Handal med tydelig beskjed til KUF-komiteen

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter.

Kravene fra leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, kom i dagens høring om stortingsmeldingen «Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet» (Meld. St. 28 (2015-2016)) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

«Melding med muligheter»

– I Utdanningsforbundet har vi kalt stortingsmelding 28 en «melding med muligheter». Sånn vi ser det, kan meldingen være kimen til en viktig kursjustering samtidig som vi bygger videre på det som fungerer bra i skolen i dag, sa Handal.

– Flere har fått øynene opp for at skolen skal gi elevene noe mer enn bare grunnleggende ferdigheter og kunnskap. Skal vi få til det, må vi ta det omfattende oppdraget som er nedfelt i formålsparagrafen og den generelle delen av læreplanen på alvor, sa Handal.

Skal vi lykkes med læring, må vi altså legge bedre til rette for både utdanning og danning, sa Handal, og uttrykte at han er glad for at han finner igjen disse tankene i stortingsmeldingen.

– Men dessverre hjelper det lite at kapteinen står på broa og peker ut en spennende kurs, dersom han samtidig ringer ned til maskinrommet og ber dem sette motoren i revers. Med det mener jeg at det også er signaler i denne meldingen som peker i motsatt retning – mot en snevrere og mer instrumentell skole der lærere har mindre handlingsrom, sier forbundslederen.

Å prioritere eksamensfagene

Han siktet spesielt til to tiltak.

– For det første: Forslaget om å gi kommunene mulighet til å omdisponere inntil 10 prosent av det lovpålagte minstetimetallet i et fag. For det andre tenker jeg på forslaget om å innføre obligatorisk eksamen i norsk, engelsk og matematikk i tiende klasse.

Han mener videre at kombinasjonen av disse forslagene kan gi en uheldig dynamikk der eksamenskarakterer brukes til å rangere kommuner og skoler, slik at skoleledere presses til å prioritere eksamensfagene på bekostning av andre fag, og lærere må prioritere de delene av faget som vektlegges ved skriftlig eksamen.

– Vær varsom med enkelttiltak

Handal pekte på at regjeringen ikke har fulgt opp Ludvigsen-utvalgets anbefaling om å utrede framtidige eksamensordninger.

– Vi lurer på hvorfor det haster sånn med å gjøre endringer at vi ikke kan ta oss tid til å skaffe oss et bedre kunnskapsgrunnlag, slik Ludvigsen-utvalget mente var nødvendig.

Handal minner også om en advarsel fra professor Peder Haug om at vi er i ferd med å skape en teoritung skole der 30 prosent av elevene ikke føler seg hjemme.

Handal ba også politikerne om å være varsomme med å innføre enkelttiltak som svekker lærerprofesjonens mulighet operasjonalisere.

– Man har overlatt for lite til skolenes folk. Det er en av hovedutfordringene, sa Handal.

– Dybdelæring er veien å gå

Audun Lysbakken (SV) sier til Utdanning at han deler Utdanningsforbundets bekymring for at 10 prosent av fag- og timefordelingen skal bestemmes på hver enkelt skole.

– Det blir da lett at skolene bruker enda mer tid på de fagene som måles i nasjonale prøver.

Han mener dybdelæring, mer vekt på danning og mindre mål- og detaljstyring av lærerne er riktig vei å gå.

– Forbausende mye av Ludvigsen-utvalgets anbefalinger er med i meldingen. Denne meldingen er en innrømmelse fra Høyre om at de i årevis har hatt et for smalt syn på læring og kunnskap.

Lysbakken mener det ikke er mulig å følge opp Ludvigsen-utvalgets anbefalinger uten at skolen blir tilført mer ressurser.

– Vi må ha en nasjonal norm for økt lærertetthet, og vi må utvide skoledagen i grunnskolen noe, blant annet for å få mer plass til praktisk-estetiske fag, sier han.