Trives bedre som norsklærer i ungdomsskolen

Tre av fire norsklærere i ungdomsskolen sier de trives meget godt som norsklærer. På videregående, både i studieforberedende og yrkesfag, sier 64 prosent av kollegene det samme, viser en undersøkelse som Synovate har gjort for Språkrådet.

For eller mot nynorsk

Undersøkelsen ”Norsklæreres holdninger til eget fag” er utført blant 1600 norsklærere fordelt på 280 ungdomsskoler og 245 videregående skoler landet over.

- Det er kanskje litt uventet, men mange snakker ofte om hvor vanskelig det er å undervise på ungdomstrinnet, og lettere på vgs. Men her ser dere en tendens som går andre veien. Hender det sammen med at lærerne på videregående har høyere forventninger enn lærerne på ungdomsskolen, sa Ove Eide i Språkrådets fagråd for skole og offentlig forvaltning da undersøkelsen ble presentert i Oslo i dag.

Undersøkelsen viser dessuten at hele 96 prosent av norsklærere svarer at de er ”ganske godt” eller ”meget godt” fornøyd med å undervise i faget. Like mange sier at de trives sammen med elevene. Også her er fordelingen slik at flere er fornøyd i grunnskolen enn på videregående skole.

- Undersøkelsen kommer meget beleilig ettersom vi snart skal revidere læreplanen i alle fellesfagene, sa Siv Hilde Lindstrøm. Hun er avdelingsdirektør avdeling for elev- og lærlingvurdering i Utdanningsdirektoratet.

- Det er et godt utgangspunkt at norsklærerne liker faget sitt og trives sammen med elevene, sa hun.

Mange av innspillene direktoratet får fra lærere der ute handler om problematikken rundt at det er tre fag hvor det skal settes karakterer.

- Vi skal ta se på om det er nødvendig at alle skal kunne sidemålet sitt like godt som hovedmålet, men vi må unngå at det blir en debatt for eller mot nynorsk, sa hun.

Norsk identitet

I undersøkelsen er lærerne også spurt om hvor stor andel av elevene som viser god arbeidsinnsats og hvor interessert de mener elevene er i faget. På begge spørsmålene svarer lærere i ungdomsskolen at deres elever både viser mer interesse og har bedre arbeidsinnsats i faget enn norsklærerne på studieforberedende og yrkesfag i videregående skole.

Undersøkelsen slår også fast at 6 prosent av dem som underviser i norskfaget ikke har utdannelse.

- Det er et stort tall selv om prosenten tilsynelatende er lav, sa Eide.

Frøydis Hertzberg, professor ved Universitetet i Oslo, tilføyer:

- Jeg vil tro at det skjuler seg en større prosent på ungdomstrinnet enn det vi ser her. Det er nemlig ikke helt klart i ungdomskolen hvem som er norsklærer sammenliknet med på videregående, hvor skillelinjene er tydeligere, sa Hertzberg, som har norsk didaktikk som spesialemne. Hun mener undersøkelsen er i tråd med den klasseromsforskningen hun har gjort.

Ikke overraskende svarer samtlige av de spurte at norskfaget er viktig i samfunnet i dag.

- Men lærere i Møre og Romsdal og i trøndelagsfylkene mener norskfaget er viktigere for norsk identitet enn kolleger i resten av landet, slo Ove Eide fast.

Mer bunden tid

Det kommer også fram at man ikke vektlegger nabospråksundervisningen særlig mye. Mens hver tredje lærer sier den er ganske viktig, svarer over halvparten av den er mindre viktig. Hver tidende norsklærer mener undervisning i våre nabospråk ikke er viktig i det hele tatt.

Andreas Borud fra Elevorganisasjonen minnet om at det ikke er noe som dreper elevenes motivasjon som en lærer som ikke er motivert.

- Så denne undersøkelsen viser jo at tilstanden i norskfaget er bra, sa Borud og la til at det er en fare for at faget er alt for teoretisk.

- Det skremmer meg at lærere mener vurderingen er en byrde. Det er jo grunnsteinen i arbeidet vårt. Det er jo det vi skal lære av.

- Jeg synes dessuten at eksamen preger faget for mye. Bevisstheten rundt eksamen er for stor. Man lærer jo ikke for å ta eksamen. Eksamen er kun et redskap for å kontrollere det du har lært, sa Borud.

Evy Ann Eriksen fra Utdanningsforbundet, som selv er norsklærer, er ikke overrasket over at trivselen blant de spurte er så høy.

- Jeg vil våge å påstå at de er mer på tross av enn på grunn av. Det handler nok om en gjenstridig kjærlighet til faget, sa hun.

Hun sier at forbundet får mange tilbakemeldinger fra norsklærere, og de sterkeste kommer fra de som underviser på studiespesialiserende på videregående.

- De reagerer på at det er blitt en større andel bunden tid, og det har rammet norsklærerne mest. Det er ikke tatt høyde for at man mister mer av tiden til for- og etterarbeidet, er tilbakemeldingen vi får fra lærerne, sa Eriksen.