Kunnskapsbasert digital praksis i barnehagen kommer ikke av seg selv

Det er interessant å lese barnehagelærerstudent Liv Randi Erdal Bergsagels refleksjoner om barnehagelæreres forhold til digitale verktøy, i Utdanningsnytt 20. januar. Bergsagel forteller om ansatte som er positive til trygg og god pedagogisk bruk av digitale verkøty, men som opplever usikkerhet, praktiske hindringer og mangelfull opplæring.

Det er viktig at både barnehageeiere og barnehageledere lytter til Bergsagels erfaringer. De er nemlig helt i tråd med det forskningen også viser, noe vi ser i en gjennomgang vi har gjort av skandinavisk forskning på digitalisering i barnehagen fra 2006 til 2025.

Teknologi kan ha stor verdi for barns lek og læring

Digitale verktøy er en del av hverdagen både i og utenfor barnehagen. I vår gjennomgang av forskningen viser flere beskrivende kvalitative studer hvordan digitale verktøy kan ha stor verdi. Riktignok savner vi robuste og generaliserbare studier, men brukt på gode måter, synes teknologien å ha potensiale for å stimulere barnas engasjement, kreativitet, fysiske aktivitet og læring. Dette tas opp i regjeringens strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, hvor det heter at barnehagens digitale praksis skal være kunnskapsbasert og bidra til et rikt og allsidig læringsmiljø i tråd med Rammeplan for barnehagen.  

Barnehageeier må sørge for gode planer og oppfølging

«Kunnskapsbasert» er et viktig stikkord. For digitale verktøy gir først meningsfulle læringsmuligheter når ansatte aktivt inviterer til dialog, forklarer det praktiske og instruerer mot felles mål, samtidig som de er åpne for barns initiativ og utforskning. For å få til dette, trenger de kunnskap om god og riktig bruk av ulike digitale verktøy i ulike situasjoner i barnehagehverdagen.

De stedene man lykkes best med dette, er de stedene hvor ledere fjerner praktiske hindringer og gir rom for eksperimentering. Dette er imidlertid ikke tilfelle over alt: «På den ene siden blir ansatte bedt om å bruke digitale verktøy, men på den andre siden får de verken opplæring eller verktøyene de trenger,» skriver Bergsagel, og setter med det ord på et av funnene i forskningen: Mange barnehageansatte savner opplæring, og det er stor variasjon i hvorvidt de jobber et sted der det de får systematisk støtte til å lære, eksperimentere og skape gode praksiser.

Når Bergsagel forteller at mange opplever en treg kommuneledelse i arbeidet med å få tatt i bruk apper og oppdateringer, er det i tråd med forskning som viser at mange steder mangler planer for IT-bruk, og at utviklingstiltakene er lite koordinert.

Ikke alle barnehagelærere er så heldige å få opplæring på steder som Didaktisk-Digitalt Verksted på UiS, hvor Bergsagel jobber. Det er mange barnehagelærere som, forståelig nok, er usikre på hvordan digitale verktøy kan brukes på en verdifull måte i ulike sammenhenger, og som også har spørsmål knyttet til etikk og personvern.

Her mener vi barnehageeiere bør ta et større ansvar for de ansattes opplæring og legge til rette for gode støttestrukturer og -ordninger. Dette kan være kursing, kollektive læringsstrukturer og muligheter til eksperimentering. Målet er at de ansatte opplever større trygghet i møte med ulike utfordringer og valg knyttet til bruk av digitale ressurser.

Mer forskningsbasert kunnskap om langsiktige virkninger er nødvendig for å ta gode beslutninger

Gjennomgangen av forskningslitteraturen har også gitt oss en oversikt over hva vi i dag ikke vet nok om. Forskningen vi har i dag, gir verdifulle innblikk i praksis, men vi trenger å vite mer om hvordan ulike digitale tiltak virker generelt, og hvilke konkrete, dokumenterte effekter de har over tid.

Det er også overraskende at det finnes så lite skandinavisk forskning som omhandler barns personvern og andre etiske problemstillinger knyttet til digitalisering i barnehagen.

Kvantitative studier som gir resultater som kan generaliseres og mer kunnskap om etikk og personvern, er viktig for at de som arbeider i og tar beslutninger for norske barnehager skal kunne ha et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig.

Det Bergsagel beskriver, er altså ikke enkeltstående erfaringer, men et mønster som også viser seg i nyere skandinavisk forskning på temaet. Ambisjonene om en kunnskapsbasert digital praksis i barnehagen krever derfor to satsinger: solid forskningsbasert kunnskap; og tydeligere ansvar, bedre støtte og mer systematisk kompetanseutvikling i barnehagen.

Referanse:

Guldbrandsen, A., Njå, M.B., Thijssen, M.W.P., Pollarolo, E., Karlsen, H.U. (2025). Digitalisering i barnehagen; Et kunnskapsgrunnlag basert på skandinavisk empirisk barnehageforskning fra 2006–2025. Rapport nr. 2/2025, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger