Annonse

Lærere landet rundt har delt sine tanker med lektor Anne Grønlie etter å ha lest hennes fortvilte Facebook-post. Foto: Marianne Ruud.

Fikk meldinger fra lærere som ikke tør ytre seg: – Dette er alvorlig

Etter at lektor Anne Grønlie la ut innlegget «Nå er jeg skikkelig lei,» har hun fått over 100 meldinger på sms, messenger og e-post direkte til seg. Mange skriver at de ikke tør ytre seg kritisk offentlig.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Hva har gjort mest inntrykk på deg, i etterkant av at du postet innlegget?

– Uten tvil alle meldingene som er kommet til meg personlig fra lærere som er dypt fortvilet over arbeidssituasjonen sin, men som ikke våger å si fra offentlig.

Etter fredagsgufset la jeg ut denne meldingen: «Jeg har fått nesten 100 personlige meldinger på Mail, SMS og Messenger. Det er lærere som ikke tør å ytre seg offentlig. De frykter for jobb og karrière. De fleste er folk jeg ikke aner hvem er, men som trenger noen å snakke med. Folkens: dette er alvorlig!»

– Meldingene kommer fra hele landet, fra menn og kvinner, de aller fleste fra yngre kvinner.

 

Mange reaksjoner

Her er noen av reaksjonene som har kommet direkte til Grønlie:

«- Jeg føler at jeg holder på å klikke av alt presset ovenfra. Jeg skjønner ikke at de ikke forstår hvor mye mer det er å gjøre når elevene er blitt så sårbare. Det er akkurat som om lederne har flyttet til en annen planet.»

«- Jeg sender dette til deg personlig fordi ledelsen på skolen min mener jeg er gal når jeg påpeker at skolen er ødeleggende for elever.»

«- Jeg vil være lærer, men jeg vil være med på å gi dem noe som er godt, som bygger dem opp, ikke som bryter dem ned.»

«- Da jeg tok opp disse tingene med min leder opplevde jeg så mye negativt i ettertid at jeg nå har vært sykmeldt siden februar. (Jeg har aldri vært sykmeldt i de 30 årene jeg har jobbet).»

 «- Hadde jeg vært tryggere på jobben min skulle jeg sagt fra mer åpent. Men jeg trenger gode referanser for å komme meg vekk fra skolen. Veldig bra at du sier fra.»

«- Det du beskriver er bare toppen av isfjellet! Ønsket å svare åpent, men tør ikke. Jeg har prøvd å ta opp disse tingene på egen skole, og ble da direkte truet.»

«- Jeg må svare deg personlig. At du sier fra gir meg håpet tilbake. (....) Dette var bare et stort gufs fra meg. Fordi jeg ikke tør å ta det opp......dessverre.»

«. vil tro du har fått mye støtte til «Jeg er skikkelig lei». Her kommer en til som er temmelig lei av det samme, men som dessverre nok har resignert og teller ned mot pensjonisttilværelsen (!). Du har så rett i det du skriver, håper bare flere kaster seg på, og at de ansvarlige gjør mer enn å lytte.»

«- Det er dilemmaet: Jeg har verdens mest meningsfylte yrke. Og jeg ville ikke byttet det bort. Men hvis/når jeg møter unge som sier de vil bli lærere, og som «har det i seg», så tenker jeg ikke lenger: Så flott! I stedet opplever jeg en aldri så liten indre strid, i det jeg får lyst til å oppmuntre vedkommende til å bli lærer for skolens skyld, men fraråde det for hans egen skyld.»

«Dette dilemmaet skyldes ikke elevene, foreldre, fag eller kollegaer. Det er de inspirerende utfordringene, som gjør at jeg gleder meg til jobben, og som gjør at jeg anser meg som privilegert i yrket mitt. Nei, det skyldes ene og alene at politikere, byråkrater og skoleforskere (fra denne eller motsatt side av jordkloden) herjer med skolen, og har gjort det i omtrent ti år nå. Det må ta slutt. Takk for ditt bidrag!»

Noen av reaksjonene som kom etter at Anne Grønlie la ut sitt innlegg.
FOTO:

 

Assisterende rektor kan forstå frustrasjonen

– Selv om jeg ikke er enig med Anne Grønlie i alt hun skriver i innlegget sitt, så forsvarer jeg selvsagt retten hun har til å ytre seg, sier Petter Holvik, assisterende rektor ved Drammen videregående skole.

– Forstår du hennes frustrasjon over hvordan lærerne til tider kan føle seg tynget av styring og kontroll?

