Annonse

Over 250 barn misbrukt av en ansatt i skole eller barnehage

74 lærere, assistenter og barnehageansatte er dømt, tiltalt eller siktet i overgrepssaker siden 2010.

Annonse

Research: Albin Holtermann Ødegaard, Hanne Selboe Karagülle, Jørgen Jelstad, Ståle Johnsen

Utdanningsnytt på Facebook!

74 ansatte i skole og barnehage er under etterforskning, står tiltalt eller er dømt i overgrepssaker siden 2010. Det viser en undersøkelse Utdanning har gjort.

Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og hentet ut alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage. Sakene involverer både rektorer, spesialpedagoger, lærere, barnehagelærere, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.

En opptelling viser at over 250 barn er ofre. De yngste helt nede i treårsalderen. Hvis man regner med saker som er under etterforskning, er antall barn over 260.

 

  • Se geografisk oversikt over dommene nederst i saken

 

– Det er ikke straffbart å ha disse lystene. Det er lov å se på barn og lov å føle seg seksuelt opphisset av barn, sier Pål Grøndahl.
FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix

 

Forgriper seg på arbeidsplassen

I mange av sakene har gjerningspersonen forgrepet seg på barn de har ansvar for på skolen eller i barnehagen. Overgrepene har i flere tilfeller foregått på skolen eller i barnehagen, mens overgriperen har vært på jobb.

Nærmere femti av sakene handler om lærere i barne- og ungdomsskolen. Med ett unntak er alle overgriperne menn. De er i alle aldre.

I femten av sakene har gjerningsmannen jobbet i barnehage. I disse sakene er de fleste tatt for nedlasting av overgrepsbilder, men flere har også misbrukt små barn.   

– Jeg tror ikke skolesystemet er robust og årvåkent nok til å forhindre dette, sier psykolog Pål Grøndahl. Han er tilknyttet SIFER, et kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og han har vært ekspertvitne i mange rettssaker mot overgripere.

– Man vil automatisk tenke at dette ikke skjer på min skole, sier Grøndahl.

Men han er ikke overrasket over omfanget.

– Der det er barn, der vil overgriperne være. Man må gå ut fra at de som er dømt, bare er et lite utvalg av alle overgriperne som finnes i barnehage og skole. Dette er et fenomen vi ikke kjenner til omfanget av, sier Grøndahl.

 

– Vi har en svært alvorlig svikt i de rutinene alle skal ha for å sikre barns trygghet når dette kan skje gang på gang, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
FOTO: Jørgen Jelstad

 

Sjokk i Utdanningsforbundet

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er sjokkert og rystet over omfanget.

– Dette er 74 for mange. Vi har en svært alvorlig svikt i de rutinene alle skal ha for å sikre barns trygghet når dette kan skje gang på gang, sier Handal. 

Han har lest et utdrag av dommene, og tror nesten ikke det han leser.  

– Men vi må erkjenne at dette skjer, og nå må vi vurdere hvordan systemene våre kan fungere bedre. Dette har skjedd, og vi må gjøre mer for å forhindre at det skjer igjen, sier Handal.

Utdanningsforbundets leder sier at overgrepssakene rammer hardt.

– Hver eneste sak er først og fremst en tragedie og en voldsom belastning for ofrene og deres familier. I tillegg rammer det skolene og barnehagene, både elevene og barna og dernest kollegene til overgriperen. Det er fullstendig krise, hver gang det skjer, sier Handal.

Han skjønner at disse sakene rammer tilliten til landets skoler og barnehager.

– Vi er helt avhengige av at samfunnet har tillit til barnehagen og skolen. Foreldre må være trygge på at barna har det bra, og at de ikke utsettes for voksne som forgriper seg på dem, sier Handal, som viser til lærernes mandat er det stikk motsatte.

– Både i opplæringsloven og i vår profesjonsetiske plattform står det at vi skal verne barn og unge. Dersom man har den minste mistanke om at en kollega eller en annen voksen forgriper seg på barn, må man reagere. Det er vår soleklare plikt å gripe inn og om nødvendig varsle skolens ledelse, barnevern eller politi, sier Handal.

Han påpeker at dette på ingen måte handler om noen angiverkultur. Dette handler utelukkende om å leve opp til lærernes forpliktelser overfor barn og unge.

– Vi må være oppmerksomme på barnet, ha det profesjonelle blikket og lære å kjenne igjen tegn på at barn blir misbrukt, sier Handal. Han mener at de mange sakene som har vært for retten de siste årene, viser at mange blir tatt.

– Hver gang noen blir avslørt, tatt og dømt, er det et uttrykk for at systemet fungerer. Godt nok er det likevel ikke før ingen barn utsettes for overgrep, sier han.

