Hans-Fredrik Grøvan (KrF)) er klar til å forhandle om ny inntaksmodell.
Hans-Fredrik Grøvan (KrF)) er klar til å forhandle om ny inntaksmodell.

Krf parkerer regjeringens modeller for «fritt skolevalg»

– Vi må ta innover oss kritikken mot regjeringens to modeller for fritt skolevalg, sier Hans Fredrik Grøvan (Krf). Han mener modellene regjeringen sendte på høring i høst hører hjemme i skuffen.

Publisert Sist oppdatert

– De samme to modellene for fritt skolevalg kommer neppe fram igjen. Til det er motstanden for sterk, sier stortingsrepresentant for Krf, Hans-Fredrik Grøvan.

– Jeg ser for meg at stortinget vedtar noen overordnede prinsipper for valg av inntaksmodell der elevenes rett til å velge står sterkt, men der den retten balanseres opp mot å opprettholde en desentralisert skolestruktur, fylkenes behov for å dimensjonere og i tillegg næringslivets og samfunnets behov.

Fredag 24. april stemte stortingsflertallet ned et forslag fra Fremskrittspartiet om å innføre fritt skolevalg, eller karakterbasert inntak, i de videregående skolene i alle fylker fra høsten 2021. Et resultat leder i Utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) var lite fornøyd med.

– Jeg er skuffet, spesielt over Høyre, som i dag velger å stemme imot noe vi var enige om for bare få måneder siden, uttalte Steffensen til VG og la til:

– Dette anser jeg som en stor seier for KrF, som har vært skeptiske til dette, og som nå får god tid til å drive omkamp i regjeringen.

– Komplisert

Grøvan er derimot fornøyd med at regjeringen nå må gå en ny runde.

Krf ønsket i utgangspunktet dagens modell der fylkene selv kan velge inntaksmodell, men har følt seg bundet av Granavolden-plattformens formulering om at fritt skolevalg skal utredes.

– Jeg registrerte den uttalelsen fra Steffensen. Etter min mening handler dette om å lytte til de kritiske røstene i høringsrunden. Motstanden mot de modellene regjeringen sendte på høring er så stor at vi er nødt til å utrede modellene videre, sier Grøvan.

– Vi må nok erkjenne at det å finne fram til en modell som ivaretar alle hensyn er komplisert. Nettopp derfor kan løsningen være at stortinget vedtar noen overordnede prinsipper og at det i tillegg åpnes for lokale tilpasninger.

Les også: Krf presses i saken om ny inntaksordning

Støttet ikke Ap

Arbeiderpartiets forslag om å lovfeste fylkenes rett til å velge inntaksmodell var også oppe i stortinget fredag 24. april. Heller ikke det fikk flertall.

­– Hvorfor støttet ikke KrF Arbeiderpartiets forslag?

– I KrF var vi opprinnelig for å beholde dagens modell, der fylkene kan velge inntaksmodell. Samtidig er elevens rett til å velge skole et viktig prinsipp for KrF. Det vi må klare, er å balansere de ulike hensynene opp mot hverandre, sier Grøvan.

– Selv om vi ikke støttet Arbeiderpartiets forslag, så er vi langt på vei enige i noen av de kritiske synspunktene som kom fram under stortingsdebatten. Det viktige for meg har vært å ivareta Krfs politikk og Granavolden-plattformens formuleringer om inntaksksordning.

– Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) kaller likevel resultatet av stortingsbehandlingen for en halv seier. Hva sier du til det?

– Det er forståelig. Det har vært et stort engasjement i denne saken, og Ap mener nok at regjeringen nå må komme opposisjonen litt i møte ved at en ny modell må ta hensyn til høringsinnspillene.

– Høyre har møtt motbør fra kanskje noe uventet hold. Både arbeidsgiverorganisasjoner som NHO, KS og Virke har vendt tommelen ned for "fritt skolevalg" i alle fylker. I tillegg har aviser som Aftenposten og Dagens Næringsliv bedt regjeringen legge forslaget i skuffen. Har det overrasket deg?

– Debatten har vist at fylker som Oslo, Agder, Troms og Finnmark har ulike behov for lokal tilpasning. Det har mange innsett. Jeg er glad for at statsråden i stortingsdebatten sa at vi nå skal ta oss god tid til å utrede dette skikkelig og ikke presse fram en ny modell for innføring høsten 2021, sier Grøvan.

Opptatt av regionreformen

Det var i august 2019 regjeringen sendte ut to modeller for fritt skolevalg på høring.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur».

– Regjeringens to modeller ble begrunnet med at elevens frie valg er viktigst. Er du uenig?

– Jeg er opptatt av at også elever har ulike behov. I noen fylker er det et mål å sørge for at elever ikke får for lang reisevei og at færrest mulig tvinges til å flytte på hybel. Andre fylker har andre utfordringer. Derfor må vi lytte til elevene lokalt.

Under stortingsdebatten trakk Grøvan også fram regjeringens mål om å motvirke sosial segregering.

Han er dessuten kritisk til å opprette to like programtilbud i hvert fylke eller hver region, dersom man ikke har et elevgrunnlag, tilgang på læreplasser eller et arbeidsmarked som tilsier det.

– Det vil gi en betydelig merkostnad for fylkeskommunene og for samfunnet, sier Grøvan.

I Granavolden-plattformen heter det dessuten at færre fylkeskommuner vil gi grunnlag for sterkere regioner. Det er også noe Grøvan mener må vektlegges.

– Med regionreformen er det lagt opp til at vi skal ha sterkere regioner. Det innebærer økt innflytelse på beslutninger som angår kompetanseutvikling og arbeidsmarkedet lokalt, sier Grøvan.