Tid, ikke penger

Jeg er derimot opptatt av tid til å gjøre alle de pålagte oppgavene. Slik det er nå må man jobbe overtid for å få gjort alle oppgaver skikkelig, og spesielt dersom man er kontaktlærer.

Jeg bestemte meg for to år tilbake for at jeg ikke gidder å jobbe gratis. Jeg jobber derfor heller ikke overtid, men går hjem når jeg har jobbet mine tilmålte timer, noe som medfører at jeg ofte ikke får gjort pålagte oppgaver eller oppgaver som burde vært gjort.

Jeg er ikke interessert i mer lønn for å jobbe mer - jeg vil mye heller kunne gå fra jobb med god samvittighet når jeg har jobbet de timene jeg får betalt for nå. Med en arbeidstid på 43,42 timer per uke i de 38 elevukene (dersom man fordeler flatt) har jeg ikke ork til å jobbe mer heller. Jeg har dessuten også et liv utenom jobben. Så for meg er det langt viktigere at arbeidstiden er slik at man får gjort det man skal innenfor den tiden man har til rådighet.

Øker man antall oppgaver eller allerede eksisterende oppgaver øker i omfang, har man to muligheter: fjerne andre oppgaver eller frigjøre mer tid så man får tid til å gjøre alle nye og eksisterende oppgaver. Her synes jeg både myndigheter og skoleledere er sleipe og utnytter lærerne, samtidig som fagforeningene har vært feige.

Vi kan ikke bare gape opp og svelge unna - på et eller annet tidspunkt må vi sette ned foten og si at vi ikke makter mer. Etter min mening er den tiden kommet for lengst. Jeg mener også at det er på høy tid at det innføres et system for dokumentasjon av hvor mye man jobber og ev. overtid slik at man faktisk får ekstra betalt de gangene man ikke klarer å unngå å bruke lenger tid.

Kontaktlærertillegget utgjør for en nyutdanna lærer drøyt to timer i uka og mindre jo lenger man har jobba (timelønna er høyere), hvis man skal gjøre om penger til tid. Men rekker man både den daglige oppfølginga av kontaktelevene sine og å holde av tid til foreldremøter, konferansetimer og skriftlig vurdering innenfor rammen av disse to timene pluss en time nedslag? Nei. Man ender med jevnlig å jobbe overtid for å rekke alt sammen, og det uten å få en krone ekstra.

Det er en urimelig byrde, og det er altfor lett for myndighetene og skolelederne bare å si at vi selv har ansvaret for å få jobben gjort på den tiden vi har samtidig som det stadig puttes på nye oppgaver.

Nei, for meg er tid langt viktigere enn mer penger - dette er tross alt bare jobben min og ikke hele livet. Hva angår klassedelingstall synes jeg man skal være veldig tydelig på at dette handler om antall elever i rommet, ikke bare antall elever pr. kontaktlærer. Jeg vet som tidligere kontaktlærer hvor mye det har å si for arbeidsmengden om man har 10, 20 eller 30 kontaktelever, og jeg mener selvsagt også at store klasser skal gi uttelling både i form av økt tid til å følge opp elevene og økt kontaktlærertillegg for det økte ansvaret dette medfølger.

Men slik jeg oppfatter den politiske debatten om klassedelingstall som pågår for tiden, handler dette mer om kvaliteten på undervisningen og muligheten til å følge opp hver elev i klasserommet og ikke først og fremst om kontaktlæreransvaret. Jeg vet om flere skoler hvor alle eller nesten alle lærerne er kontaktlærere og man har fordelt elevene slik at hver kontaktlærer ikke har ansvar for mer enn 15-20 elever hver. Men dette hjelper lite når man likevel har 28 elever i klasserommet.

Det spiller jo ingen rolle for meg hvilke 15 av de 28 som er mine kontaktelever - jeg må jo undervise og se dem alle sammen i løpet av timen. Ettersom jeg faktisk ikke engang er kontaktlærer i år spiller det jo sånn sett ingen rolle for meg. Som faglærer har jeg til gjengjeld langt flere elever - i år ca. 150 - og dersom jeg skal kunne bli kjent med alle og kunne følge opp alle i klasserommet vil det ha stor betydning for meg om jeg har 15 eller 28 i rommet av gangen. Så for meg er det viktig at klassedelingstallet ikke bare blir knytta til administrasjonen av elevene, men at det faktisk får praktisk betydning for hvor mange elever man har i rommet samtidig.

Det vil ha mye å si for hvor god undervisning og hvor god faglig oppfølging man kan tilby, og det er jeg som profesjonsutøver opptatt av - jeg vil gjøre en god jobb. Kort oppsummert: Tid til å gjøre den faktiske jobben og mulighet til å se alle elever er viktig for meg - ikke mer penger.