Vi må få ro til å gjøre jobben

Selv kan jeg skrive under på det som skrives i artikkelen. Det bør helt klart tas grep for å redusere arbeidspress og stress i skolen nå. Vi lærere må få tid til å gjøre jobben vår sammen med barna på en ordentlig måte. Sykefraværet må ned slik at lærere som er på jobb, kan slippe å springe fra klasse til klasse for å drive "stuntpedagogikk" på kort varsel. Det sliter ekstra og man kan fort få en ond sirkel med stadig mer sykefravær.

Vi lærere opplever hele tiden å måtte engasjere oss i nye oppgaver i og utenfor klasserommet uten at ressursene økes. Kravet til samarbeid med foreldre, kolleger og andre yrkesgrupper med tilknytning til skolen er blitt meget stort de siste årene. Det er stadig et møte man "bare må delta på". Du får ikke tid til å forberede undervisning eller gjøre etterarbeid når du sitter i møter. Er møtene i tillegg lite matnyttig i forhold til det direkte arbeidet med elevene, skapes det fort frustrasjon i en hektisk hverdag.

Jeg mener at det må prioriteres meget hardt med hensyn til hvilke oppgaver lærere skal jobbe med på skolene i tiden fremover. Spørsmålene om hva som er de viktigste oppgavene for en lærer, bør tenkes igjennom på alle plan i skoleverket.

I tillegg mener jeg at læreryrkets egenart må markedsføres mye tydeligere ut mot samfunnet enn det vi har sett til nå. Det må alle lærere og spesielt Utdanningsforbundet jobbe for. Jeg møter generelt liten forståelse når jeg forteller folk at jeg har intensive og lange dager som lærer på en barneskole i Sandefjord.

Mange som ikke kjenner meg eller andre lærere, tror fortsatt at en lærer kan komme tuslende på jobb litt før 8.30 og deretter gå hjem uten flere oppgaver ca. kl. 14.00. Det er nok et stigende antall som faktisk ser at vi er på jobb til langt utpå ettermiddagen (og ofte kvelden), men hovedinntrykket mitt er at majoriteten ikke har fått med seg hvilket arbeidspress vi jobber under. Jeg har jobbet i privat sektor før jeg ble lærer og vet en del om arbeidspresset i flere andre yrker, men må si at det å være lærer er i en klasse for seg.

Samfunnet forventer et stort engasjement av oss lærere og det er lett å pålegge oss stadig nye oppgaver når man ikke vet at vi faktisk har mer enn nok å gjøre fra før. Enten må vi bli mye flinkere til å si nei til nye ting, eller så må vi kutte i oppgaver vi ansvar for nå. Det er begrenset hva man kan rekke over uansett hvor mange timer man jobber. Det må da være bedre å gjøre noen færre ting skikkelig bra enn en hel bråte med oppgaver sånn litt halvveis?

En skole med mindre stress vil bidra til høyere trivsel for alle og lavere sykefravær. I tillegg vil læreryrkets status øke og nye dyktige mennesker vil se på skolen som en spennende arbeidsplass. Dette må det jobbes systematisk for i et langsiktig perspektiv.

Les Aftenposten-artikkelen på http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1444027.ece