Stella Christ Crawford tester trampolinen med Malin Rødder Bjørnøy i forgrunnen. For bare noen dager siden fikk de en helt ny og fargerik skolegård. Foto: Marie von Krogh
Stella Christ Crawford tester trampolinen med Malin Rødder Bjørnøy i forgrunnen. For bare noen dager siden fikk de en helt ny og fargerik skolegård. Foto: Marie von Krogh

Fikk skolegården de ønsket seg

Elevene ved Kampen skole i Stavanger ville ha farger og mest mulig aktivitet

Publisert   Sist oppdatert

– Trampolinen! sier Stella Christ Crawford (11) når hun blir spurt om hva som er det beste med skolegården.

Nestlederen i elevrådet er storfornøyd med alt det nye som kom på plass for bare få dager siden. Etter drøyt ti ukers arbeid på Kampen skole i Stavanger ser uteområdet helt annerledes ut.

Tilsammen har kommunen brukt 93 millioner kroner på å ruste opp skolegårder de siste ti årene.

Elevene ved Kampen skole gleder seg til friminuttene. Foto: Marie von Krogh
Elevene ved Kampen skole gleder seg til friminuttene. Foto: Marie von Krogh

– Skolegården er viktig, for den påvirker hele skoledagen. Da gleder man seg til friminuttene, sier Malin Rødder Bjørnøy (12), som leder elevrådet på barneskolen som ligger midt i byen.

Bak dem lyser det i gult og oransje. Elever henger som sirkusartister i det store klatrestativet.

– Hvordan var skolegården før?

– Kjedelig, sier Stella.

– Det var ikke så mye å gjøre her, sier Malin.

– Bruker dere skolegården også utenom skoletid?

– Ja, vi er her og leker, sier Malin.

Landskapsarkitektene ga elevene det de ønsket seg: Farger, soner og mye aktivitet. Foto: Marie von Krogh
Landskapsarkitektene ga elevene det de ønsket seg: Farger, soner og mye aktivitet. Foto: Marie von Krogh

Behov og ønsker

Landskapsarkitekt Hege Tjoflåt Borsheim tegnet den nye skolegården til Kampen skole.

– Det første vi ser etter, er hva som er i skolegården fra før. Deretter har vi møte med skolen for å avklare hva elever og ansatte ønsker seg og har behov for, sier Borsheim.

Ønskene handlet om å få mest mulig aktivitet, inndeling i soner og å få inn farger for å live opp det som var mye grå asfalt.

Les også: Gode skolegårder: Nei til mobbesoner. Ja til natur.

Bedre miljø

Rektor Anne Kirsti Drivdal Grytten er glad for at skolen og elevene har fått være med å bestemme hele veien og synes prosessen har vært god.

– Skolegården var slitt, og det var stort behov for fornying. Elevene har fått flere lekeapparater og aktiviteter de kan gjøre, sier hun.

Hun tror skolegården er blitt mer attraktiv for barna i bydelen også utenom skoletid.

– Nå har elevene noe å gjøre i friminuttene. Da får vi et bedre miljø, hvor elevene trives bedre. De gleder seg til å gå ut. Det er også veldig bra for skolefritidsordningen, hvor de ser at det har blitt mye mer lek i utetiden, sier Grytten.

Les også: Størrelsen på uteområdene i barnehagen bør være enkelt for foreldrene å sjekke, ifølge ny rapport.

Én ting er det imidlertid verre å få gjort noe med på en trang byskole.

– Vi har en litt liten skolegård med tanke på hvor mange elever vi har, sier Grytten.

Elevene Stella og Malin synes imidlertid størrelsen er grei nok.

– Den er perfekt. Stor nok for oss i alle fall, sier Malin.

Foto: Marie von Krogh
Foto: Marie von Krogh