Naturen er en lekeplass i stadig forandring. Her forteller fra venstre barnehagelærerstudentene Anna Herold, Kristine Brurok, Sandra Brovold og Eirin Skurseth Aarnes eventyret om dyrene i skogen.
Naturen er en lekeplass i stadig forandring. Her forteller fra venstre barnehagelærerstudentene Anna Herold, Kristine Brurok, Sandra Brovold og Eirin Skurseth Aarnes eventyret om dyrene i skogen.

– Barnehageansatte må ikke bli passive voksne som bare ser på barna i uteleken

Barnehagelærerstudentene ved Dronning Mauds Minnes høgskole fikk satt kreativiteten på prøve da de skulle skape lekeunivers av det naturen hadde å by på.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi trengte bare et stort tre. Og vi har ikke brukt en krone!

Student Sandra Brovold ved Dronning Mauds Minnes høgskole (DMMH) i Trondheim er fornøyd.

Med sine medstudenter har hun ved hjelp av naturmaterialer, et svært tre, en god del greiner og høstløv lagd et rom i parken ved skolen der rundt 130 barn fra flere barnehager i og like utenfor Trondheim lot seg inspirere til lek.

Student ved Dronning Mauds Minne høgskole i Trondheim, Markus Burchardt, måtte justere bjørnens «skummelhet» etter hvilken gruppe barn som kom.
Student ved Dronning Mauds Minne høgskole i Trondheim, Markus Burchardt, måtte justere bjørnens «skummelhet» etter hvilken gruppe barn som kom.

I tillegg til blant annet å lage en hule, dramatiserte studentene en historie om dyrene i skogen, med «bamsefar» i hovedrollen. Dessuten skapte studentene utemiljø inspirert av temaene indianere, bondegård, apekatter i jungel, huleboere, ekorn på nøttejakt og ørn med reir.

Lekeverktøy

I uke 45 hadde skolen temaperioden «Barn og rom». Målet var ifølge førstelektor Trond Løge Hagen å skape ulike rom ved hjelp av naturmaterialer i parken ved DMMH, som impuls for kreativ lek hos barn. Hvordan ulike rom og miljø påvirker barns aktivitet, var i fokus, og hvordan man som barnehagelærer kan bruke seg selv til å påvirke aktiviteter.

Her har studentene latt seg inspirere av temaet bondegård.
Her har studentene latt seg inspirere av temaet bondegård.

– Må barna inspireres til det? Kan man ikke som barnehageansatt bare vise barna uteområdet, eventuelle materialer og si at her bor bjørnen, eller lignende?

– Er barna i utgangspunktet inspirert, er det ingen grunn til at de ansatte må inspirere dem mer. Dette handler mer om å ha noen verktøy tilgjengelig, hvis barna ikke er interessert. Eventuelt at man ønsker å dreie leken i en ønsket retning, for å skape bedre eller mer variert lek, sier Hagen.

– Åpne nye veier for leken

Han viser til at hvis man for eksempel bruker et anslag tilknyttet en bjørn, og «huset» bjørnen bor i, kan dette åpne nye veier for leken.

Studentene har latt seg inspirere av indianertema.
Studentene har latt seg inspirere av indianertema.

– Her kan man også legge inn kunnskap tilknyttet bjørn, andre dyr og naturen generelt. Hvordan sover han? Hva gjør han om vinteren? Hva spiser han? Hvem er han venner med? Hvor er barna hans? Man kan også initiere ulike leker med bjørnen. Etter at man har gjennomført et slikt anslag, er det sannsynlig at barna henter opp biter av hva de har opplevd og leker videre fra disse. Vi tror at gjennom å gjøre det konkret, forsterkes inntrykkene mer enn om man bare snakker om det eller prøver å forestille seg det. For eksempel opplevde mange av barna som var der, dette som en helt ekte bjørn, sier Hagen.

Han har forsket på barns ønsker for uteområdet i barnehagen. I rapporten «Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet» har Hagen funnet ut at de foretrekker skogen fremfor rådyre lekeapparater.

Et indianertelt av trestammer og tau.
Et indianertelt av trestammer og tau.

– Men vi kan ikke stå og se på at ungene leker, sier Hagen.

– De ansatte må også ha noe å gjøre i uteleken. Det betyr ikke at de skal involvere seg i leken med barna, men at de har andre oppgaver slik at de ikke blir passive voksne som bare står og ser på barna. Dette påvirker barnas motivasjon for lek. Eksempel på slike ting kan for eksempel være at man har en liten kjøkkenhage som trenger stell, at man lager et leirsted, bygger fuglekasser, forbereder fremtidige aktiviteter med mer. Så jeg mener ikke at de må være med i en allerede velfungerende lek, men at de må aktivisere seg. Dette også for egen del. Å bare stå og se på barn som leker, er lite givende. Skap heller noe som gir mening for egen del, oppfordrer Hagen.

