Politiet underviser elever i nettvett, hatprat og hatkriminalitet

Politiet ber elevene avstå fra å sende krenkende bilder og meldinger.

Publisert

En politibil parkerer utenfor hovedinngangen til Brannfjell ungdomsskole i Oslo. Manglerud politistasjon og Brannfjell skole har samarbeidet om å forebygge kriminalitet i mange år. Denne formiddagen er det kurs i «Nettvett» for 8. trinn.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme omfatter også forebygging av nettmobbing, hatprat og hatkriminalitet.

Politibetjent Linda Bryhn underviser elevene ved Brannfjell ungdomsskole i Oslo i nettvett. Både elever og lærere er lydhøre. Målet er å forebygge nettmobbing, hatprat og hatkriminalitet.

– Det er ikke lov å legge ut bilder på nett uten samtykke fra den eller de som er avbildet, forklarer Bryhn. Elevene i spanskklassen lytter. Bryhn legger til: – Visste dere det?

Elevene nikker. Nesten hele klassen er på snap chat, instagram og facebook.

– Hvor mange kjenner til «Gossip girls»? spør Bryhn.

Hun har med seg politistudenten «Mads». Fordi han ikke vet hvilke oppgaver han senere skal ta fatt på i politiet, vil han ikke ha navnet sitt på trykk. «Mads» kikker på elevene med myndig blikk.

Nølende kommer det noen hender i været.

 

Kan spore avsender

– Har dere sett kåringer av klassens styggeste gutt, klassens peneste jente, klassens mest sexy? spør Bryhn. Så legger hun til: – Er det greit at jeg oppretter siden «Vi som hater Mads»?

– Guttene driver ikke med sånt, mener en jente i klassen. – Guttene leser og deler, advarer Bryhn.

Rangeringslister er ikke nytt for elevene. Giftige kommentarer og karakteristikker florerer på sosiale medier. Rådgiver Karin Beate Rosseli har sett både manglende «likes», sårende og nedsettende kommentarer. Hun gjennomgår ofte sladresidene sammen med Bryhn.

– Tror dere at meldingene dere sender på snap chat virkelig forsvinner? Er det mulig å være anonym på nettet? fortsetter Bryhn.

Få rekker opp hånden.

– Meldinger og bilder ligger på servere. Hackere kan spre dem. Dreier det seg om en alvorlig sak, og politiet velger å bruke ressurser på den, kan vi spore avsender. Så flinke er vi, advarer Bryhn.

 

Trusler kan registreres

Elevene vet at det er ulovlig å framsette trusler. Men de lurer på om de kan straffes når de er under femten år. Bryhn forklarer at trusler registreres og at foreldre varsles. Bekymringssamtaler med politiet kan avholdes og barnevernet kan bli kontaktet.

Bryhn ber elevene avstå fra å sende krenkende bilder og meldinger, selv om det ikke er lovforbud.

Kurset ender med gruppearbeid. Elevene skal drøfte konsekvensene av netthets og nettmobbing. Spanskklassens lærer, Nicole Haugrav Wætten, vandrer mellom gruppene. Rosseli snakker om konsekvenser. Denne kursdagen er hun også stand–in for helsesøster.

– Hva kan nettmobbingen føre til? spør Rosseli.

– Selvmordstanker, foreslår en elev.

 

Lærere trenger mer kunnskap

Utdanning spør elev Mac Daniel Polanco Ramirez (14) om han har sett rangerlister på sladresider.

– Ja, mange ganger. Men vi bryr ikke så mye om det.

Han opplever å få slengt korte skjellsord. Men er de fra en kompis, vet han at det ikke er alvorlig ment.

– Er det vanlig å skrive stygge meldinger til hverandre eller om hverandre? spør Utdanning.

Han nikker. Også resten av elevgruppa rundt bordet nikker. De innrømmer at de av og til kan føle seg såret. Ingen ønsker å føle seg utenfor.

Lærer Wætten synes det er bra at regjeringen har laget en handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme: – På skolene trenger vi kompetanse til å håndtere dette. Etter terrorangrepet i Paris hadde vi heftige debatter i RLE–timene, minnes Wætten og legger til:

– Radikalisering er ikke noe problem på vår skole. Ekstremisme er et mer aktuelt tema her. Men ulike skoler har ulike utfordringer.

Også rådgiver Rosseli er glad for at regjeringen satser på det forebyggende arbeidet. Hun er utdannet barnevernspedagog og opptatt av tiltak som kan bidra til at skolen klarer å inkludere alle elever.

 

Godt samarbeid med nærpolitiet

– Vårt nærpoliti jobber veldig godt forebyggende. Jeg har samtaler med Bryhn ukentlig, forteller hun.

Både Rosseli og Wætten mener forebyggende tiltak bør settes inn på barnetrinnet. Deretter må det jobbes kontinuerlig. Kjappe stunts og skippertak holder ikke, understreker de.

Assisterende rektor på Brannfjell skole, Jarle Sundelin, synes det er bra at politiet arrangerer kurs i nettvett. Skolen vurderer nå om kurset også skal tilbys på niende trinn.

– Det som foregår på sosiale medier er blitt et stort problem for både elever, lærere og skoleledelse. Senest i forrige uke måtte vi ta tak i en alvorlig hendelse der elever ved fire skoler var involvert. Lærerne er ikke på sosiale medier med elevene sine. Derfor kan det være vanskelig å følge med på hva de holder på med der, sier Sundelin.

Han ser også behovet for åpne debatter rundt radikalisering og ekstremisme.

– Jeg mener at politikerne gjorde et stort feilgrep da de la ned klassens time, en perfekt arena for slike debatter, sier han.