– Barnehagelærerutdanningen er underfinansiert - Utdanningsnytt
Annonse

Hedda Eia Vestad er leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Foto: Pedagogstudentene.

– Barnehagelærerutdanningen er underfinansiert

Flere ville vært fornøyd med barnehagelærerutdanningen hvis utdanningen hadde fått mer penger, mener studentlederen i Utdanningsforbundet. Både studenter og lærere ved studiet sier at de ikke er fornøyd.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Lærere på barnehagelærerutdanningen er minst fornøyd med studiet, ifølge en undersøkelse gjort av NOKUT. Undersøkelsen har blitt gjennomført blant undervisere på bachelor- og masternivå blant 37 av landets universitet og høyskoler.

– Er dette noe som også gjenspeiler seg hos studentene på studie?

– Vi kjenner også til at mange barnehagelærerstudenter er mindre fornøyd med kvaliteten i studiet. Spesielt er de mindre fornøyd med undervisning og veiledning, slik det kom fram i Studiebarometeret i fjor, sier Hedda Eia Vestad, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, til Utdanning.

 

Manglende ressurser

– Hvis underviserne er misfornøyd, har du noen tanker om hva som bør gjøres?

– Vi tror kvalitetsutfordringene i barnehagelærerutdanningen er nært knyttet til utdanningens mangelfulle finansiering. Følgegruppa som har fulgt implementeringen av den nye barnehagelærerutdanningen, har nylig levert sin sluttrapport med krystallklare tilrådninger: Manglende ressurser i form av tid og penger har gjennomgående vært et hinder for kvaliteten i barnehagelærerutdanningen.

– Vi mener regjeringen bør ta tilbakemeldingene fra både underviserne, studentene og følgegruppa på alvor og sørge for at barnehagelærerutdanningen blir finansiert og prioritert på lik linje med grunnskolelærerutdanningen.

 

Svake forkunnskaper

I NOKUT-undersøkelsen kommer det frem at underviserne på medisin, odontologi, farmasi, rettsvitenskap og arkitektur er mest fornøyd med studentenes forkunnskaper, og melder at de møter små nivåforskjeller i studentgruppen.

I motsatt ende er barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, samt sosialfag, der underviserne i størst grad rapporterer om svake forkunnskaper blant studentene og store nivåforskjeller i studentgruppene.

– Svake forkunnskaper blant lærerstudenter. Hvorfor er det sånn?

– For det første har grunnskolelærerstudentene flest gode forkunnskaper i form av gode snitt fra videregående opplæring, på ca. 43 skolepoeng, sier studentlederen.

– Det kan kanskje være behov for at underviserne avstemmer forventningene og at man graver dypere i hva slags forkunnskaper de savner. Det gjenspeiles heller ikke i karakterene de gir til studentene. På grunnskolelærerutdanningen får ca. 70 prosent karakteren C eller bedre.

– Pedagogstudentene mener også det er viktig at både studentene på barnehagelærer-, grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanningen bør ha jevne og gode forkunnskaper før de starter på studiet. Derfor mener vi det bør være krav om 40 skolepoeng for opptak til disse utdanningene. Vi mener det vil sikre brede og gode allmennkunnskaper som speiler skolens og barnehagens bredde og mangfold, sier hun.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!