– Ja, jeg skjønner at det av og til kan føles overveldende å finne tid til alle de oppgavene lærerne er pålagt å gjøre, særlig knyttet til vurdering og eksamen. Jeg skjønner også at tidspresset kan være frustrerende for lærere som skal følge opp hver enkelt elev. Samtidig har skolen forpliktelser på seg til å drive utviklingsarbeid, og til å gjennomføre endringer, noe både lærerne og ledelsen må følge opp, sier Holvik.

– Myndighetene har satt ned flere såkalte «tidstyvutvalg» for å rydde i byråkratiet. Men i stedet for at det ryddes, mener lærerne at stadig mer blir tatt inn uten at noe blir tatt ut?

– Jeg har forståelse for at lærere kan oppleve det som at mer blir tatt inn og lite ut. Derfor er vi nå spente på hva som ligger i den fagfornyelsen politikerne og myndighetene har satt i gang. Utdanningsdirektoratet har allerede fått mange innspill og tilbakemeldinger på de såkalte kjerneelementene i fag. Men arbeidet med disse og med nye læreplaner vil ta tid og det er selvsagt ikke enighet blant lærere om hva som bør vektlegges. Derfor stiller jeg meg foreløpig avventende til om prosessen vil lede til opprydning i byråkratiet og mindre tidspress, sier Holvik.

– KS og lærerorganisasjonene er samtidig i gang med arbeidstidsforhandlingene igjen. Vil resultatet av disse forhandlingene kunne bidra til å rydde opp?

– Det gjenstår å se, sier Holvik.

 

Holvik forsvarer lærernes rett til å ytre seg kritisk

– Mange av dem som har kommentert Grønlies innlegg sier at hun er modig, og at de selv ikke tør å ytre seg kritisk. Er det takhøyde nok på Drammen videregående skole til å kunne ytre sin frustrasjon, slik Grønlie har gjort?

– Ja, det mener jeg at det er. Jeg forsvarer i alle fall lærernes rett til å ytre seg kritisk slik Anne Grønlie har gjort.

– Er du enig i at Grønlie har satt i gang en viktig debatt med innlegget hun skrev?

– Skal man dømme etter den responsen hun har fått, så har hun åpenbart gjort det, sier han.

– Lærere vil gjerne ha tilbake autonomien i klasserommet. Hva tenker om det?

– Jeg skjønner at lærere noen ganger kan oppleve at det blir for mye detaljstyring. Jeg synes det er viktig at lærerne opplever å være autonome slik at de kan stå for det de selv gjør, bruke sitt eget profesjonelle skjønn, sitt eget engasjement og sine egne sterke sider som pedagoger. Men lærere er selvfølgelig nødt til å gjøre de oppgavene de er pålagt og være en del av fellesskapet. Det begrenser selvsagt autonomien. Men den debatten Anne Grønlie har satt i gang handler, sånn jeg ser det, om å finne en god balansegang. Det er en viktig debatt, sier Holvik.

Utdanningsforbundets Thom Jambak mener det gjør inntrykk å lese lektorens Facebook-innlegg.
FOTO: Marianne Ruud

 

– Det gjør ekstra sterkt inntrykk når det kommer fra en så erfaren lærer

Utdanning har også spurt Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, hva han mener om «fredagsgufset».

– Anne Grønlie setter ord på det jeg tror mange lærere i videregående skole mener om skolehverdagen. Hun beskriver konsekvensene av en skolepolitikk som er blitt ført i flere år, og som blir forfektet av så å si alle partiene på Stortinget. Det gjør ekstra sterkt inntrykk når det kommer fra en så erfaren lærer.

– Jeg mener hun har helt rett i at styring og kontroll, pålegg som kommer ovenfra og et stort press på vurdering tar en uforholdsmessig stor del av lærernes hverdag, sier Jambak og siterer forbundslederen.

– Steffen Handal har sagt at politikernes hånd strekker seg for langt inn i klasserommet, denne teksten er et godt eksempel på akkurat det.

– Hva tenker du om at så mange skriver til Anne Grønlie og forteller at de ikke tør ytre seg?

– Jeg håper flere lærere i videregående skole ytrer seg om sin opplevde hverdag slik som Anne Grønlie. Men jeg forstår også at det er vanskelig å ytre seg. Flere lærere jeg har snakket med sier de ikke vil si ifra på grunn av at de er redd for konsekvenser fra arbeidsgiver. Det er også et stort problem, fastslår Jambak.

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!