Husker og andre lekestativer er ikke like spennende som et variert og uforutsigbart utemiljø. Foto: Paal Svendsen
Husker og andre lekestativer er ikke like spennende som et variert og uforutsigbart utemiljø. Foto: Paal Svendsen

Studie: Klatrestativ er ut – skogen er inn

Barna liker varierte og uforutsigbare utemiljø. Faste lekeinstallasjoner som husker, sandkasse, klatrestativ og sykkelveier er lite spennende, viser studier på utelek.

– For femåringer er lekstativene populære når de er nye, men ikke etter at de har brukt det hver dag og mestrer det. Da blir det fort lite spennende og utfordrende og dermed kjedelig, forteller Trond Løge Hagen, høyskolelektor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse ved DMMH til Første steg.

  • Han står bak en studie av uteleken i tre Trondheimsbarnehager. Målet er å se hvilken betydning det fysiske utemiljøet har på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet.

Denne reportasjen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 3/2016 

 

– Når det bygges universelle lekeplasser som skal passe både 5-åringen og 1-åringen, ender man ofte opp med løsninger som er best tilpasset 3-åringen, sier forskeren.

 

«Skogen» populær

Det mest populære stedet på en av barnehagenes lekeplass var «skogen», et lite område i hjørnet av uteområdet med en liten klynge trær. Barna lekte heller der fremfor å bruke de faste lekeinstallasjonene

– Det ideelle uteområdet for barnehagebarn er et område med natur som ikke er bearbeidet, med vegetasjon og løsmaterialer, gjerne høydeforskjeller og stort nok til at barna føler at de kan komme seg litt bort, sier forskeren.

 

Aktive observatører

Den ideelle pedagogiske praksisen i forhold til utelek er pedagoger som aktive observatører.

– De ansatte må være genuint glade i å holde på ute, og de må være aktive. Leker tre barn i sandkassa bør du være så nær at du kan se hva som foregår. De ansatte er aktivitetsstyrende for barna. Det betyr at ansatte som graver i sandkassa bidrar til at barna er mer aktive. Står de ansatte og ser på, eller prater sammen blir barna også passive, forteller Løge Hagen. Nøkkelen til å få med barna er at de ansatte finner ut hva de liker å gjøre ute, enten det er å så frø eller spille ball. En annen måte er å ta dem med til et lite skogholt i nærmiljøet. I Danmark leaser barnehager lekeapparater, slik at de for eksempel kan bytte dem ut etter et halvt år.

 

Elsker å bygge

Konstruksjonslekeplasser, slik de hadde i Danmark og Sverige på 70-tallet hadde mange av elementene som skaper gode lekemiljø. De hadde løsmaterialer som barna brukte til å konstruere og bygge ting.

– Barn er utforskende. De lurer på hvordan noe virker, eller hva det kan brukes til. Løse ting som kan flyttes gir nye bruksområder og brukes i rolle- og fantasilek. Utfordringen i Norge er at det ofte havner i konflikt med sikkerhetskravet og vaktmestersyndromet om å ha det ryddig, sier forskeren.