Tilbakemelding til tilbakemelderne

Måten man gir tilbakemeldinger til elevene er viktig for elevenes læring. Marte Blikstad-Balas ved Institutt for lærerutdanning og skole-utvikling (ILS) er prosjektleder for utviklingsprosjektet VIST (Video to support excellence in teaching), der et utvalg av lærere skal få direkte tilbakemelding på hvordan de skaper støttestrukturer for elevene gjennom modellering, strategier og tilbakemeldinger.

Blikstad-Balas ser på tilbakemeldinger som spesielt interessante, ettersom samfunnet har lagt mye ressurser inn på dette feltet uten at man nødvendigvis har kommet så mye lengre i å forbedre praksis.

Gode lærere gir gode tilbakemeldinger

Utgangspunktet for VIST har vært det langt større forskningsprosjektet LISA (Linking Instruction and Student Achievement), der under-visnings-timer fra 49 ulike ungdoms-skoler er blitt filmet og analysert. Fra dette prosjektet har man sett noen tydelige tendenser: Lærere som er gode på ett felt, for eksempel tilbakemeldinger, er ofte de beste også på andre felter.

– Noen av dem som imponerer meg mest i LISA-prosjektet er de som klarer å gi kollektive tilbakemeldinger samtidig som de illustrerer dette med å finne eksempler fra klassen, sier hun.

Men variasjonen i kvalitet på tilbakemeldinger varierer også etter hvilke aktiviteter som drives i klasse-rommet. Man har sett at mange lærere er gode når de gir tilbakemeldinger mens de går rundt og hjelper elever som holder på med skrivearbeid. I timer med helklassesamtaler er derimot eksempel på et område der mange lærere strever med å gi gode tilbakemeldinger.

– I samtaler med hele klassen får læreren gjerne et kort innspill fra en elev, gir deretter en kort og generell kommentar «bra!», før hun går videre til neste elev. Her vil det ofte være mulig å forbedre tilbakemeldingene, for eksempel ved at elevene i større grad ble bedt om å begrunne sine svar eller utdype hva de mener, sier hun.

Hun mener at det også er et stort potensial for bedre tilbakemeldinger ved muntlige presentasjoner, der tilbakemeldingen ofte er lite konkret, kanskje fordi det kan være vanskelig å være for konkret i slike situasjoner.

– For mange er det lite som skal til for å heve kvaliteten og øke repertoaret – og dette gjelder spesielt for måten man gir tilbakemeldinger på.

Får vise seg fra sin beste side

Deltakelsen i VIST vil være frivillig, og læreren vet på forhånd at målet blant annet er å registrere ulike eksempler på tilbakemeldinger gitt gjennom timen. Det innebærer at læreren vet hva hun vil bli «målt på», noe som ifølge Marte Blikstad-Balas fungerer godt i en slik sammenheng.

– Dette er først og fremst et kompetanse-utviklings-prosjekt. Dermed er det helt greit at læreren forbereder seg og prøver å vise seg fra sin beste side. Vi gir til og med læreren mulighet til å trekke opptaket og få det slettet før vi har vurdert det, dersom hun opplever at timen ikke har fungert. Alle kan ha dårlige dager, også lærere, sier Blikstad-Balas.

En annen grunn til å la læreren forberede seg, er at læreren da kan velge ut et innhold for timen som egner seg for observasjon, det vil si timer der tilbakemeldinger er relevante.

– Det fins timer der tilbake-meldinger ikke vil være naturlig, for eksempel hvis elevene arbeider på egenhånd med å lese en tekst, og det er helt greit, sier Blikstad-Balas.

En kategorisering av muntlige tilbakemeldinger

Det fins utallige måter å gi gode tilbakemeldinger på, hevder Blikstad-Balas. Hun forteller om lærer som gir mengder av tilbakemeldinger, både grundige og mer overflatiske – mens andre lærere gir få og knappe, men presise og nyttig respons til elevene. Begge deler kan fungere bra.

Likevel mener hun at det er mulig å klassifisere og vurdere kvalitet på tilbakemeldinger. Her bruker man en manual utviklet ved Universitetet i Stanford, PLATO, som er blitt utviklet gjennom systematisk forskning og analyse av dyktige læreres praksis.

I manualen har man delt tilbake-meldingene inn i fire ulike kategorier. Enkelt forklart: Kategori 1 er ingen tilbakemeldinger. Den neste er kategori 2, som kan kalles «vage tilbake-meldinger». Det kan være når læreren for eksempel sier «bra», «nå jobber dere virkelig!» osv., uten å gå direkte inn og kommentere detaljer i arbeidet som er utført eller hvordan eleven skal komme videre. Denne formen for tilbakemeldinger kan fungere som et slags «lim» i kommunikasjonen, eller som overganger til andre tema. Ifølge Blikstad-Balas er dette en nødvendig del av kommunikasjonen, men om man bare får slike tilbakemeldinger, så vil det neppe være tilstrekkelig.

