Sprikende Kvalitetsinnstilling

(Saka er oppdatert) Saksordfører Inger S. Enger (Sp) synes ikke de mange merknadene og forslagene svekker innstillinga som skal behandles førstkommende fredag. Hun viser til at det er opposisjonens privilegium å komme med saker de synes er viktige.
– Vi er enige om de store linjene i utdanningspolitikken. Det er derimot rimelig at det er uenighet om mindre saker, sier Enger og trekker fram at opposisjonen peker på at regjeringa er kommet for seint på banen i en rekke saker.

– Vi er enige om at de nasjonale rammene for skolepolitikken og implementering av reformer er svekket. Kvaliteten på grunnopplæringa er ikke god nok. Alle partier ønsker å gjøre mer for å heve kvaliteten på opplæringa og at læringsutbyttet for den enkelte elev skal bli større. Vi må få et løft der det svikter.

Frp har flest egne partimerknader, i alt 11 og 4 forslag. KrF står alene om 3 merknader, mens Høyre og Venstre har to egne merknader. En samlet opposisjon står bak 14 merknader og 5 forslag.

I tillegg til 7 rene flertallsmerknader fra regjeringspartiene Ap, SV og Sp, har de fått med KrF på 1 merknad, mens KrF og Venstre ikke er med på 2 flertallsmerknader hvor regjeringspartiene har støtte fra Frp og Høyre. Frp er videre ikke med på en flertallsmerknad som alle andre partiene støtter.

En samlet opposisjon står bak 14 merknader og 5 forslag
– de synes det er positivt at regjeringa i stortingsmeldinga følger opp forslag fra opposisjonen, men synes det er synd at regjeringa har brukt tre år på å innse at forslagene er riktige å gjennomføre. I stedet for å lage stortingsmeldinga burde heller regjeringa bukt tida til å komme med å komme til Stortinget med konkrete tiltak i skolen.
– de savner en grundig drøfting av kvalitetstiltak i videregående opplæring i meldingen og ser dette som en stor svakhet.
– at samarbeidet mellom skole og næringsliv er for dårlig omtalt i meldinga, og ber regjeringa sette i gang forsøksprosjekt med hospitering i bedrifter for lærere.
– at den økende lærermangelen er den største utfordringa norsk skole står overfor i tiden som kommer og ber regjeringa ”snarest mulig, og senest innen utgangen av første halvår 2009, iverksette en forpliktende nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole i tiden som kommer.
– mener videreutvikling av skolebidragsindikatorer vil kunne gi viktig informasjon om læringsarbeidet og elevenes læringsutbytte, korrigert for sosiale forskjeller.
– at det må skilles klart mellom tilsyns- og kontrollrollen og veilederrollen og ber regjeringa etter samarbeid med Kommunenes Sentralforbund utarbeider og etablerer nasjonal veiledning for kommunenes skoleeierskap.
– at dagens lærerutdanning ikke er god nok, og at det haster med å reformere den. I tillegg får ikke dagens lærere den etter- og videreutdanning de har behov for i henhold til målsettingene i Kunnskapsløftet. Regjeringa blir bedt om ”å fremme nødvendige forslag for å sikre at den enkelte lærer gis rett til en forpliktende og individuell kompetansehevingsplan."
– at man snarest mulig må gjennomgå rammeplanen for allmennlærerutdanningen for å sikre at denne er oppdatert i henhold til Kunnskapsløftet og ber regjeringa om snarest mulig å gjennomgå rammeplanen for allmennlærerutdanningen for å sikre at den er oppdatert i forhold til Kunnskapsløftet.
– ønsker et forpliktende videreutdanningssystem som omfatter alle lærere i alle fag ber regjeringa fremme en konkret plan for gradvis innfasing av videreutdanning for alle lærere i alle fag.
– vil at TAF (Teknisk allmennfag) får en mer sentral plass i det norske utdanningssystemet og ber regjeringa ta inn Teknisk allmennfag som en ordinær del av det offisielle norske skoletilbudet på videregående nivå, og at TAF tas inn i omtalen av fag- og timefordelingen i den videregående skolen.
– mener at lærerne i større grad enn i dag bør få tilbakemelding på den jobben de gjør, og at elevene bør få mulighet til å evaluere lærernes pedagogiske opplegg og undervisningen de får på skolen og ber regjeringa lage et standardisert opplegg for evaluering av læreres undervisning, som kan tas i bruk ved alle videregående skoler i hele landet.
– mener det er behov for en landsomfattende kartlegging av årsakene til og omfanget av tapt undervisningstid, og registrerer at regjeringa nå arbeider med dette etter at regjeringspartiene har stemt ned disse partiers forslag.
– støtter forslaget om å pålegge kommuner og fylkeskommuner å utarbeide årlige tilstandsrapporter. Partiene mener rapportene også må inneholde en vurdering av hjem/skole-samarbeidet.

