Hvordan regulere gruppestørrelse i barnehagene?

Det er vi som må lage de konkrete kravene partiene kan plukke opp og gjøre til sine egne.

Publisert

«Bemanningen må gjelde på barnegruppenivå, ikke for barnehagen som helhet. Norm for bemanning i barnehagen må gjelde hele åpningstiden. Utdanningsforbundet skal arbeide for en lovregulering som sikrer barna rett til å tilhøre en barnegruppe og som forhindrer store barnegrupper.»

Overstående tekst er blant vedtakene fra Utdanningsforbundet sitt landsmøte i høst, og adresserer det veldig mange barnehagefolk kjenner på etter at bemanningsnormen tredde i kraft for fullt sist august; at normen langt i fra sikrer de rammene som skal til for å gi barn et godt pedagogisk tilbud i tråd med kravene i lov og forskrift.

Det nye «Vi utdanner Norge» vil også slå fast at selve normtallet (1:3 og 1:6) ikke er godt nok. Jeg tenker at landsmøtet med disse vedtakene har lagt et godt grunnlag for at forbundet kan føre en offensiv kamp for bedre rammer i tida som kommer.

Noe av utfordringen i den sammenhengen blir å konkretisere politikken. Dersom politikerne blir overbevist om at det for eksempel er nødvendig å skjerpe inn normen, tror jeg det er den viktigste profesjonsorganisasjonen de vil se til når de skal finne ut hvordan den nye normen skal se ut. Uten at jeg kan legge frem bevis, tenker jeg at det nokså sannsynlig at når partiene har gått inn for 50 % barnehagelærere, så har tallet sitt opphav i våre anbefalinger. Derfor vil det kunne ha stor betydning hva vi lander på når landsmøtet sine krav skal tallfestes. Det er vi som må lage de konkrete kravene partiene kan plukke opp og gjøre til sine egne. Klarer vi det, tror jeg at sannsynligheten for at det i det hele tatt skjer noe, vil øke betraktelig.

Store barnegrupper har vært en del av debatten om barnehagen ganske lenge. Særlig for de yngste barna har dette blitt pekt på som et problem, noe som får støtte fra faglig hold. Blant andre Eva Johansson, professor i barnehagepedagogikk ved Universitetet i Stavanger, som i et intervju med Utdanningsnytt i 2015 sa at «du kan ikke kommunisere med barna på en god måte med mange små å ta vare på.»

Åse Opheim, tidligere styremedlem i Utdanningsforbundet Hordaland, understreker i samme artikkel: «Vi må vi bruke profesjonsstemmen til å si klart hva som er god gruppe-størrelse for de minste, og hva som ikke er det.»

Likevel har ikke Utdanningsforbundet, som jeg har sett, vært i nærheten av å konkretisere hva god gruppestørrelse faktisk er. Spørsmålet er altså: hvordan skal en lovregulering «som forhindrer store barnegrupper» se ut helt konkret?

Grunnen til den tilsynelatende vegringen mot tallfesting kan være at denne saken bærer med seg noen dilemmaer. I motsetning til bemanningsnormen, som først og fremst handler om å sikre ressurser til barna, handler regulering av gruppestørrelse mer om å regulere det indre liv i barnehagen. Sånn sett er bemanningsnorm en mye enklere sak.

Sagt på en annen måte; hvis de økonomiske rammene en gang skulle bli gode nok – ville det likevel vært ønskelig med en lovregulering som legger konkrete føringer på hvordan pedagogene organiserer barnegruppene? Poenget mitt er at kravet om reguleringer av gruppestørrelse utfordrer den faglige autonomien, som vi i andre sammenhenger vil være ihuga forsvarere av.

Et beslektet dilemma er at mens en slik regulering vil kunne sikre barn mot utrygge rammer, vil den samtidig kunne bli for rigid i møte med virkeligheten. Uansett hvor vi måtte sette grensen, vil det alltid kunne være gode og velfunderte faglige grunner til at det i akkurat i en gitt barnegruppe vil være fornuftig å ta inn ett barn til. Ønsker vi egentlig at pedagogene skal fratas denne muligheten? Hvis grensen for gruppestørrelse skal være absolutt, vil dette være en problemstilling. Alternativet kan være å lage en «som hovedregel»-bestemmelse, med de svakhetene det kan innebære.

Detaljnivået i en slik bestemmelse er en annen utfordring. Hvordan skal en barnegruppe defineres? Skal for eksempel to barnegrupper kunne dele lokale? Jeg tenker at med det mangfoldet i hvordan barnehagebygg er utformet, vil det være en krevende oppgave å lage en lovbestemmelse som fungerer etter hensikten for alle.

Det er ikke dermed sagt at det er umulig å få regulert dette på en fornuftig måte, og jeg skulle ønske jeg kunne presentert et forslag til en løsning. Men muligens er det lettere å komme seg ett skritt videre når utfordringene ligger der klart for oss?

I alle tilfeller ønsker jeg representantskapet lykke til med konkretiseringen, både når det gjelder hva vi mener med en stor barnegruppe, og ikke minst når det gjelder kravene knyttet til bemanning. Så håper jeg på mange innspill fra organisasjonen for øvrig. For dette må vi finne ut av!