Forsker Olga Serediak redegjorde for hvordan de fem ulike modellene hun og kolllaga Håvard Helland ved OsloMet har simulert vil slå ut.
Forsker Olga Serediak redegjorde for hvordan de fem ulike modellene hun og kolllaga Håvard Helland ved OsloMet har simulert vil slå ut.

Færrest elever får innfridd førsteønsket med «fritt skolevalg»

Av fem ulike inntaksmodeller til Osloskolen, gir «fritt skolevalg» også sterkest segregering. Det viser resultatet av simuleringene OsloMet har utført på oppdrag fra Byrådsavdelingen i Oslo.

Publisert

På et frokostseminar arrangert av forskningsinstituttet NIFU tirsdag, ble en simulering av søkeresultatene til årets inntak presentert. Fem inntaksmodeller er simulert.

Forskerne Olga Serediak og Håvard Helland ved OsloMet har gjennomført simuleringene som baserer seg på søkertallene til Oslos videregående skoler i 2018.

De fem modellene er; karakterbasert inntak, to modeller basert på loddtrekning, to modeller basert på kvotering av elever med lavest inntakspoeng, rangering av elevers førsteønske og en kombinasjon av loddtrekning og karakteropptak.

Hvilken modell som er "best" avhenger blant annet av politiske prioriteringer og hva man ønsker å oppnå. Dette er vurderinger forskerne ikke ønsket å komme inn på.

Forskerne har vurdert inntaksmodellene ut fra hvor mange som får innfridd førsteønsket sitt, hvor mange som blir videresendt til andre skoler som de ikke har søkt seg til og hvilken ordning som vil gi en mer mangfoldig elevsammensetning.

Karakterbasert ikke mest rettferdig

Valg av inntaksmodell til videregående skoler i Oslo har i årevis vært et hett politisk tema. Høyres Mathilde Tybring Gjedde har uttalt til Utdanning at blant alle inntaksmodeller er karakterbasert inntak det minst urettferdige systemet.

Men OsloMet-forskerne konkluderer annerledes:

  • Simuleringene viser at med karakterbasert inntak får færrest elever innfridd sitt førsteønske. I tillegg skaper modellen sterkest segregering.
  • Loddtrekning reduserer segregeringen, men gir en høyere andel elever som blir videresøkt til andre skoler de ikke har som førstevalg.
  • Modellen som vektlegger elevenes førsteønske gir flest elever som får innfridd sitt førsteønske, men den gjør lite med segregeringen.
  • Kvotering av elever med lavest grunnskolepoeng, gir lavest andel elever som får innfridd sitt førsteønske, men minsker segregeringen.

Bostedsbasert inntak er ikke simulert. Bakgrunnen er at Oslo allerede har et sterkt segregert bosettingsmønster og at innføring av en slik ordning dermed ikke vil medføre mindre segregering.

Strategiske valg og algoritmer

Alt håp om å finne fram til en modell som både ivaretar elevenes mulighet til å velge skole og som samtidig minsker integreringen er likevel ikke ute.

Forsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet.
Forsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet.

For to andre modeller ble også presentert. Den ene er en modell for progresjons-basert opptak, den andre en modell basert algoritmer. Disse modellene er ikke simulert.

Den progresjonsbaserte modellen ble presentert av forsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet.

Den er laget på oppdrag fra Stoltenbergutvalget.

Forsker Mikkel Høst Gandil ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo har forsket på inntaksordninger i høyere utdanning.

Forsker Mikkel Høst Gandil har forsket på inntaksmodeller i høyere utdanning.
Forsker Mikkel Høst Gandil har forsket på inntaksmodeller i høyere utdanning.

Han snakket blant annet om hvordan ulike inntaks-ordninger medfører at søkere legger opp til strategiske valg utfra hvor godt informert de er. Deres preferanse, eller førstevalg, er dermed ikke ærlig.

Gandil fortalte hvordan inntaksmodeller kan være med på å motvirke strategisk søkeratferd. Samtidig rådet han dem som skal velge inntakssystem til å sette seg godt inn i elevers rettssikkerhet og EU-regler.

Ekspertutvalgsrapport utsatt igjen

Frokostmøtet ble ledet av NIFU-forsker Berit Lødding. Hun leder også ekspertutvalget som byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) har satt ned. Ekspertutvalget skulle egentlig levert sin rapport byrådet i januar 2020, fristen ble forlenget til februar.

Nå er fristen utsatt nok en gang. Denne gangen til etter 1. mars.

NIFU-forsker Berit Lødding og forskerne Martin Flatø, Mikkel Høst Gandil, Olga Serediak og Håvard Helland hadde forskerblikk på inntaksmodellene, men de ga ikke råd til politikerne. Spørsmålsstilleren på talerstolen var opptatt av elevers valgstrategier.
NIFU-forsker Berit Lødding og forskerne Martin Flatø, Mikkel Høst Gandil, Olga Serediak og Håvard Helland hadde forskerblikk på inntaksmodellene, men de ga ikke råd til politikerne. Spørsmålsstilleren på talerstolen var opptatt av elevers valgstrategier.

– Nå har vi fått vite at vi ikke skal levere før i mars. Grunnen er at byrådet ikke ønsker at utvalgets anbefaling skal påvirke årets inntak som har søknadsfrist 1. mars, sa Lødding.

Hun oppfordret deltakere som hadde konkrete innspill om å sende dem inn skriftlig.

Forskerne Olga Serediak og Håvard Helland har både sett på inntaket til studiespesialiserende og yrkesfaglige programmer. Men siden hoveddelen av elevene i Oslo søker seg til studiespesialiserende, la de mest vekt på det programmet.

Permanent nivådeling

Forskerne skriver i rapporten at Osloskolen har en sterk segregering etter karakterer fra ungdomstrinnet. Skoler som Elvebakken, Oslo katedralskole, Nydalen og Ullern har elever med toppkarakterer, mens skoler som Ulsrud, Hersleb, Persbråten og Bjørnholt har svært mange av de svakeste elevene.

Forskerne påpeker at dagens karakterbaserte inntak i praksis innebærer en permanent nivådeling mellom skoler. Osloskolen har også en sterk segregering basert på morsmål og sosial bakgrunn, heter det i rapporten.

Søkertallene viser at det er store forskjeller i elevenes skolepreferanser. Oslos mest populære videregående skole, Elvebakken, hadde 434 primærsøkere til 195 plasser. På den andre enden av skalaen finner vi Ulsrud med 17 primærsøkere til 139 plasser.

– Søkere vil i større og mindre grad være velinformerte og opptre strategisk. En annen inntaksordning vil også kun medføre endret strategi fra elevenes side, sa Serediak.

På spørsmål om kjønnsforskjeller, sa Helland at valg av utdanningsprogram har større betydning for kjønnssegregeringen enn inntaksordningene.