafttak mot lærermangel blir den viktigste skolepolitiske saken for Arbeiderpartiet i årets valgkamp.

Både Ap og SV peker særlig på at de vil reversere regjeringens krav om firer i matte for å komme inn på lærerutdanningen.

– Vi må ansette flere lærere, beholde flere lærere og rekruttere flere lærere. Derfor sier vi at avskiltingen må bort, flere lærere må ansettes, firerkravet i matte må erstattes og at en tillitsreform må på plass, sier Solberg.

– Skandale

SVs utdanningspolitiker Mona Fagerås mener firerkravet har hindret tusenvis av motiverte studenter fra å gå løs på lærerutdanningen.

– At motiverte elever med høyt karaktersnitt blir nektet å bli lærere på grunn av et stupid mattekrav, er ikke bare uforståelig, men svært alvorlig, sier Fagerås.

– Det er en skandale av regjeringen å skrote lærerdrømmen for tusenvis av kompetente og motiverte studenter, mens norsk skole skriker etter flere lærere, sier hun.

Senterpartiet slutter seg til det som er en samlet rødgrønn front mot firerkravet. Partiet vil at kravet skal settes til en treer.

– Nasjonalt råd for lærerutdanning mente utfordringen med rekruttering til læreryrket ble forsterket av økte karakterkrav, og det ser vi dessverre nå at stemmer, sier Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet.

Hun er i tillegg kritisk til at utdanningen er økt fra fire til fem år.

Regjeringen: Flere kvalifiserte

Kunnskapsminister Guri Melby åpnet fredag Venstres landsmøte. Der gikk hun ut mot de rødgrønnes planer for skolepolitikken.

– De rødgrønne har vært mot det meste av det vi har gjort, sa hun.

Kunnskapsministeren reagerte særlig på de rødgrønnes motstand mot å gjøre lærerutdanningen til en mastergrad.

– De har advart mot at det ville bli færre lærere av å stille krav. Men det er det motsatte som har skjedd.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mener de rødgrønne tar feil om firerkravet.

Tvert imot viser han til tall fra Norsk senter for forskningsdata som viser at det aldri har vært flere kvalifiserte søkere, og at antallet som blir ferdig med utdanningen sin øker, mens tallet på dem som faller fra etter første år, synker.

– Flere forskningsrapporter peker på firerkravet som forklaring fordi faglig sterkere elever har bedre forutsetninger for å gjennomføre, skriver Asheim i en epost til NTB.

(©NTB)