UDF krever at staten dekker videreutdanning

Kravet gjelder lærere som fram til i fjor var kvalifiserte til å undervise i norsk, engelsk, matematikk, samisk og norsk tegnspråk, men som ikke har nok studiepoeng i disse fagene etter de nye kompetansekravene. Saken har vært tatt opp i flere fylkeslag, blant andre Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Når arbeidsgiver krever ny kompetanse, er det vanligvis ikke tvil om hvem som har ansvaret for å dekke dette. Tror noen at bilmekanikerne selv må betale for å lære å reparere el-biler? I dette tilfellet er det staten som har kommet med tilbakevirkende krav, og da er det klart at staten må ta regninga, sa Steinar Strømsli, leder i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, i debatten på representantskapsmøtet i Hurdal i Akershus.

– Frivillig tvang

Tor Anders Råbu fra Vest-Agder syntes det er beklagelig at ordningen for videreutdanning av lærere, Kunnskap for kvalitet, har endra karakter fra frivillighet til frivillig tvang. Han ga også tilslutning til at lærere som er blitt direkte berørt av de nye kompetansekravene, skal få videreutdanningen de trenger dekka fullt og helt av staten.

– De som har vedtatt kravene, har ansvar for egne vedtak også finansielt, og må derfor ta regninga. Samtidig er det viktig å sikre tilbud om videreutdanning også i andre fag, da kan det være greit med et visst eget bidrag, sa Råbu.

I dag bidrar lærere ved at en del av studiene må skje på fritida.

Mer politikk enn juss

I en utredning av de juridiske sidene av saken konkluderte professor Eivind Smith med at staten ikke har juridisk plikt til å fullfinansiere den nødvendige videreutdanningen for disse lærerne. Likevel anbefalte han å følge opp saken politisk.

Også LO-forbundet Skolenes Landsforbund krever at staten fullfinansierer videreutdanningen for lærere i disse fagene.

Statssekretær Magnus Thue (H) svarer ikke direkte på Utdannings spørsmål om det vil være aktuelt å gå med på en fullfinansiering av etterutdanningstilbudet for berørte lærere, men skriver følgende i en e-post: «Ingen lærere blir pålagt å ta videreutdanning på grunn av kompetansekravene. Det er skoleeier – ikke den enkelte lærer – som skal oppfylle kravene. Det er viktig at skolene og kommunene bruker tiden godt, og sørger for at alle lærere som ønsker det får mulighet til å ta videreutdanning i god tid før overgangsperioden går ut i 2025».

Fortvilelse og tap

Rundt 33.000 lærere mista sin formelle undervisningskompetanse i norsk, engelsk, matematikk, samisk og norsk tegnspråk etter innføringen av kravene om 30 studiepoengs fordypning i disse fagene på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.

– Mange medlemmer gir uttrykk for at de er urolige, fortvilte, og at de har mista noe. De synes det er vanskelig å forstå hvorfor kravene fikk tilbakevirkende kraft, sa sentralstyremedlem Siri Skjæveland Lode i sin innledning til debatten.

Hun fortalte at hun selv også nå mangler formell undervisningskompetanse i fag som hun har undervist i siden 1985.

– Jeg er ikke imot å lære mer. Men jeg vil ha en klar plan fra arbeidsgiver og en lovendring i Stortinget som viser at jeg er kvalifisert inntil videre, sa hun.

Tilbud til alle og forpliktende planer

I vedtaket ber representantskapet i Utdanningsforbundet regjeringen om å legge fram et forslag til lovendring som slår fast at de berørte lærerne fortsatt er formelt kvalifiserte til å undervise i disse fagene fram til 2025, slik Stortinget vedtok. Omtrent samtidig som representantskapet behandla saken fredag, ble det kjent at regjeringen har lagt fram en proposisjon for Stortinget der dette forslaget blir lagt fram.

Representantskapet understreker også at alle berørte lærere må få tilbud om videreutdanning som opprettholder kvalifikasjonene til fortsatt undervisning, og at kommunene må lage forpliktende framdriftsplaner om dette.