– Det handler om å anerkjenne profesjonen og ansvaret barnehagelærerne er blitt gitt, sier pedagogisk leder Trine Mæsel.

Pedagogene vil ha mer tid til å gjøre jobben sin

– Pedledere i norske barnehager sliter med mye dårlig samvittighet, sier Trine Mæsel i Kvaleberg barnehage i Stavanger.

Publisert

Bordet foran henne er mer eller mindre dekket av mel. Små barnehender gnir det utover mens ungene venter spent på at pepperkakedeigen skal bli flat nok for mann- og konekaker.

Avdelingen har ni barn. Trine er pedagogisk leder der på 20. året.

– Du får dårlig samvittighet når du tar ut plantid, fordi det går utover bemanningen, og du får dårlig samvittighet når du ikke tar ut plantid, sier hun.

– Da blir jo opplegget for barna mer tilfeldig, og du får ikke gjort dokumentasjonsarbeidet du skal gjøre, heller.

Ifølge arbeidstidsavtalen for kommunale barnehager skal pedagogene ha i snitt minst fire timers plantid hver uke. Denne tiden skal de bruke til dokumentasjon, lage faglig opplegg, samt drive oppfølgingsarbeid av enkeltbarn og dokumentasjon. I høst møttes arbeidsgiverorganisasjonen KS og Utdanningsforbundet til nye forhandlinger om avtalen. Resultatet ble at den nåværende versjonen forlenges. Det var også kravet fra forbundet, selv om mange pedagoger mener de har for lite plantid.

– Bakgrunnen er først og fremst at vi må få på plass en bedre grunnbemanning. Den klare tilbakemeldingen fra medlemmene våre er at de ønsker flere timer til planlegging, men at dette først lar seg realisere dersom bemanningen blir styrket. Der har vi et stykke å gå, uttalte forbundsleder, Steffen Handal da resultatet var klart.

Han får støtte hos Mæsel.

– Løsningen må bli at pedlederen ikke regnes med i grunnbemanningen, mener hun.

Utdrag fra arbeidstidsavtalen

• Minst fire timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere.

• Det er leders ansvar å sikre at dette arbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre, og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende.

• Dersom planleggingstid går tapt, skal denne tiden erstattes på et senere tidspunkt.

Kilde: Utdanningsforbundet

– Trenger flere timer

Leder for Barnehageopprøret, Palma Kleppe, gir også UDF-lederen rett i at bemanningen må økes før plantiden utvides.

– Bemanningsnormen og pedagognormen må samkjøres bedre. Nå fungerer bemanningsnormen bare på papiret, og pedagogene får ofte ikke ta ut de fire timene plantid de skal ha i løpet av arbeidsuka, sier hun.

Opprørsgruppa ble til i 2016, som en reaksjon på regjeringens visjoner for barnehagefeltet. Siden har de fortalt og dokumentert barnehagelærernes arbeidshverdag med kampanjene #uforsvarlig, #faktisk og #egentlig. Flere tusen historier om å være alene med store barnegrupper, stress og opplevelser av å ikke strekke til er blitt fortalt og delt i sosiale medier. Opprørsgruppa mener bemanningsnormen fra 2018 er mangelfull.

– Nøkkeltallene i normen kan i utgangspunktet fungere, men da må det sørges for at de er reelle og gjenspeiles i barnehagehverdagen og ikke kun gjenspeiler antall årsverk per barnehage, sier Kleppe.

Hun understreker at pedagogene har behov for flere planleggingstimer enn de har i dag.

– Kravet til det pedagogiske innholdet i barnehagene har økt betraktelig, og pedagogenes arbeidsoppgaver er blitt enormt omfattende de siste ti årene, men plantiden økes ikke parallelt med dette, sier hun.

Gjør jobben på fritiden

En undersøkelse Respons Analyse gjennomførte på oppdrag fra Utdanningsforbundet i 2018, viste at hele 26 prosent av barnehagelærerne bruker mindre enn de fire timene de har krav på til planlegging, for- og etterarbeid i uka. Tre prosent får i snitt bare en eneste time.

Undersøkelsen viste også at hele 86 prosent av pedagogiske ledere og barnehagelærere gjør arbeidet på fritiden for å komme i mål: Nesten seks av ti bruker én til to timer i uken, mens 22 prosent bruker enda mer.

