Det komplekse samarbeidet med foreldrene

Samarbeidet mellom barnehage og hjem er sammensatt og utfordrende. Ingeborg Tveter Thoresen har skrevet en grunnbok om hva dette komplekse samarbeidet handler om.

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ...» – heter det i paragraf 1 i Lov om barnehager. Selvsagt, vil mange si, men hva betyr det egentlig? Denne helt grunnleggende formuleringen i barnehageloven har vært utgangspunktet for Ingeborg Tveter Thoresens refleksjoner i boka Foreldresamarbeid i barnehagen – Til barnets beste.

 

For hva innebærer det å drive omsorgsarbeid og pedagogisk arbeid «i samarbeid og forståelse med hjemmet», hvis man tar denne formuleringen på alvor? Hvilke konsekvenser bør det få for barnehagen som samfunnsinstitusjon? Utfordringene er mange og sammensatte, og forfatteren viser allerede i første kapittel, «Hvorfor foreldresamarbeid?», at det ikke alltid fungerer optimalt. Der møter vi foreldrestemmer som forteller om barnehager som har en lang vei å gå når det gjelder å være lyttende og imøtekommende.

 

Tveter Thoresen foretar en grundig gjennomgang av barnehagens rolle i det moderne samfunnet og peker blant annet på utdanningspolitiske mål, rammebetingelser og barnehagepedagogiske tradisjoner som har endret seg. Hun drøfter begrepet «barnets beste» ut fra flere synsvinkler og reiser gode problemstillinger om hva dette kan innebære og hvem som sitter med definisjonsmakten her. I kapitlet «Hva er en barnehage? Ulike forventninger» viser hun at barnehagen har fått større samfunnsmessig betydning og blir vist større politisk interesse enn tidligere, noe som også påvirker forholdet mellom barnehagen og hjemmet. Bokas undertittel, Til barnets beste, er en rød tråd gjennom hele manuset, og forfatteren poengterer at dette må være hovedrettesnoren når det oppstår dilemmaer og diskusjoner om hvordan barnehagen skal opptre. Hun peker for eksempel på at barnehagelærere har en oppgave som «barnets advokat» i den offentlige samtalen, noe vi har sett gode eksempler på det siste året.

 

Tveter Thoresen har mye på hjertet og er ikke redd for å trekke opp de store linjene når det gjelder både barnehagepolitiske og -pedagogiske utviklingstrekk. Kanskje har hun litt for mye på hjertet, for i deler av boken blir foreldreperspektivet noe fraværende – i hvert fall vanskelig å få øye på – mens mer generelle betraktninger om barnehagen som samfunnsinstitusjon blir dominerende. Jeg savner for eksempel flere praksisnære drøftinger av de utfordringene det pekes på. Politikere og barnehagelærere kan ha ulike forventninger til hva barnehagens skal være, men hvordan takler barnehagen det når foreldre og barnehagelærere er uenige om hva barnehagen skal prioritere? Her burde problemstillinger som er egnet for en diskusjon på personalmøtet, vært tydeligere.

 

Som så mange andre fagbøker på barnehagefeltet omtales målgruppa for boka som både «studenter i barnehagelærerutdanningen, barnehagelærerutdannere samt ledelsen og personalet i barnehagene». Det er en vid målgruppe, med ulike behov, og derfor kan det være en fare for å gape for høyt når man skal prøve å tilfredsstille alle. Jeg opplever at denne boka går litt i den fellen. For eksempel har siste kapittel, «Å være leder – i spenningsfeltet mellom makt og tillit», lite relevans med tanke på bokas hovedtema, og kunne med fordel vært utelatt.

 

Til tross for disse innvendingene er min konklusjon at Foreldresamarbeid i barnehagen – Til barnets beste er en solid grunnbok om en viktig og utfordrende del av barnehagens arbeid, og dermed et godt tilskudd til barnehagens fagbibliotek.

 

Ingeborg Tveter Thoresen var rektor ved Høgskolen i Vestfold 1994-2000 og førstelektor samme sted fram til 2014. Hun har vært utdanningsdirektør i Buskerud og har bred erfaring fra utvalgsarbeid på barnehagefeltet.

Powered by Labrador CMS