Thomas Nordgrd, leder i Utdanningsforbundet Troms, fotografert under Utdanningsforbundets landsmte som fant sted 4.-7. november 2019.
Thomas Nordgrd, leder i Utdanningsforbundet Troms, fotografert under Utdanningsforbundets landsmte som fant sted 4.-7. november 2019.

Thomas Nordgård blir leder for nye UDF Troms og Finnmark

Flere kvalifiserte lærere i nord og fortsatt en desentralisert skolestruktur i videregående er to av kampsakene for den nyslåtte lederen av det nye stor-fylkeslaget.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg er en smule overveldet. Men det er veldig stas å bli vist en sånn tillit, sier Thomas Nordgård.

Onsdag ble valgt til ny leder for det nye fylkeslaget Utdanningsforbundet Troms og Finnmark. Om lag 220 delegater deltok på den digitale utgaven av årsmøtet, som også var et stiftelsesmøte for det nye fylkeslaget.

– Det var en uvant årsmøtesetting, men både sekretariat, møteledelse og delegater gjorde en veldig god jobb, sier Nordgård.

Sammen med de nyvalgte nestlederne Arnt Holger Jensen, tidligere ledere for fylkeslaget i Finnmark, og Anita Richardsen, tidligere nestleder i Troms skal han bistå og jobbe for cirka 8.600 medlemmer - fordelt på 74 813,34 kvm.

– Det blir Norges største og vakreste fylkeslag, mener sjefen sjøl.

Les også: Steinar Strømsli skal lede nye UDF Vestland

Lærermangel

Nå starter jobben med å bli kjent med den store nye ektefellen Finnmark.

– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med fylket, tillitsvalgte og ledelse der. Vi har mange felles utfordringer og så er det saker jeg må lære mer om, sier han.

– Hvilke er deres felles utfordringer?

– Først og fremst mangelen på kvalifiserte lærere i barnehagene og skolene. Det må det fortsatt jobbes hardt med. Vi må sørge for at arbeidsgiverne forstår hvordan man rekrutterer og ikke minst beholder lærere.

– Og hvordan gjør man det?

– Vi må sørge for en begynnerlønn og en lønnsutvikling som er god nok, og vi må se på arbeidsvilkårene vi har. Vi må rydde plass til det faglige arbeidet og gi lærerne bedre tid til planlegging og evalueringer. Det har mye å si for hvilken undervisning og hvilke opplegg barn og ungdommer får i barnehager og skoler.

– Men den lønna kommer kanskje ikke med oppgjøret til høsten?

– Det blir et krevende år, på grunn av situasjonen Norge er i. Rammene blir ikke så store at det blir lett å nå de legitime målene vi har i dette oppgjøret. At lønnsnivået for våre medlemmer må opp, er det imidlertid ingen tvil om.

Les også: UDF-fylkesledere ikke fornøyd med et nulloppgjør

Vil bestemme selv

En annen sak Nordgård brenner for er at de får beholde en desentralisert skolestruktur. Han er glad for regjeringens planer om å innføre karakterbasert inntak i alle fylker foreløpig er parkert.

– Inntaksordning må fylkene som faktisk tilbyr videregående opplæring få lov til å bestemme. I Nord-Norge, med de avstandene vi har, er vi helt avhengig av å beholde den strukturen vi har i dag, sier han.

– Og apropos avstander. Korona-tiden påførte oss tvunget hjemmekontor. Vanligvis har derimot lærerne en bundet arbeidstid hvor de må være tilstede på skolen. Tror du korona-erfaringene kan gjøre at man myker opp på disse?

– Det er verdt å diskutere lærernes fleksibilitet. Det handler om å ha tillit til profesjonen. Og jeg tror nok det har skjedd noen endringer med hvordan man tenker om hjemmekontor.

Les også: Ap-Henriksen mener Høyre ikke forstår sitt eget inntaksforslag

Samiske perspektiver

For hans egen del har den delen av tilværelsen de siste ukene gått greit. Men han savner å kunne møte folk og medlemmer.

– De digitale møtene erstatter ikke fysiske møter. Jeg gleder meg til vi kan komme mer tilbake til normalen. Det er ikke drømmen å bli kjent med Finnmark og finnmarkingene via Teams, sier Nordgård.

– Kan sammenslåingen av fylkeslagene gjøre noe med posisjonen deres internt i Utdanningsforbundet, tror du?

– Det er jo lov å håpe, men den posisjonen avhenger ikke av hvor mange medlemmer vi teller, men hvor gode vi er til å gjøre jobben vår, og løfte frem sakene våre inn i organisasjonen. For det nye styret handler det blant annet om å ta over den jobben Finnmark har gjort i mange år med å løfte inn det samiske perspektivet. Den stafettpinnen skal vi ta med oss videre.

Les også: Alta-barnehage får 300.000 kroner til samisk språkprosjekt

Relevant lærerutdanning

En annen slik sak er lærerutdanningene i Nord-Norge. I fjor forsvant tilbudet på Nesna i nabofylket Nordland. I Troms har man jobbet for å få på plass et desentralisert utdanningstilbud, for å kunne gi potensielle lærere et studietilbud der de bor.

– Det er en større sjanse for at en lærer som er utdannet i landsdelen også blir i landsdelen. For oss er det viktig for at vi skal klare å rekruttere flere kvalifiserte lærere til barnehager og skolene. Dessuten må vi sørge for at utdanningene er skrudd sammen på en sånn måte at studentene får bred og relevant undervisning. Det betyr at de ikke bare kan være innrettet mot store urbane skoler, men også mot små skoler i Utkant-Norge, sier Nordgård.

Korona-pandemien gjør ham ekstra bekymret for hvordan situasjonen vil bli ved en del skoler i fylket.

– Mange steder kommer det store kutt som vil gå utover kvaliteten på tilbudet i skoler og barnehager. Det er svært alvorlig, og jeg må få berømme de lokale tillitsvalgte som jobber iherdig med disse spørsmålene hver eneste uke. Der må bruke mye krefter fremover, alle sammen.