Kleppe håper pedagoger slutter å ta jobben med seg hjem.

Palma Kleppe.

– Når vi gjør det, usynliggjør vi behovet for plantid i arbeidshverdagen og for mer bemanning. Vi må slutte å ta ansvaret for at staten, eiere og styrere ikke setter at nok tid til at vi skal gjøre jobben vår. Om systemet hviler på at ansatte skal jobbe gratis, har vi dessuten et stort problem med at arbeidsmiljøloven ikke blir etterfulgt, sier hun.

Lokal avtale om seks plantimer

Trine Mæsel i Stavanger har tatt oppfordringen for lengst.

– Før satt jeg med planleggingen etter at mine egne barn var lagt for kvelden. Det har jeg sluttet med. Men det er ikke så enkelt. Når jeg ikke får tatt ut plantimene mine, betyr det jo at jeg ikke får gjort det jeg egentlig skal og bør.

– Da jeg ble utdanna for 20 år siden, hadde vi også fire timer til planlegging. Siden har det skjedd en enorm utvikling av barnehagelærerrollen, men det skal fortsatt l gjøres på fire timer, sier Trine Mæsel.

Kvaleberg barnehage har til og med fått på plass en lokal avtale som sier at pedagogene på småbarnsavdelingene skal ha fem plantimer i uka. På storbarnsavdelingene har de seks. Men det er fortsatt en utfordring å faktisk få tatt dem ut.

– Den siste måneden har vi for eksempel hatt en del sykdom. På fire uker har jeg bare fått tatt ut tre planleggingstimer, forteller Mæsel.

– Jeg forsøker også å unngå å ta en time her og en time der. For hva slags planlegging blir egentlig det?

For henne handler det også om en anerkjennelse av profesjonen og ansvaret barnehagelærerne er blitt gitt.

– Da jeg ble utdanna for 20 år siden, hadde vi også fire timer til planlegging. Siden har det skjedd en enorm utvikling av barnehagelærerrollen, med mye større krav til faglig innhold, oppfølging og dokumentasjon. Problemet er at det fortsatt skal gjøres på fire timer. Jeg blir oppgitt. Det vitner om at KS ikke er i nærheten av å henge med i utviklingen, mener hun.

Palma Kleppe, lederen i Barnehageopprøret, har likevel troen på at det vil bli endringer til det bedre.

– Så lenge det er utpekt så store visjoner for barnehagesektoren, har man ikke noe valg. Alternativet er å fortsette som nå, men da må vi senke kravet til hva barnehager skal være.

- Ikke fordel plantiden rigid

KS mener bemannings- og pedagognormen må få etablere seg ordentlig.

– Nå må disse to normene få ro til å virke, slik at vi kan se på konsekvensene over tid, sier Trond Kalhagen, som er konstituert direktør for Kultur og utdanning i KS.

Men han ser utfordringene med at det er blitt flere pedagoger som skal ta ut mer plantid.

– Det kan bety lavere bemanning i perioder av dagen og at fagarbeidere og assistenter får ansvaret for store barnegrupper. Dette er en utfordring, særlig for små barnehager.

I tråd med loven

Da regjeringen foreslo innføring av bemanningsnorm og skjerping av pedagognormen i barnehagene, svarte KS at de ikke ønsket bindende normer.

– Vi mener det bør være opp til lokale barnehagemyndigheter å sikre god nok bemanning. Noen barnehager har behov for en styrket bemanning, sammenlignet med andre. Det vi er mest opptatt av, er at barnehagene skal ha en bemanning som gjør at de ivaretar de kravene som stilles i lov og forskrift.

– Har de det i dag?

– Vi er ikke kjent med at det er mange tilsyn som sier at ikke barnehagene driver i tråd med det.

– I en undersøkelse utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet svarer 86 prosent av pedagogene at de gjør planleggingsarbeidet på fritiden. Da brytes jo arbeidsmiljøloven?

– Der det er en utfordring, må barnehagelærerne varsle sin arbeidsgiver og ta opp dette lokalt. Arbeidstiden må organiseres slik at man får utført arbeidsoppgavene sine. Noen er også for rigide når plantiden skal fordeles. Særavtalen sier at man skal ha i snitt minimum fire timer per uke. Men det kan være perioder man trenger mer tid til planlegging og perioder man har behov for mindre.

Powered by Labrador CMS