Hans-Fredrik Grøvan (KrF)) er klar til å forhandle om ny inntaksmodell.
Hans-Fredrik Grøvan (KrF)) er klar til å forhandle om ny inntaksmodell.

Krf parkerer regjeringens modeller for «fritt skolevalg»

– Vi må ta innover oss kritikken mot regjeringens to modeller for fritt skolevalg, sier Hans Fredrik Grøvan (Krf). Han mener modellene regjeringen sendte på høring i høst hører hjemme i skuffen.

Publisert Sist oppdatert

– De samme to modellene for fritt skolevalg kommer neppe fram igjen. Til det er motstanden for sterk, sier stortingsrepresentant for Krf, Hans-Fredrik Grøvan.

– Jeg ser for meg at stortinget vedtar noen overordnede prinsipper for valg av inntaksmodell der elevenes rett til å velge står sterkt, men der den retten balanseres opp mot å opprettholde en desentralisert skolestruktur, fylkenes behov for å dimensjonere og i tillegg næringslivets og samfunnets behov.

Fredag 24. april stemte stortingsflertallet ned et forslag fra Fremskrittspartiet om å innføre fritt skolevalg, eller karakterbasert inntak, i de videregående skolene i alle fylker fra høsten 2021. Et resultat leder i Utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) var lite fornøyd med.

– Jeg er skuffet, spesielt over Høyre, som i dag velger å stemme imot noe vi var enige om for bare få måneder siden, uttalte Steffensen til VG og la til:

– Dette anser jeg som en stor seier for KrF, som har vært skeptiske til dette, og som nå får god tid til å drive omkamp i regjeringen.

– Komplisert

Grøvan er derimot fornøyd med at regjeringen nå må gå en ny runde.

Krf ønsket i utgangspunktet dagens modell der fylkene selv kan velge inntaksmodell, men har følt seg bundet av Granavolden-plattformens formulering om at fritt skolevalg skal utredes.

– Jeg registrerte den uttalelsen fra Steffensen. Etter min mening handler dette om å lytte til de kritiske røstene i høringsrunden. Motstanden mot de modellene regjeringen sendte på høring er så stor at vi er nødt til å utrede modellene videre, sier Grøvan.

– Vi må nok erkjenne at det å finne fram til en modell som ivaretar alle hensyn er komplisert. Nettopp derfor kan løsningen være at stortinget vedtar noen overordnede prinsipper og at det i tillegg åpnes for lokale tilpasninger.

Les også: Krf presses i saken om ny inntaksordning

Støttet ikke Ap

Arbeiderpartiets forslag om å lovfeste fylkenes rett til å velge inntaksmodell var også oppe i stortinget fredag 24. april. Heller ikke det fikk flertall.

­– Hvorfor støttet ikke KrF Arbeiderpartiets forslag?

– I KrF var vi opprinnelig for å beholde dagens modell, der fylkene kan velge inntaksmodell. Samtidig er elevens rett til å velge skole et viktig prinsipp for KrF. Det vi må klare, er å balansere de ulike hensynene opp mot hverandre, sier Grøvan.

– Selv om vi ikke støttet Arbeiderpartiets forslag, så er vi langt på vei enige i noen av de kritiske synspunktene som kom fram under stortingsdebatten. Det viktige for meg har vært å ivareta Krfs politikk og Granavolden-plattformens formuleringer om inntaksksordning.

– Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) kaller likevel resultatet av stortingsbehandlingen for en halv seier. Hva sier du til det?

– Det er forståelig. Det har vært et stort engasjement i denne saken, og Ap mener nok at regjeringen nå må komme opposisjonen litt i møte ved at en ny modell må ta hensyn til høringsinnspillene.

– Høyre har møtt motbør fra kanskje noe uventet hold. Både arbeidsgiverorganisasjoner som NHO, KS og Virke har vendt tommelen ned for "fritt skolevalg" i alle fylker. I tillegg har aviser som Aftenposten og Dagens Næringsliv bedt regjeringen legge forslaget i skuffen. Har det overrasket deg?

– Debatten har vist at fylker som Oslo, Agder, Troms og Finnmark har ulike behov for lokal tilpasning. Det har mange innsett. Jeg er glad for at statsråden i stortingsdebatten sa at vi nå skal ta oss god tid til å utrede dette skikkelig og ikke presse fram en ny modell for innføring høsten 2021, sier Grøvan.

Opptatt av regionreformen

Det var i august 2019 regjeringen sendte ut to modeller for fritt skolevalg på høring.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur».

– Regjeringens to modeller ble begrunnet med at elevens frie valg er viktigst. Er du uenig?

– Jeg er opptatt av at også elever har ulike behov. I noen fylker er det et mål å sørge for at elever ikke får for lang reisevei og at færrest mulig tvinges til å flytte på hybel. Andre fylker har andre utfordringer. Derfor må vi lytte til elevene lokalt.

Under stortingsdebatten trakk Grøvan også fram regjeringens mål om å motvirke sosial segregering.

Han er dessuten kritisk til å opprette to like programtilbud i hvert fylke eller hver region, dersom man ikke har et elevgrunnlag, tilgang på læreplasser eller et arbeidsmarked som tilsier det.

– Det vil gi en betydelig merkostnad for fylkeskommunene og for samfunnet, sier Grøvan.

I Granavolden-plattformen heter det dessuten at færre fylkeskommuner vil gi grunnlag for sterkere regioner. Det er også noe Grøvan mener må vektlegges.

– Med regionreformen er det lagt opp til at vi skal ha sterkere regioner. Det innebærer økt innflytelse på beslutninger som angår kompetanseutvikling og arbeidsmarkedet lokalt, sier Grøvan.

Powered by Labrador CMS