Annonse
Debatt

Den nye stortingsmeldingen om barnehager tyder på at lekens plass er i ferd med å svekkes i norske styringsdokumenter, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fotolia.com

«Et godt lekemiljø er usynlig i den nye stortingsmeldingen om barnehager»

Barn fortjener et godt lekemiljø. Det er usynlig i den nye stortingsmeldingen om barnehager.

Del side


Annonse

Tittelen på Stortingsmelding 19 2015-2016: Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagene inviterer til et fokus på lek og læring i tråd med norsk og nordisk barnehagetradisjon. Forsiden og tittelen er optimistisk. Ved lesning av dokumentet og særlig tiltakene, som er føringer for arbeidet med ny rammeplan, skapes det tvil og optimismen forsvinner.

 

Underkommunisert

Gjennom hele dokumentet omtales barnehagen gjentagende ganger – nesten som et mantra – som et omsorgs- og læringsmiljø. Manglende fokus på lekemiljø i forslagene til tiltak, samt denne gjentagelsen, bidrar til at lekemiljøets betydning blir underkommunisert og gjort usynlig. Bedre samsvar mellom tittel og innhold ville vært at barnehagen konsekvent ble omtalt som et omsorgs-, leke- og læringsmiljø.

Stortingsmelding 19 sier at leken er en viktig læringsform og at den skal ha en fremtredende plass (s. 7), og det pekes på at leken spiller en viktig rolle i nesten alle lands rammeplaner (s. 26), samt at « i arbeid med ny rammeplan skal leken fortsatt ha en sentral plass» (s. 38), så er ikke dette overbevisende skrevet fram gjennom føringer og forslag til tiltak. Snarere tvert imot. Lekens betydning nevnes i teksten, men når det kommer til tiltak og føringer så nevnes den ikke.

 

Problemer knyttet til barns lek

Stortingsmeldingen slår fast at «ikke alle barn opplever et trygt og inkluderende omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen» (s. 16) Den peker på at « mange norske barnehager driver systematisk og godt relasjonsarbeid, men noen under-søkelser viser at flere barnehager ikke arbeider godt nok med å støtte barns lek og fremme gode relasjoner. Noen barn faller utenfor barnehagens leke- og læringsfellesskap. Dette er ofte de barna som har aller størst behov for de læringsmulighetene som ligger i barnehagens omsorgs- og læringsmiljø.» (s. 16).

Videre hevdes det at «ikke alle barn trives i barnehagen. Noen mangler en venn å leke med daglig, og en del opplever mobbing, plaging, erting eller utestengning fra lek. Dette er alvorlig for de barna det gjelder. Forskning viser at barn som blir utestengt fra lek, ofte mangler lekekompetanse og språk- og kommunikasjonsferdigheter. Videre viser forskning at barna som faller utenfor, lettere blir oversett og definert negativt av de ansatte i barnehagen» (s. 16). Stortingsmeldingen henviser også til nyere forskning som dokumenterer mangler ved lekemiljøet, at mange barnehager mangler leker og annet materiell, eller at leker og annet materiell ikke er tilgjengelig (s. 38).

Det er prisverdig at myndighetene erkjenner disse problemene knyttet til prosesskvaliteten i norske barnehager, problemer som nettopp har å gjøre med barns aktiviteter i lek. Ut fra disse perspektivene ville det være logisk å fokusere på at arbeid med å skape et godt lekemiljø vil være sentralt i ny rammeplan. Det ville signalisert vilje til å bidra til at alle barn blir inkludert i lek, og at de barna som trenger hjelp til dette skal få den støtten de trenger. I stedet velger Kunnskaps-departementet ikke å løfte fram barne-hagen som et lekemiljø, men bare å omtale den som omsorgs- og læringsmiljø.

 

Kjerneoppgaver

På side 16 i meldingen står det at «å arbeide for et godt omsorgs- og læringsmiljø er en av barnehagens kjerneoppgaver. «Det er lett å være enig i dette, men hvis man skal ta barnehagens formålsparagraf (§1) og innholdsparagraf (§2) på alvor, så burde også det å skape et godt lekemiljø omtales som en av barne-hagens kjerneoppgaver.