KrF står alene om tre merknader, blant annet at regjeringa lovet en ny kurs i skolepolitikken. For dem som måtte ha trodd at dette handlet om mer kunnskap, større kvalitet og flere lærere, må skuffelsen ha blitt stor.
KrF støtter forslaget om innføring av utvalgsprøver i fag og ferdigheter på ungdomstrinnet, og innføring av nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn. Samtidig blir det minnet om at flere av høringsinstansene advarer mot virkningen et stadig økende prøveregime kan ha på den praktiske undervisningen. KrFs medlem mener det er viktig å påse at ikke læringsarbeidet ensidig blir rettet inn mot prøvene.

Høyre og Venstre har to egne merknader. Høyre minner om at partiet for å styrke lærerkompetansen og heve yrkets status har foreslått at lærerne, hvert femte år, skal få tre til seks ukers etter- og videreutdanning.

I tillegg til 7 rene flertallsmerknader fra regjeringspartiene Ap, SV og Sp, har de fått med KrF på en merknad om at det er behov for en noe sterkere nasjonal styring av utdanningspolitikken, mens KrF og Venstre ikke er med på 2 flertallsmerknader hvor regjeringspartiene har støtte fra Frp og Høyre. Den ene er at økning av timetallet er for å heve kvaliteten i opplæringa og øke elevenes læringsutbytte. Det andre er at de ikke er med på at det er viktig å få kunnskap om og vurdere ulike måter å organisere en utvidet skoledag på for å oppnå økt læringseffekt.

Frps forslag
Frp har flest egne partimerknader, i alt 11 og 4 forslag: Stortinget ber regjeringa utforme kartleggingsprøver i skriving, naturfag, engelsk og ikt for utvalgte klassetrinn som skoleeierne kan benytte seg av i sitt arbeid for å forsterke den tilpassede undervisningen.

Stortinget ber regjeringa legge frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud.

Stortinget ber regjeringa fremme nødvendige forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer, slik at teoriandelen går ned og den praktisk rettede opplæringen styrkes.

Stortinget ber regjeringa legge frem sak med status for byggvedlikehold ved grunnskoler og videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre læringsmiljøet for elevene i tråd med opplæringsloven § 9 a.

Følgende partikonstellasjoner står bak de øvrige ulike mindretallsmerknadene og forslagene:
Frp, Høyre og KrF 1 merknad

Frp, Høyre og Venstre 4 merknader og et forslag: De foreslår at Stortinget ber regjeringa vurdere å innføre nasjonale prøver på 10. trinn.

Partiene synes det er gledelig at regjeringspartiene, og da spesielt Sosialistisk Venstreparti, endelig synes å innse nødvendigheten av et systematisk kartleggingssystem.
De understreker at det ligger muligheter i samarbeid med næringslivet for å løse mange av skolens utfordringer mht. teoretisering av undervisningen, samt å utfylle undervisningen med kompetanse fra andre miljøer.

Frp og KrF 1 merknad: De viser til at et av de viktigste punktene i evalueringen av lærerutdanninga var påpekninga av at teori og praksis må knyttes bedre sammen.

Frp og Høyre 4 merknader og 3 forslag:
Stortinget ber regjeringa vurdere å innføre et system med økonomiske incentiver for videregående skoler som greier å redusere antallet elever som avbryter opplæringen før skolegangen er gjennomført.

Stortinget ber regjeringa legge frem forslag om strategi for kompetanseutvikling for instruktører.

Stortinget ber regjeringa utarbeide et standardisert opplegg for evaluering av læreres undervisning, som kan tas i bruk ved alle videregående skoler i hele landet.

I en av merknadene sier de at de er tilhengere av en utvidet skoledag og mener at de forsøksprosjektene som ble igangsatt i skoleåret 2007/2008 med utvidet skoledag i en rekke kommuner, burde vært videreført for å få tilstrekkelig erfaring med prosjektet.
Frp, KrF og Venstre 5 merknader og 2 forslag:
Stortinget ber regjeringa om å fremme nødvendige forslag for å sikre at den enkelte lærer gis rett til en forpliktende og individuell kompetansehevingsplan.

Stortinget ber regjeringa sørge for at opplæring i samarbeid mellom hjem og skole blir integrert i lærerutdanningen.

I en av merknadene peker de på at regjeringa har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Disse medlemmer er ikke uenige i dette, men konstaterer at regjeringa nok en gang glemmer ungdomsskolen.

Frp og Venstre 4 merknader og 2 forslag:
Stortinget ber regjeringa iverksette etterutdanning innen klasseledelse for alle lærere over tid, som del av en forpliktende kompetansehevingsplan.

Stortinget ber regjeringa fremme nødvendige endringer i forskriftene til opplæringsloven, slik at kompetansekrav knyttes til undervisning i alle fag og på alle trinn.

Høyre og Venstre 5 merknader og 1 forslag: Stortinget ber regjeringa innføre et obligatorisk krav om skolelederutdanning for å kunne bli tilsatt som rektor. Det forutsettes en tiltaksplan og en framdriftsplan for når formelle krav til alle skoleledere vil være innfridd.
I en merknad viser de til at de har foreslått å innføre en obligatorisk rektorutdanning, men heller ikke dette forslaget støttet regjeringspartiene i Stortinget. Høyre og Venstre er tilfreds med å finne igjen mye av dokumentet i stortingsmeldinga og med at regjeringa mener at forslagene likevel er gode.

Les også Stortinget vil ha skolebidragsindikatorer