«Sjelden, eller aldri, har jeg opplevd så stor streikevilje når det kommer til lønn»

Tillitsvalgte fra nord til sør melder om høye forventninger til årets lønnsoppgjør. – Mitt klare inntrykk er at kampviljen nå er stor, sier lederen i Utdanningsforbundet Kristiansand.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag starter tariffoppgjøret i kommunal sektor. Etter fjorårets magre koronaoppgjør for offentlig sektor kan det bli vanskelig å komme til enighet selv om det kun er et mellomoppgjør.

Flere tillitsvalgte i Utdanningsforbundet melder om at medlemmene i høyeste grad er klare for streik.

– I år er vi klare!

– Sjelden, eller aldri, har jeg opplevd så stor streikevilje blant våre medlemmer når det kommer til lønn. Sist det var noe tilsvarende var streiken i 2014, men da var det arbeidstid som var hovedstridstema. Spesielt blant våre medlemmer i grunnskole og videregående opplever jeg at streikeviljen er ekstra stor i år, skriver Erland Bratli, leder i Utdanningsforbundet Horten, i en e-post.

Leder i Utdanningsforbundet Sogndal, Steinar Øydvin, melder det samme:

– I fjor var folk skuffa over oppgjøret, men kanskje likevel ikke forberedt på å streike. I år er vi klare!

Les også: Lærerne var lønnstapere i 2020 - Her er snittlønna til lærerne

Lokallagslederen i Brønnøy i Nordland, Merethe Paulsen Blomstervik, svarer bare «JA» på spørsmålet om medlemmene er forberedt på streik.

– Bygget seg opp en frustrasjon

– Mitt klare inntrykk er at kampviljen nå er stor. Det har bygget seg opp en frustrasjon over tid hos våre medlemmer, og det er en helt tydelig forventning om at dette må vises igjen på lønnsslippen. De er lei av å oppleve seg nedprioritert, og vente på neste gang. Nå er de klare, det blir ikke noe mer «neste gang», skriver Karianne Sørtveit, leder i Utdanningsforbundet Kristiansand.

Hun viser til at mange har jobbet knallhardt det siste året og brukt sin faglige kompetanse for å gjøre pandemien så levelig som mulig for andre i samfunnet.

– Dette året har vist hvor avhengige samfunnet er av jobben de gjør. Nok applaus og sympati. Våre medlemmer krever at lønnsgapet som har bygget seg opp over tid skal tettes, litt og litt.

– Privat sektor tok pengene

Sørtveit viser til at mange har merket seg rapporten fra det partssammensatte utvalget som så på lønnsutviklingen for lærere siden 2004.

– Rapporten viser at lærere i skolen har hatt svakere lønnsutvikling enn andre ansatte i kommunen og fylkeskommunen. Det forventes at det gjøres noe med at denne utviklingen ikke fortsetter i tiden som kommer, skriver hun.

Personlig forventer hun en klar reallønnsvekst fra oppgjøret, og at skjevhetene fra fjorårets oppgjør rettes opp. I fjor viste det seg at mens offentlig sektor forholdt seg til rammen fra frontfagene på 1,7 prosent lønnsvekst, sprengte privat sektor denne rammen i betydelig grad og fikk langt høyere lønnsvekst.

– Offentlig sektor tok ansvar, og privat sektor tok pengene. Dette opplever jeg svært provoserende og det må få konsekvenser i årets lønnsoppgjør Frontfagsmodellen må derfor brukes like fleksibelt for oss i år, som industrien og finansnæringen gjorde i fjor.

Les også: 2,7 % er ikke nok for Unio men KS sier nei til å rokke ved frontfaget

Hun håper oppgjøret i år kan bli starten på en lønnsoffensiv for læreryrkene.

– Hvis unge mennesker skal velge læreryrket, enten det er i barnehage eller i skole, må yrkene være attraktive. Lønnsnivået må stå i forhold til hvor viktig jobben er. Slik er det ikke nå, mener Sørtveit.

– Tålmodigheten er snart slutt

Erland Bratli i UDF Horten tror muligens noen av forventningene fra medlemmene ligger i overkant høyt før oppgjøret. Han peker på tre områder de er opptatt av:

  • Lærernes mindrelønnsutvikling over flere år, og at KS ikke er villig til å ta noe som helst ansvar for å jevne ut skjevheten.
  • Den totalt sviktende lojaliteten til fjorårets oppgjør fra andre grupper.
  • «Vår» egen framtreden i fjor, hvor vi framsto som vinglete og lite tydelige.

Bratli mener rammen som ble satt i frontfaget i år, på 2,7 prosent, ikke er nok.

– Det er vanskelig å se for seg en forhandlingsløsning med KS uten at det kommer friske penger på bordet, skriver han.

Les også debattinnlegget: Frontfagsmodellen truer velferdsstaten

Steinar Øydvin, leder i UDF Sogndal, melder også om forventningspress:

– Det er til dels store forventinger om at denne gangen må lærerne endelig få se starten på å ta igjen den tapte lønnsutviklinga man har opplevd de siste 10-15 åra. Ved å si nei i uravstemninga til oppgjøret i fjor, viste medlemmene våre at tålmodigheten snart er slutt!

– En hån mot lærerne

Leder i UDF Brønnøy, Merethe Paulsen Blomstervik, forteller om stor skuffelse etter fjorårets tariffoppgjør.

– Flere sier de opplever det nærmest som en hån mot lærerne som yrkesgruppe. Derfor er forventningene store foran årets mellomoppgjør, skriver hun.

Les også: Arbeidslivsforsker:«Frontfagsmodellen står seg»

Hun sier medlemmene har tro på at man skal begynne å jevne ut mindrelønnsutviklingen lærerne har hatt.

– I tillegg føler mange på den ekstra tøffe arbeidsbelastningen, som nå har vart i et helt år på grunn av korona, at de fortjener å få et lønnshopp og ikke bare en takk og klapp på skuldra. Lærerne er nå så slitne at dessverre mange nå vurderer å slutte i yrket, skriver Blomstervik.

– Rammen umuliggjør reallønnsvekst

Selv er hun ikke uttalt optimist før oppgjøret, ettersom rammen fra frontfaget endte under den forventede prisveksten.

– Denne rammen umuliggjør en reallønnsvekst, og vi kan skyte en lang pil etter å få gjort noe med mindrelønnsutviklingen til lærerne – den vil heller bli verre.

Hun roper varsku om rekrutteringsutfordringer i årene som kommer og tror lærere forlater yrket fordi det er for krevende og for dårlig betalt.

– Det er bare å slå fast at vi har lærerkrise i Norge, og at myndighetene er nødt til å komme på banen. At altfor mange elever ikke får undervisning av kvalifiserte lærere i Norge er et stort samfunnsproblem, og ikke et godt utgangspunkt for økonomisk vekst og utvikling i landet vårt, mener Blomstervik.

– Etterlyser anerkjennelse

Leder i Utdanningsforbundet Vadsø, Charlotte Hemmingsen, melder også at kampviljen er til stede.

– Mange reagerte på lønnsoppgjøret for 2020 hvor offentlig sektor forholdt seg til rammen og fikk betydelig lavere lønnsvekst enn privat sektor, skriver hun.

Hun forventer derfor at offentlig sektor prioriteres i årets oppgjør, også for å sikre rekruttering til læreryrket.

– Mange etterlyser anerkjennelse, spesielt etter alt arbeidet som er lagt ned i pandemien, skriver Hemmingsen.

Saken ble oppdatert 22.04.21 klokken 17 med kommentarer fra Hemmingsen.