I meldingen heter det at «ny rammeplan skal bli et enda bedre verktøy slik at barnas rettigheter sikres best mulig» (s. 25). Det pekes også på at «barnehagen skal først og fremst være til barnets beste»(s. 9). Igjen er det prisverdig at meldingen henviser til barns interesser og rettigheter. I den grad dette skal bli noe mer enn fine ord, og for at hensynet til barns beste skal få konsekvenser i praksis, så ville det vært logisk at et godt lekemiljø ville vært blant tiltakene som skal fremheves i ny rammeplan. Barn har ifølge § 3 i barnehageloven, rett til å uttrykke seg om livet i barnehager. Det å leke og være sammen med venner i lek er helt avgjørende for barnas trivsel i barnehager, viser intervjuer

 

Barns rett til lek

Hvis ny rammeplan skal bidra til at barns rettigheter styrkes, så må også artikkel 31 i Barnekonvensjonen, som løfter fram barns rett til lek, vektlegges. På grunn av endringer i samfunnet og i barnehagefeltet har FNs Barnekomité funnet det nødvendig å lage en generelle kommentar hvor de minner om og argumenterer for barns rett til lek i tidlig barndom: (GENERAL COMMENT NO 17 (2013) on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities and the arts (art 13); (CRC/GC/17). Denne kommentaren uttrykker bekymring for tendensen til at det barnehagepedagogiske feltet legger mer og mer vekt på formelle lærings-aktiviteter på bekostning av barns lek og spontane aktiviteter. De hevder at mange ser på leken som noe unyttig, mangler forståelse og undervurderer dens betydning i barns trivsel, helse og utvikling ; «Both the right of children to engage in play and recreation, and its fundamental importance for their wellbeing, health and development, are poorly understood and undervalued»(CRC/GC/17, s. 17)

Hittil har forståelsen og vektleggingen av lek vært tydelig til stede i norske offentlige dokumenter, blant annet i gjeldende rammeplan. Dette kommer også til uttrykk ved at den er klart til stede i § 1 (formål) og §2 (innhold) i barnehageloven, bestemmelser som skal være styrende for utarbeiding av ny rammeplan. Ved ikke å fokusere på lek og arbeidet med å skape et godt lekemiljø i de tiltakene som foreslås, er spørsmålet om denne stortingsmeldingen bekrefter FNs barnekomité sin bekymring for lekens plass i barnehagefeltet? Stortingsmelding 19 tyder på at lekens plass er i ferd med å svekkes også i norske styringsdokumenter. I den grad det skjer, er Kunnskapsdepartementet i utakt med både barnehageloven, den nordiske barnehagetradisjonen og FNs barnekomité – for ikke å snakke om barnehagelærerne i praksisfeltet som per i dag arbeider for et inkluderende lekemiljø for alle barn.

 

I strid med egen kunnskap?

Kunnskapsdepartementet hevder at «ny rammeplan må bygge på ny kunnskap. Praksis i barnehagen må kontinuerlig utvikles i samsvar med et oppdatert kunnskapsgrunnlag» (St.Meld., 19, s. 15). Samtidig virker det som de ikke selv tar den kunnskapen det refereres til helt på alvor, ved å la den få konsekvenser i utarbeiding av føringer og tiltak for ny rammeplan. Dette gjelder særlig referanser til leken, relasjoner i lek og lekemiljøets betydning for barns trivsel og læring.

Meldingen henviser for eksempel til forskning som viser at mobbing forekommer som utestenging av lek (s. 28), og at miljøer med godt tilrettelagt fysisk lek reduserer tegn til språkvansker (s 38). I forbindelse med et folkehelse-prosjekt blir det pekt på at de inaktive barna var svært avhengige av de ansattes engasjement og involvering i leken (s. 42), og at barn med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke deltar i lek, går glipp av muligheter for sosial og språklig læring (s. 52,) . I arbeidet med tidlig innsats er lek viktig. Det henvises til gode eksempler hvor skolefolk og andre har blitt mer bevisst lekens betydning i arbeid med tidlig innsats (s. 63). Dette er områder som Kunnskapsdepartementet sier det skal legges vekt på.