Handal foreslår at man oftere har mulige overgrep som tema i kollegiet.

– Jeg tror at tilbakevendende samtaler om mulige overgrep og pedofili vil øke de ansattes oppmerksomhet. I tillegg kan det skremme bort personer som har forgrepet seg eller har planer om å gjøre det, sier han.

Alle ansatte i skole og barnehage skal levere politiattest før de begynner i jobb.

– Dette er et ufravikelig krav. Man skal ikke gå få gå på jobb før attesten er levert, sier Handal.

 

FOTO: Sonja Holterman

 

Skolesystemet svikter

Psykologen er ikke overrasket over at det er mange overgripere blant barnehage- og skoleansatte.   

– En del overgripere vil søke seg til skole og barnehage, mens andre blir overgripere av å være i så tett kontakt med barn, sier Grøndahl.

Ikke alle overgripere er nødvendigvis pedofile.

– De kommer i en maktposisjon og forgriper seg på det som er tilgjengelig for dem; barna, sier Grøndahl.

Han viser til at man ser det samme i den katolske kirken, hvor prester som verken er homofile eller pedofile, begår seksuelle overgrep mot barn.

– Barna er der og er lette offer.

 

– Ikke siklende menn

Psykologen tror ikke det er enkelt for ansatte i skole og barnehage å oppdage overgriperne som er blant dem.

– Jeg tror det er nesten umulig å se å oppdage dem. Dette er ikke siklende menn som stønner når de ser barn, sier Grøndahl.

Han vil også advare mot et angiversystem.

– Vi må ikke få amerikanske tilstander der alt oppfattes som «harrasment», og hvor en lærer som ser litt lenge på en elev, blir kalt inn på teppet. Et blikk som kanskje viste genuin bekymring for eleven, må ikke tolkes som et tegn på pågående eller fremtidig overgrep, sier Grøndahl.

Men når en sak har kommet opp må man ikke være naiv.

– Ikke fall for unnlatelsessynder. Det er ikke lov å stikke hodet i sanden og håpe at dette går over, sier Grøndahl.

Noe skoler og barnehager kan gjøre er å skape bevissthet.

– Man kan prate om fenomener som gjør at man ser bort. Gjøre de ansatte bevisst på at de selv kan komme til å unnlate å se. De må passe seg slik at de ikke har empati med overgriperen, i stedet for barna, sier Grøndahl.

Mange overgripere går i terapi, uten at det har latt seg dokumentere at det har ønsket effekt, altså redusert risiko for nye overgrep.

– For mange av dem har ikke behandling påviselig effekt. I enkelte tilfeller kan behandlingen hjelpe, men vi har ingen tall fra forskningen som demonstrerer overbevisende at pedofile kan kureres, sier Grøndahl.

 

– Må ikke kalle dem monstre

Han mener likevel at det er viktig for de som lider av disse forstyrrelsene å få anledning til å prate om dem med profesjonelle.

– Det er ikke straffbart å ha disse lystene. Det er lov å se på barn og lov å føle seg seksuelt opphisset av barn. Men de må la være å gjøre noe med følelsene. De skal holde seg unna barna, sier Grøndahl.

Han peker på at det er mulig å leve med disse lystene uten å agere på dem.

– Det finnes pedofile som lever rimelig gode liv, med voksne seksualpartnere, og de forgriper seg ikke på barn. Men de har en livslang sårbarhet som de må leve med og kontrollere, sier Grøndahl.

– Vi må ikke kalle dem monstre. Det finnes mange som er ensomme og aldri prater om det de strever med. Dersom de klarer å holde seg borte fra overgrep, må de få støtte for at deres moralske kompass fungerer. Dersom vi som samfunn stigmatiserer dem for hardt vil risikoen for overgrep øke. De går under jorda og søker sammen for eksempel nettsamfunn hvor overgrep mot barn normaliseres og bagatelliseres, sier Grøndahl. 

 

Alle våre artikler om dette finner du her: utdanningsnytt.no/overgrep

 

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har tips:

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Fakta

Overgrepslærerne

Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.

Alle våre artikler om dette finner du her: utdanningsnytt.no/overgrep

 

Overgriperne

Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.

  • 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
  • 10 er siktet og etterforskning pågår.
  • 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.

 

I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.  

I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.

 

Ofrene

Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.

Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.

I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.

 

Slik har Utdanning jobbet

Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.

Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.

I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Overgrepslærerne

Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.

Alle våre artikler om dette finner du her: utdanningsnytt.no/overgrep

 

Overgriperne

Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.

  • 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
  • 10 er siktet og etterforskning pågår.
  • 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.

 

I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.  

I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.

 

Ofrene

Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.

Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.

I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.

 

Slik har Utdanning jobbet

Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.

Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.

I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.