Kategori 3 og 4 er begge svært gode tilbakemeldinger ved at de begge er konkrete, de tar utgangspunkt i elevarbeidet, og er tydelige på hva eleven bør gjøre i fortsettelsen. Dette kan være prosedyrer, for eksempel hjelpe elevene med oppsett av et regnestykke; eller substansiell hjelp, det vil si at man ser på og kommenterer et konkret arbeid som eleven har utført. Innenfor kategori 4 legger man spesiell vekt på dette, i tillegg til at man skal kunne se bevis for at tilbakemeldingen har hjulpet eleven videre.

Ikke et mål med flest mulig tilbakemeldinger

Blikstad-Balas legger vekt på at det er mange timer der tilbakemelding ikke er naturlig.

– Det er viktig for oss å få fram at mest mulig tilbakemeldinger ikke er et mål i seg selv, og det er heller ikke et mål at alle tilbake-meldinger skal være på nivå 3 og 4. Jeg har sett at lærere som gir mange vage tilbakemeldinger også kan være de som er gode på å gi konkrete og nyttige tilbake-meldinger underveis. Lærere gjør dette på ulike måter, og det er mange måter å gi gode tilbake-meldinger på. Det vi ønsker er å gi lærerne en mulighet til å møtes rundt gode eksempler for å diskutere sin egen praksis. Samtidig ønsker vi å bidra med et språk for å kunne diskutere dette temaet, sier hun.

–Tanken er at dette ikke bare skal være til nytte for de lærerne og de skolene som har vært med i prosjektet. Vi tenker at videoklippene også skal kunne brukes på andre skoler, som grunnlag for å diskutere hvordan tilbakemeldingspraksisen er på egen skole. Dette vil selvsagt være sekvenser der både lærer og elever godkjenner en slik bruk.

Videofilmet undervisning: – Litt skremmende, men svært nyttig

Stine Skattebøl og Tina Bay Adamsen er henholdsvis matematikk-lærer og norsklærer ved Øraker skole i Oslo. De har sagt seg villige til å delta i VIST-prosjektet.

De to lærerne skal over en periode på to år skal få hjelp til å forbedre sin praksis, blant annet gjennom videoopptak fra undervisningstimer. Begge lærerne har deltatt på et oppstartsmøte der de har fått høre om hva prosjektet går ut på og hva man ønsker å se etter i videoopptakene. Stine har sin første time med opptak i morgen.

Tanker før filmingen

Så hvorfor være med på noe slikt? De to lærerne er samstemte i at de ønsker å få hjelp til å forbedre egen praksis, og at det er spennende at man vil gå konkret inn på deres egen undervisning. De ser det som en hjelp til å utvikle seg som lærere, finne forbedringspotensial. Samtidig er det noe litt skremmende ved å gå inn i et slikt prosjekt sier Stine.

– Jeg føler jo at jeg kommer til å blottlegge meg, og det kan bli ganske ubehagelig å se seg selv i undervisningssituasjonen. Men selv om det gjør vond å se det, så vet jeg jo at jeg kommer til å ha godt av det. Jeg håper at jeg skal klare å slappe av og holde hodet kaldt – og at elevene viser seg fra sin beste side, sier Stine.

Men de er enige om at en time er et sjansespill, uansett hvor mye man forbereder seg.

– Det er ikke så lett å planlegge hvordan det hele skal forløpe, timer blir ofte ganske annerledes enn man hadde tenkt, sier Tina. Selv tenker hun at det å gå med mikrofon og høre seg selv gjennom hele timen kan være vel så belastende som videoopptakene; alle de små bemerkningene hun kommer med til elevene.

Krevende å gi gode tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger er en viktig del av det som skal registreres, og de to lærerne har begge erfart at det å gi gode tilbakemeldinger kan være krevende. Det å huske å stille spørsmål i stedet for å gi svaret med en gang.

– Jeg opplever som norsklærer at jeg må prøve å bli bedre på å gi muntlige tilbakemeldinger, utnytte øyeblikket der og da. Samtidig kan det være vanskelig med 30 elever i klassen. Hvis én elev sier noe, og svaret kanskje ikke er riktig, men du syns det var et bra forsøk. Hvordan skal du klare å formulere dette som en positiv tilbakemelding? Mange elever er svært sårbare, sier Stine.