Regjeringen vil gjøre det lettere å velge videregående på tvers av fylkesgrenser

Torsdag ble regjeringens forslag til flere endringer i Opplæringsloven debattert i Stortinget. Det mest omstridte punktet er at regjeringen foreslår å innføre en plikt for fylkeskommunene til å finansiere skoleplass i et annet fylke, hvis en elev ønsker det. Fylkene skal også ha en plikt til å ta imot gjesteelever, hvis skolene i fylket har ledig kapasitet.

Med lovendringen ønsker regjeringen å gi elevene økt valgfrihet når de velger videregående skole. For å få skoleplass i et annet fylke, må imidlertid dette fylket ha ledig plass til eleven på den aktuelle skolen.

– Endringen vil gjøre lovverket mer fleksibelt, noe som gjør det lettere å legge til rette for den enkelte elev, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre under stortingsdebatten.

Slik lyder den nye lovteksten i anbefalingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: «Fylkeskommunar som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbod til søkjarar frå andre fylke. Heimfylket skal refundere utgiftene til vertsfylket for dei som får skoleplass i eit anna fylke enn der dei bur.»

Røe Isaksen mener dette er en moderat lovendring.

– I dag er eleven avhengig av at hjemfylket er villig til å finansiere skoleplass i et annet fylke. Det er der vi går inn og styrker elevenes rettigheter, sa Røe Isaksen. Han pekte på at dagens regelverk fører til store forskjeller i hvordan fylkene håndterer slike søknader.

– Favoriserer de flinke

Statsråden møtte motbør fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

– Det er bare de elevene som har best karakterer som får mer frihet. Vi er tilhenger av et nærskoleprinsipp også når det kommer til videregående utdanning, sa SV-leder Audun Lysbakken. Han mener lovendringen vil kunne føre til eliteskoler, hvis de beste elevene ender med å søke seg til de samme skolene.

Arbeiderpartiets Martin Henriksen mente også at en slik endring vil favorisere de flinkeste elevene, og at det vil føre til uheldig konkurranse mellom fylkene.

– Det betyr at noen fylker i realiteten må betale for at andre fylker øker sin kapasitet. Kanskje må de også legge ned egne tilbud. At Høyre og Fremskrittspartiet ikke ser noen problemer med dette, er oppsiktsvekkende, sa Henriksen.

Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet gikk også mot forslaget.

– Man må også lytte til de elevene som ikke prater høyest. De som ikke har så gode karakterer fra ungdomsskolen, vil nå kanskje måtte flytte for å gå på videregående, sa Wøien.

Flykter fra mobbing

Partiet Venstre sørger for at regjeringen har flertall i Stortinget for endringen. Venstre-leder Trine Skei Grande viste til egen erfaring som fylkespolitiker, der de satt med søknadene fra elever som ønsket å velge en skole i et annet fylke.

– Det er noe av det mest hjerteskjærende jeg har vært med på, sa Skei Grande og viste til at mange av søknadene kom fra elever som hadde opplevd mobbing og ville unngå det samme miljøet i sin videre skolegang.

– Alle søknadene var historier om enkeltskjebner som valgte noe annet fordi det var viktig for dem i livet deres. Vanligvis har de en begrunnelse vi bør ha respekt for. De fleste ungdommer vil velge den nærmeste skolen. Jeg mener vi skal ha respekt for dem som ønsker noe annet, uansett hvilken begrunnelse de har, sa Skei Grande.

Arbeiderpartiets Trond Giske mener det er mulig å hjelpe disse elevene uten regjeringens foreslåtte lovendring.

– Vi skal selvfølgelig hjelpe folk som er mobbet og trenger et nytt miljø, men vi trenger ikke innføre fritt skolevalg for å få til det. Det kan ikke være sånn at de som er mobbet og har gode karakterer får skifte skole, og de som er mobbet og har dårlige karakterer ikke får lov, sa Giske.

– Rettferdig med karakteropptak

Kunnskapsministeren sa fra talerstolen at han er lei av å høre om elever som bor nært en skole på andre siden av fylkesgrensen, men som blir tvunget til å reise milevis til en annen skole fordi denne ligger i samme fylke. At det først og fremst er de med gode karakterer som får full valgfrihet, mener Røe Isaksen er greit.

– Det er mer rettferdig å basere inntaket på karakterer, enn på hvor foreldrene har råd til å kjøpe hus, sa han.