Les også: Størrelsen på uteområdet i barnehagen bør være lett å sjekke for foreldrene, ifølge nye anbefalinger

Når sanden har frosset

Uka for studentene ved Dronning Mauds minne begynte med at hver gruppe valgte et tema fra «den magiske kofferten», en koffert der de skulle trekke en lapp med et tema. Sandra Brovold og hennes gruppe valgte en miniatyrkosebamse. Ut fra den skapte de et eventyrunivers under et svært lønnetre som sto ensomt ute i den skarpe novemberlufta. Èn uke hadde studentene på seg før de fikk besøk av barn fra ulike barnehager i Trondheim.

Inspirert av huleboer og høst …
Inspirert av huleboer og høst …

– Vi begynte straks å spinne på årstiden og det å gå i dvale, forteller hun.

Prosjektet er tverrfaglig og inkluderer både drama, musikk, kunst, håndverk, pedagogikk, fysisk aktivitet og helse.

– Ramme-planen sier noe om viktigheten av å inspirere til kreativitet, men ikke hvordan vi skal sørge for opplevelsen. Det har vi blitt utfordret til denne uken, sier Brovold.

– Vi ønsket å inspirere til å være ute også når det er kaldt, og sanden har frosset i sandkassen. Samtidig ønsket vi å spille på høsten, isen og at vinteren er på vei, sier Brovold.

Farget isklumpene blå

For å inspirere ungene til å bruke arealet rundt treet, farget de isklumper blå og spredte dem utover området. Alle i gruppa bidro med ideer. De beveget seg fra klasserommet til uteområdet ved skolen. Der blinket de seg ut et svært lønnetre.

– Jeg synes i utgangspunktet det var et forferdelig stygt tre, overlesset med greiner og buskas, ler Brovold.

Ut fra det overliggende temaet «å gå i dvale», så de på mulighetene for å lage en hule i tilknytning til treet, kun med hjelp av naturmaterialene som allerede lå der. De bygde lag på lag med greiner, og hula tok form.

– Da vi begynte med det, ble også treet mer spennende for meg, smiler Brovold.

De skapte et rom innunder treets greiner og en hule under der igjen. Deretter så de på området rundt treet. Noen hadde fjernet is fra takene og kastet det på bakken. Av det ble studentene inspirert til å lage en vei som førte til hulen.

Studentene ønsket å ramme inn en lun hule med en vegg av blader foran.
Studentene ønsket å ramme inn en lun hule med en vegg av blader foran.

Tredde kompostfrukt på tråd

Blad fra bakken ble sydd sammen av tråd for å lage en vegg foran hulen. I komposten ved skolen fant de epler og plommer som også ble tredd på tråder.

Disse ble så hengt foran hulen, som en bevegelig «vegg». Studentene tenkte hele tiden kontraster; mellom varme høstfarger og kald is, som ledsaget barna mot en varm og lun hule.

– Så fylte vi området med masse løv, sier Brovold.

Gruppa hennes bestod av sju medstudenter og henne. De dramatiserte temaet «Bjørnen og dyrene i skogen». Hver av dem fikk ulike roller, med bjørnen i hovedrollen. Èn var forteller. Hun skulle ta imot barna og introdusere dem for dyrene. Kostymene var også skapt av elementer fra naturen, kvister til reinsdyrhorn og blader til ører.

Barnas respons

For førstelektor Trond Løge Hagen er det en fryd å se både de fremtidige barnehagelærernes engasjement for det naturlige utemiljøet og hvordan barna responderer på det de presenterer.

– Barnehagen skal være et fristed. Å inspirere barna til å være ute i naturen blir stadig viktigere, ikke minst fordi de ellers er stadig mindre ute. Denne uka har vi arbeidet med å utforske pedagogrollen, med lek og kreativitet. Vi kan ikke stå og se på at ungene leker. Vi må være med! Kanskje handler det ikke om mer enn å i finne en spade og sette i gang, sier han.

Målet for studentene denne gangen var å skape ulike rom ved hjelp av naturmaterialer, som en impuls for kreativ lek hos barn, og hvordan ulike rom påvirker barnas aktivitet.

– Er det ikke mer motiverende at barna selv skaper ulike rom?

– Det beste er jo at barn i størst mulig grad skaper sine egne lekemiljø. Det vi gjorde denne uka, er ment som et eksempel på hvordan man nettopp kan igangsette en slik prosess hvis barna selv ikke er vant til å leke på denne måten eller ikke ser mulighetene i lekeområdet sitt. Ønsker du som barnehageansatt å tilføre nye lekeimpulser, kan også dette være en god metode å bruke.

– Å, det var så artig!

Sandra Brovold smiler fra øre til øre etter at barnehagebarna har gått. De hadde klart å skape et miljø og et anslag som inspirerte barnas lek.

– Ungene fulgte med på og ble med inn i skuespillet vårt, sier hun.

– Inspireres vi, inspireres barna, mener barnehagelærerstudent Sandra Brovold.
– Inspireres vi, inspireres barna, mener barnehagelærerstudent Sandra Brovold.

Sammen med gruppa opplevde hun at ulike grupper barn ble inspirert til ulike leker. Noen utforsket det som hang i trærne. Andre løp omkring, brukte hele området rundt treet, sier Brovold.

– Jeg tenkte kanskje at de ikke ville være engasjert, men slik var det ikke. Og ingen ble så redd for bjørnen at de ikke ville være med inn og se på hulen hans.

– Sliten nå da?

– Nei, gira!