Lønnsoppgjøret er i gang:
Handal: – Folk er forbannet

Onsdag startet lønnsoppgjøret i kommunal sektor. De fire fagforbundene Unio, LO kommune, YS kommune og Akademikerne overleverte sine lønnskrav til kommunesektorens organisasjon KS.

– Det er veldig store forventninger. Det rapporteres om enorm streikevilje. Det har jeg merket personlig også. Folk tar kontakt og sier ifra at nok er nok. Det gir styrke å kjenne at her har vi medlemmene i ryggen, sier Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio.

– Må over privat sektor

Frontfagene ble enige om en ramme på 2,7 prosent lønnsvekst i årets oppgjør, noe som vil være utgangspunktet for de kommende oppgjørene. Arbeidstakersiden i offentlig sektor har meldt at de forventer mer enn 2,7 prosent lønnsøkning etter fjorårets magre koronaoppgjør for offentlig sektor.

Handal forteller at Unio først og fremst krever en klar kjøpekraftforbedring.

– Det betyr at vi må ligge over resultatet i privat sektor. Vi er nødt til å hente inn noe av det tapte fra i fjor. Så forventer jeg også at de med lengst utdanning og lengst ansiennitet får mest.

I fjorårets oppgjør var rammen fra frontfagene på 1,7 prosent, noe som også ble resultatet for ansatte i kommunal sektor. Privat sektor derimot, viste seg å sprenge rammen fra frontfagene og endte på 2,2 prosent lønnsvekst, noe som har provosert fagforeningene i offentlig sektor.

– Folk er forbannet for det som skjedde, sa Handal til NTB før årets oppgjør.

Ordknapp Gangsø

Unios motpart, KS, har sagt at det ikke er noe ved årets lønnsoppgjør som bør rokke ved frontfagsmodellen.

– Lærerne kom veldig dårlig ut i fjor, hvordan påvirker det årets oppgjør?

– Det er en av de mange tingene vi må ha med oss som bakteppe til dette oppgjøret, sier Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

– Du vil ikke si mer enn det?

– Nei.

Han sier det er naturlig å legge resultatet fra frontfaget til grunn for oppgjøret.

– Så må vi se på utviklingen i frontfaget over tid. Det er helt riktig at i 2020 kom våre grupper dårligere ut enn industrien til slutt kom ut med. Men ser vi lønnsutviklingen over en fireårsperiode, ligger våre ansatte ett prosentpoeng over i sum over disse fire årene, og utdanningsgruppene har kommet ekstra godt ut, sier Gangsø.

Lærere var lønnstapere

Steffen Handal er klar på at frontfagsrammen er for lav, og sier videre at lønnsveksten i kommunesektoren ble betydelig lavere enn i privat sektor, og at det ikke er akseptabelt.

– Det svekker rekrutteringen og muligheten for å gi gode tjenester. Vi krever derfor en klar reallønnsvekst for våre grupper, sier han.

Tallene fra fjoråret viste også at lærerne var de store lønnstaperne i 2020 med en lønnsvekst på kun 1,2 prosent. Noe av den lave lønnsveksten kan forklares med større bruk av vikarer og lærere uten godkjent utdanning under pandemien, noe som drar gjennomsnittslønna ned. Men selv om disse trekkes fra, endte lønnsveksten for undervisningsansatte likevel på lave 1,5 prosent.

– Frontfagsrammen er for lav for oss. Dette lønnsoppgjøret må være mer enn et vanlig mellomoppgjør. Det må være starten på noe nytt som kan bidra til å løse et samfunnsproblem. Lønnsveksten i kommunesektoren i fjor havnet 0,5 prosentpoeng under frontfaget, og ble betydelig lavere enn andre områder i privat sektor som varehandel og finans. Dette er ikke akseptabelt, sier Handal.

– Et spesielt år

Handal peker på at dette har vært et spesielt år for Unios medlemmer.

– Ett år med pandemi har illustrert hvilken betydningsfull samfunnsinnsats våre medlemsgrupper utfører. Det er snakk om svært komplekse og krevende oppgaver som krever høy kompetanse og lang utdanning. Det er ingen overdrivelse å si at uten vår kompetanse stopper Norge. Likevel er det kritisk mangel på lærere i barnehage og skole, og helsearbeidere i kommunesektoren, sier han.

Han peker på at undervisningsstillinger i skolen har hatt lavere lønnsutvikling enn øvrige stillinger i kommunal sektor og i resten av samfunnet. De siste to årene har dette særlig rammet lærere med fem års høyere utdanning eller mer.

Klare for streik

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om lønn. Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et mellomoppgjør, men flere lokale tillitsvalgte i Utdanningsforbundet melder om at medlemmene i høyeste grad er klare for streik.

– Sjelden, eller aldri, har jeg opplevd så stor streikevilje blant våre medlemmer når det kommer til lønn, skriver Erland Bratli, leder i Utdanningsforbundet Horten, i en e-post.

Leder i Utdanningsforbundet Sogndal, Steinar Øydvin, melder det samme:

– I fjor var folk skuffa over oppgjøret, men kanskje likevel ikke forberedt på å streike. I år er vi klare!

Fristen for å bli enige er natt til 1. mai, ellers havner forhandlingene på riksmeklerens bord.