Hva er det viktigste med inntaksordningen ved videregående skole?

Debatt: Fra Oslo og andre land vet vi at karakterbasert inntak fører til segregering på bakgrunn av etnisitet og sosioøkonomiske forhold.

Publisert Sist oppdatert

Hovedmålet for skolene er at flest mulig skal fullføre og bestå, det er ingen skoler eller kommuner som har resultatmål for valgfrihet. Det er selvsagt bra om flest mulig får det de ønsker seg, men det kan ikke være viktigst hvis det går på bekostning av noens mulighet til å fullføre og bestå.

I den offentlige debatten om inntaksordninger til videregående skole, mener noen at de med best karakterer skal få velge først. Regjeringen har til og med foreslått at det skal gjelde i alle landets fylker. I Oslo har vi hatt en slik inntaksordning i flere omganger, sist fra 2008. Argumentasjonen for ordningen i Oslo går oftest på at de som får gode karakterer har jobbet hardt, tilsynelatende i motsetning til de andre, og derfor fortjener det. Det er liksom mest rettferdig. At for eksempel elever med foreldre uten høyere utdanning som gruppe gjennomgående gjør det dårligere enn elever med foreldre som har det, spiller liksom ingen rolle.

Men målet for de videregående er at flere skal fullføre og bestå. Lied-utvalget har til og med foreslått at elevene skal ha rett til å fullføre og bestå, altså at de får gå på skole til de består opplæringen. Det kan jo bli dyrt.

Er det noe vi kan gjøre med inntaket som vil øke muligheten for at flere fullfører og består i Oslo?

Kanskje vi da skal snu litt på det og spørre: Er det noe vi kan gjøre med inntaket som vil øke muligheten for at flere fullfører og består i Oslo? Er det noen elever eller grupper elever vi burde vurdere å legge ekstra til rette for?

Vi vet at en del ungdommer har det vanskelig.

I dagens karakterbaserte inntaksordning, er det en del elever som ikke kommer inn på noen av de skolene de har søkt på. De får plass på en skole som har ledig. I utvalget ba vi om en oversikt over hvordan de klarer seg. Det har ikke Oslo kommune.

10 prosent av elevene på ungdomstrinnet har IOP (individuell opplæringsplan), noe som innebærer at de har behov for noe ekstra for å klare skolen De har utredning fra PPT. De kan ha læringsvansker, ADHD, dysleksi, m.m. Oslo kommune har ingen oversikt over hvordan det går med disse elevene på videregående.

Det er elever som opplever rus i familien, dårlig økonomi, ustabile hjemmeforhold, sykdom hos seg selv eller i familien, vold og det kan være andre forhold. Hver på sin måte kan det gjøre det vanskelig eller nesten umulig å få jobbet godt med skole eller man kan jobbe knallhardt uten å få de høye karakterene.

Vi vet lite om hvordan sårbare elever klarer seg.

Vi ser i Oslo og vet fra andre land at et karakterbasert inntak fører til segregering på bakgrunn av etnisitet og sosioøkonomiske forhold. Det burde bekymre flere.

Utvalget har belyst mange sider ved inntaksordningen i Oslo. Det hadde vært fint med en diskusjon som tok utgangspunkt i skolens mål om å gi alle en likeverdige muligheter til en utdanning der elevene fullfører og består. Den diskusjonen bør handle om inntaksordning og andre tiltak i og utenfor skolen. For vi vet mye om hvordan det går med de som ikke har klart videregående.