Ny rapport:
Størrelsen på uteområdet i barnehagen bør være lett å sjekke for foreldrene, ifølge nye anbefalinger
Har barna stor boltreplass ute i barnehagen? Det bør foreldre lett kunne undersøke før de velger barnehage, ifølge nye anbefalinger fra forskere.
Publisert
– Jeg tror flere og flere foreldre er opptatt av dette, sier Kine Halvorsen Thorén, professor ved Institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Denne uken kom en en omfattende rapport fra forskere ved NMBU med nye anbefalinger om uteområder i skoler og barnehager. Arbeidet er initiert av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, og det er disse anbefalingene myndighetene nå vil vise til.
Thorén peker på at uteområder fort blir nedprioritert når nye skoler og barnehager bygges, og hun tror det kan handle om manglende forståelse for hvor mye utearealene betyr.
– Vi må forstå hvor viktig utearealene er for fysisk aktivitet og barnas utvikling. Særlig når vi har institusjonalisert barna våre så til de grader. Da bør vi ha høyere ambisjoner, sier Thoren.
Så stort bør det være
Ifølge rapporten er det lite forskning på hvor mye uteområdenes størrelse har å si for barnas helse og trivsel, men Thorén viser til at erfaringer fra praksis tyder på at størrelsen har betydning.
Derfor foreslår forskerne arealnormer for nye barnehager og skoler:
- Uteområdet i barnehager bør være minst 25 kvadratmeter per barn. Det inkluderer ikke utesoveplasser eller oppbevaringsplasser for barnevogner. I bysentrum eller tett bebyggelse kan arealet reduseres til 15 kvadratmeter per barn.
- For skolegårder anbefaler de 30 kvadratmeter per elev. Kan reduseres til 18 kvadratmeter i tettbygde strøk.
Utdanning har også vært i Stavanger, hvor kommunen har brukt nesten hundre millioner kroner på å ruste opp skolegårdene. I den saken får du også vite mer om hva forskerne anbefaler for å få en god skolegård.
Nasjonal oversikt over uteområdene
Forskerne anbefaler å etablere en nasjonal statistikk for størrelsen på uteområdene i alle barnehager og skoler. Slik statistikk finnes nå kun for innearealene.
Thorén ønsker en nasjonal kartlegging som kan si noe om kvaliteten på utearealer i skoler og barnehager på samme måte som nasjonale nettsider gir oversikter over elevenes prøveresultater eller bemanningstetthet i barnehagene.
I rapporten anbefaler de blant annet å inkludere størrelsen på uteområdet som et av nøkkeltallene på den myndighetsdrevne nettsiden barnehagefakta.no. Her finner man i dag informasjon om forhold som bemanningstetthet, foreldretilfredshet, kostpenger, åpningstider og en rekke andre ting.
Barnehagefakta.no blir benyttet av foreldre som skal søke barnehageplass, og Thorén tror foreldrene kan tenke seg å vite noe om uteområdene i barnehagene.
Sverige kartla 5000 skolegårder
I Sverige har de gjennomført en nasjonal kartlegging på skolefeltet. Nærmere 5000 skolegårder ble kartlagt. Da fant de at arealene per elev var blitt mindre i perioden 2014-2017.
– I snitt fikk elevene 3,7 kvadratmeter mindre uteareal per elev i løpet av disse årene, sa Ulrika Åkerlund da hun deltok på en konferanse om fysisk læringsmiljø i Drammen denne uken. Hun er landskapsarkitekt i Boverket som er et statlig direktorat for samfunnsplanlegging i Sverige.
Reduksjonen i utearealer var den samme for kommunale og private skoler.
– Vi så at det var store forskjeller mellom skoler, også innad i kommuner, sa Åkerlund.
Hvorfor blir skolegårdene mindre?
Hun ramset opp noen forklaringer på hvorfor det skjer:
- Skolene får flere barn.
- Skoler bygges ut gjennom å plassere nye bygg i eksisterende skolegård, og da reduseres uteområdet.
- Det er større konkurranse om tomter når byer og tettsteder fortettes. Det gjør det vanskeligere å finne plass til skoler og barnehager.
- Nye skoler bygges større, med mange barn og små uteområder.
De nåværende retningslinjene fra svenske myndigheter er 30 kvadratmeter uteområde per elev. Og at skolegården minst bør overstige 3000 kvadratmeter.
– Men kartleggingen viste at 63 000 elever hadde en skolegård som var mindre enn 3000 kvadratmeter, sa Åkerlund.
Uteområdene i barnehage blir mindre
Den norske rapporten fra NMBU viser til lignende funn når det gjelder barnehager i Norge. Størrelsen på barnehagers uteområder har blitt betydelig redusert etter at barnehageutbyggingen skjøt fart etter årtusenskiftet.
– Full barnehagedekning førte til press om raskt å finne tomter for utbygging. Da var det nok flere så mellom fingrene når det gjaldt å skaffe tomter som sikrer barna nok boltreplass ute, sier Thorén.
