Stortinget sa nei til å la fylkene selv bestemme inntaksmodell i videregående

Med tre stemmers margin sa Stortinget nei til å gi fylkene rett til å velge inntaksmodell i videregående skole.

Publisert Sist oppdatert

– Denne saken handler ikke om å være for eller mot fritt skolevalg, men hvor vidt inntaksordningen til videregående skoler skal bestemmes på et regjeringskontor i hovedstaden, eller ute i virkeligheten, av fylkene, som er tettest på behovet, ønskene og situasjonen der ute, sa Aps Martin Henriksen da Stortinget møttes fredag for å stemme over Arbeiderpartiets forslag om å lovfeste fylkenes rett til å velge inntaksmodell i videregående skole.

Representantforslaget ble fremmet med støtte fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Men selv med støtte fra Rødt og MDG måtte forslagsstillerne se seg slått på målstreken. I voteringen fikk regjeringspartiene støtte fra Fremskrittpartiet og resultatet ble 41 stemmer for Ap-forslaget og 44 stemmer mot.

Arbeiderpartiets Martin Henriksen.
Arbeiderpartiets Martin Henriksen.

– Regjeringas forslag om tvungent fritt skolevalg har møtt massiv motstand, sa Arbeiderpartiets Martin Henriksen fra talerstolen og ramset opp:

– Svaret fra fylkeskommunene er nei. Svaret fra KS er nei. Svaret fra partene i arbeidslivet, LO og NHO er nei. Svaret fra lærerne er nei. Og svaret fra Elevorganisasjonen er nei. Hva slags elevdemokrati legger regjeringen opp til når de ikke engang vil lytte til elevene? spurte han.

Les også: Ti organisasjoner sier nei til karakterbasert inntak i alle fylker

– Urealistisk

I slutten av august i fjor ble det kjent at regjeringen ønsket at "fritt skolevalg" eller karakterbasert inntak skulle innføres i alle fylker. To forslag ble sendt ut på høring - der fylkene kunne velge mellom karakterbasert inntak i hele fylket, eller å dele fylket inn i inntaksregioner. Regjeringen sa at reelt fritt skolevalg betyr at søkerne må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram.

– Når regjeringspartiene sier at forslaget enkelt lar seg gjennomføre fordi fylkene kan velge mellom to ulike modeller, er det feil. Regionmodellen er helt urealistisk, fordi den skal la elevene få velge mellom to like utdanningsprogram i hver region. I et langstrakt land som Norge er det ikke mulig, argumenterte Henriksen fra talerstolen fredag.

Han mener karakterbasert inntak fører til økt segregering mellom elever, er en trussel mot en desentralisert skolestruktur og mot et skoletilbud tilpasset næringslivet i regionene.

– Hvis man bruker litt fornuft, skjønner man at gode inntakssystemer i videregående skole må balansere mellom ulike hensyn, som elevenes valg, søkingen til skolene, tilgang på lærerkrefter, arbeidslivets rekrutteringsbehov, ønsket om å opprettholde spredt bosetting og fylkenes økonomi, sa Henriksen.

Hans partikollega Jorodd Asphjell kalte regjeringens foreslåtte modell "udemokratisk".

– Karakterbasert opptak truer den desentraliserte skolestrukturen i fylkene. Dette må vi ikke vedta. Legg forslaget bort, sa han.

Les også: Hva er det viktigste med inntaksordningen ved videregående skole?

Ulike hensyn

Også Kristelig Folkepartis Hans Fredrik Grøvan gjestet talerstolen fredag. I løpet av høsten og vinteren har det vært knyttet stor spenning til hvor de ville legge seg i saken. Da de sto utenfor regjeringen uttalte Grøvan at de var forpliktet av Granavold-erklæringen og ville stemme med regjeringen i saken.

Nå sitter Krf selv i regjering.

I Stortingsdebatten understreket Grøvan at inntaksmodellen må ivareta flere hensyn, men at så lang det er mulig må man vektlegges elevens skoleønsker.

– Beslutningen om hvilken inntaksmodell som skal velges er en stor, omfattende og inngripende prosess, der man skal veie elevenes rett til å velge, fylkenes mulighet til å dimensjonere og samfunns– og næringsmessige hensyn opp mot hverandre, sa Grøvan.

Stopper Oslo

Da regjeringen kom med sitt forslag om å innføre lik inntaksmodell i hele landet, hadde allerede skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, satt i gang et arbeid med å vurdere nye inntaksmodeller for videregående skole i hovedstaden.

På oppdrag fra byrådsavdelingen gjorde også forskere ved OsloMet en simulering av fem inntaksmodeller. De konkluderte med at færrest fikk sitt førstevalg med karakterbasert inntak.

Et ekspertutvalg leverte så sin rapport i starten av mars. De foreslår en ny modell for Oslo-skolene, der karakterer og progresjon skal telle.

Fredagens stortingsvedtak hindrer Oslo-byråden i å kunne bestemme inntaksmodell. Men i debatten sa kunnskapsminister Guri Melby at hun mener det var "fornuftig at Oslo har igangsatt en vurdering av ulike modeller."

Samtidig understreket hun at utredningen fastslår at det ikke finnes noen modell som kan ivaretar alle hensyn. Derfor må det foretas et politisk vedtatt valg av modell.

Frps Roy Steffensen ville vite når det kan skje.

– Jeg lurer på om du kan gi oss en enkel avklaring. Kan du garantere at ny inntaksmodell blir innført fra 2021?, spurte Steffensen.

– Gitt den situasjonen vi er i nå kan jeg ikke gi noen garanti for at ny modell vil være på plass i 2021, svarte kunnskapsministeren.

– Prestisje-nederlag

– Den utredningen Oslo har satt i gang gir oss nyttig kunnskap. Men Oslo er annerledes med små geografiske avstander, sa hun.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde sa at hun mener det er klokt at regjeringen ser på ulike modeller for "fritt skolevalg".

– Verken et geografisk basert valg eller fritt skolevalg tar vare på alle de utfordringene vi ser, sa hun, men samtidig understreket hun at hun mener utredningen fra Oslo er et prestisjenederlag for byrådsavdelingen.

– Den eneste modellen som ble foreslått utredet videre er en progresjonsbasert modell der elevene deles inn i mestringskategorier og hvor det handler om å løfte seg mest. Modellen innebærer at en elev som har en treer på åttende trinn og en femmer på tiende trinn går foran en elev som jobber jevnt og trutt og har en firer hele veien. Med denne modellen ber vi om at elever lurer systemet, sa Tybring-Gjedde.