I tråd med den forskningsbaserte kunnskapen som refereres, ville det vært logisk å legge klare føringer for arbeidet med et godt lekemiljø når det gjelder utarbeiding av ny rammeplan. Å velge ikke å la denne kunnskapen få konsekvenser for de tiltakene som foreslås, kan leses som at Kunnskapsdepartementet er i strid med egen argumentasjon om at det er viktig å bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

 

Nye oppgaver

Selv om det i Stortingsmeldingen (punkt 4.2.7) står om lekens betydning for barns utvikling, og det hevdes at «i arbeidet med ny rammeplan skal leken fortsatt ha en sentral plass» (s. 38), så kan manglende klare føringer på dette punktet innby til skeptiske spørsmål. Også andre deler av innholdet i meldingen underminerer dette synspunktet. En større vektlegging av hvilket språklig og sosialt utbytte barn skal ha med seg fra barnehagen, vil føre med seg mer oppmerksomhet mot måling og krav om dokumentasjon av hvordan barna fungerer.

Dokumentasjonsaktiviteter vil ta barnehagelærerens tid bort fra andre aktiviteter, som å være til stede og skape et godt lekemiljø for barn. Selv om det påpekes i meldingen at «dette skal imidlertid ikke, som i skolen, komme til uttrykk som forventninger til barnas prestasjoner gjennom resultatmål og kompetansemål» (s. 39), så er det ikke til å komme bort fra at arbeidet med «utbyttebeskrivelser» vil kreve barne-hagelærerens oppmerksomhet og tid bort fra andre pedagogiske aktiviteter.

Stortingsmeldingen hevder «utbyttebeskrivelser vil tydeliggjøre forventning-ene til barnehagens innhold og personalets ansvar og oppgaver»(s. 39), uten å drøfte tiden disse oppgavene vil ta, og at de vil undergrave andre pedagogiske og lovpålagte oppgaver. Når konsekvensene av tiltakene ikke blir drøftet, kan det oppfattes som ansvarsfraskrivelse i forhold til praksisfeltet.

 

Et godt lekemiljø er viktig

Hovedpoenget mitt er at barnehagens lekemiljø burde vært inkludert og framhevet parallelt og på lik linje med omtalen av barnehagen som omsorgs- og læringsmiljø. Det ville vært mer logisk og konsistent ut fra forskning det refereres til og områder det skal satses på.

Et godt lekemiljø er uhyre viktig for barns bruk av og mulighet for å videreutvikle språket sitt. Særlig trenger minoritetsspråklige barn og barn med språkvansker ekstra støtte til å delta i lek. Dette kommer ikke av seg selv. Barnehagelærere er utdannet til å se og arbeide med lek på ulike måter. De har kompetanse til å følge opp føringene i rammeplanen på dette punktet. Et godt lekemiljø er avgjørende for barns trivsel og sosiale relasjoner. Det er også viktig for at de skal få førstehåndserfaring med toleranse for mangfold. Mobbing i barne-hager forekommer i forbindelse med lek.

Hvis man vil forebygge mobbing, er det vesentlig at barnehagelæreren er til stede i forhold til barns relasjoner i lek, og på den måten arbeider for å skape et godt psykososialt miljø. Både ut fra Grunnloven (§ 104) og Barnekonvensjonen – og Kunnskapsdepartementets eget dokument- skal hensynet til barns beste vektlegges. For barn i barnehager inkluderer dette å ha tilgang til et godt lekemiljø. Å arbeide for dette innebærer mye omsorg og rike læringsmuligheter. Barn fortjener en rammeplan hvor det å arbeide for et godt lekemiljø er utvetydig framhevet – som en del av barnehagers kjerneoppgaver.

 

  • Berit Bae er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

 

Fakta

Dette innlegget var først publisert i Første steg nr.2/2016

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Dette innlegget var først publisert i Første steg nr.2/2016